Regjeringen la 6. oktober fram sitt forslag til statsbudsjett for 2023. Legeforeningen har reagert på at budsjettforslaget vil føre til en tøff og krevende situasjon for helsetjenesten. Dette budskapet ble gjentatt til politikerne på Stortinget 17. oktober.
Kuttet i LIS1-stillinger må reverseres
Nils Kristian Klev omtalte regjeringens forslag om å fjerne 31 LIS1-stillinger som en katastrofe.
– Det var faglig enighet om behovet for 200 nye LIS1-stillinger. Vi var heldige og kom i mål da Stortinget i fjor vedtok å opprette 62 nye stillinger. At regjeringen nå foreslår å kutte halvparten av disse stillingene, er en katastrofe og et alvorlig løftebrudd, konstaterte Klev.
Legeforeningen oppfordret Stortinget til å reversere kuttet, og var krystallklar på at det er et stort behov for hver eneste LIS1-stilling.
– Det er behov for flere leger, og skal vi få flere spesialister trenger vi flere LIS1-stillinger, påpekte Klev.
Blodrødt for sykehusene
Det legges opp til et sykehusbudsjett der sykehusene ikke kompenseres for økte kostander. Dette vil føre til store kutt. Legeforeningen har vanskelig for å se hvordan sykehusene skal nå kravet om aktivitetsvekst, samtidig som det stilles strenge krav til effektiviseringstiltak og omstilling.
– Sykehusene har allerede i dag blodrøde tall. Det er foreslått en budsjettøkning som ikke vil gi handlingsrom. I tillegg kommer kravene til effektivisering og kutt, forklarte Klev.
Derfor er det viktig at de stramme budsjettrammene gjenspeiles i oppdragsdokumentene. Legeforeningen er særlig bekymret for signalene fra tillitsvalgte om at kompetanseutvikling vil bli en salderingspost. Klev gjorde komiteen oppmerksom på at utdanning av helsepersonell må skjermes for sparekutt.
– Medisinfaget er i rivende utvikling. Ansatte er helt nødt til å holde seg oppdatert på kunnskap for å gi god og effektiv pasientbehandling. Skal vi klare å beholde kvalifisert personell i den offentlige helsetjenesten, må vi gjøre det attraktivt å jobbe der.
Forutsetter at partene involveres
Legeforeningen er positive til at regjeringen foreslår å styrke fastlegeordningen med 690 millioner. Dette er ikke tilstrekkelig for å redde fastlegeordningen, men viser vilje til nødvendig prioritering. Men regjeringen foreslår endringer i ordningen som det er knyttet usikkerhet til. Det foreslås blant annet å innføre risikojustering av basistilskuddet og en avvikling av knekkpunkt for tilskuddet. Legeforeningen mener knekkpunkt må videreføres, og forutsetter at partene involveres i arbeidet med risikojustering.
– Det er helt avgjørende at legene involveres i dette arbeidet. Vi må unngå endringer som skaper usikkerhet og utrygghet. Vi ber om at Stortinget sørger for at partene involveres i videre utforming av risikojusteringsmodellen og at knekkpunktet beholdes, avsluttet Nils Kristian Klev.