Årets landsstyremøte i Bodø ble åpnet tirsdag formiddag med presidentens tale. Over 200 er påmeldt møtets første dag.
– Vi i denne sal representerer hjørnesteinen i helsetjenesten. Som leger er vi helt avgjørende for å sikre god behandling og likeverdige heletjenester til alle i vårt langstrakte land. Og derfor må rammevilkårene for å løse oppdraget være på plass. Som president er det min oppgave å kjempe for våre interesser, og jobbe for at hver enkelt lege har de betingelsene som skal til for å levere optimalt. Det er ikke lett, og det skal heller ikke være lett, innledet Rime.
Alltid i beredskap
Hun pekte på at helsetjenesten er en beredskapsorganisasjon. Leger har plikt til å bidra og er i beredskap hele tiden. Kollektivt og alene.
– I ethvert samfunn er det aldri et spørsmål om krisen inntreffer, men når den inntreffer. Krigen i Ukraina aktualiserer dette. Kollegaene våre i Ukraina har en helt annen hverdag. Når pasientsamtalen avbrytes fordi de må flykte til bomberom, når strømmen går under en operasjon, eller når pasienter skal fraktes under missilangrep. Dette er ikke bare fjern historiefortelling. Det skjer nå, påminnet legepresidenten.
Rime fremhevet bidraget til norske leger i Ukraina, enten gjennom Forsvaret eller hjelpeorganisasjoner. Deres innsats blir lagt merke til internasjonalt. Samtidig advarte hun norske myndigheter.
– Ingen vet hva som blir vår neste store utfordring. Derfor er forebygging og forberedelser til kriser avgjørende for å kunne håndtere dem når de kommer. Men dessverre blir nødvendigheten av god beredskap fort glemt når en krise er over. Det skjedde under svineinfluensaen, og det skjedde sist under koronapandemien. Nå må myndighetene lære av tidligere feil.
Homo economicus vs. homo medicus
Primær- og spesialisthelsetjenesten er gjensidig avhengig av hverandre og må ses i sammenheng.
Uten en velfungerende fastlegeordning, øker presset på sykehusene. Uten tilstrekkelig kapasitet i sykehusene, øker presset på fastlegene. Derfor er det også vesentlig hvordan sykehusene planlegges, bygges og driftes.
– Her pendler vi mellom to verdener. Modellenes verden og virkeligheten. I modellenes verden lever arten homo economicus. De antar at virkeligheten blir som modellene deres. Ikke at modellene må tilpasses virkeligheten. Konsekvensene av dette ser vi på Ahus, på Kalnes og i Kirkenes. Og vi frykter at også andre planlagte bygg ikke er tilpasset oppgavene de skal løse. Hva sier så arten homo medicus om virkeligheten? De sier at sykehusene bygges for små. De sier at vi må slutte å spinke og spare på hver kvadratmeter. Det er dårlig økonomi, dårlig for de ansatte, og ikke minst dårlig for pasientene. Det er på høy tid å lytte til hva legene bringer inn i byggeprosjektene, slo Rime fast.
For alle leger, hele livet
Legeforeningen er Norges største medisinske fellesskap. Foreningen runder snart 40 000 medlemmer, har over 5 300 ulike verv og organiserer rundt 95 prosent av de yrkesaktive legene i landet. Dette er helt unikt i en situasjon hvor organisasjonsgraden ellers i samfunnet er langt lavere – og fallende, både nasjonalt og internasjonalt.
– Helsetjenesten er i en krevende tid, noe mange leger føler på hver dag. Nettopp da er det godt å vite at vi har gode kolleger i ryggen, og at vi er en del av et større fellesskap. I Legeforeningen tar vi nemlig vare på hverandre gjennom hele yrkeslivet. Og da mener jeg hele, fra student til pensjonist. For oppdraget vårt stort og viktig. Vi bindes sammen av felles faglig identitet og stolthet. For vi er foreningen for alle leger, hele livet, konstaterte Anne-Karin Rime.