Det er strevsomt å være i gang allerede nå, men det må til. For skal man få til et ansikt-til-ansiktsmøte med medisinstudenten Oline Sæther, nyslått leder for Norsk studentorganisasjon (NSO) og 260 000 studenter, må man stå opp tidlig. 07:45 og 45 minutter frem i tid, det var vinduet denne fredagen. Kalenderen hennes er allerede brutalt smekkfull. Politikken fyller hele dagen, og mer.
– Min første tanke om å bli lege, kom da jeg var fem år gammel. Jeg ble bitt av en hoggorm, lå på sykehus i tolv dager og holdt på å dø. Jeg havnet i Tidsskriftet som case! erindrer Sæther.
Anbefaler mindre ærefrykt
Den dramatiske inngangen til tross. Det var miksen av realfag og utsikten til mye mellommenneskelig kontakt som gjorde at loddet landet på medisinen. Sæther er tydelig på at det blir medisinstudier ved Universitetet i Oslo igjen neste høst, etter nesten tre år i permisjon for å tale studentenes sak på ulike nivåer som tillitsvalgt.
– Jeg har jo fullført 3,5 år av utdannelsen, og vil ikke gi fra meg de unike mulighetene og opplevelsene som studiet gir meg. Tilhørigheten til mine nærmeste venner, som har blitt leger mens jeg har gjort andre ting, er også en viktig motivasjonsfaktor for å bli ferdig, forklarer hun.
Og det beste tipset til vordene medisinstudenter?
– Vis mindre ærefrykt for studiet. Møt det med nysgjerrighet, men senk skuldrene og ha realistiske forventninger til deg selv. Det tror jeg vil skape en bedre studenttilværelse og mer glede av å være student.
Lettengasjert leder
Jeg har bare pratet med Sæther i noen minutter. Men det danner seg likevel et tydelig bilde her i sommersolen på Bislett. Dette er en svært engasjert og målrettet person. En som ikke skyr ansvar, men søker det. En som vil gå foran og ordne opp. Hvorfor påtar hun seg hyppig nye verv og krevende oppgaver, som nå å bli NSO-leder?
Svaret er enkelt, forteller Sæther:
– Fordi det føles viktig!
I det hele tatt er det å påta seg mer ansvar og jobb noe som nærmest er hardkodet inn i den unge lederen.
– Når noen spør «Er det noen som kunne tenke seg å bidra inn i dette?», så skyter jeg, ofte helt på autopilot, hånden i været. Det er gøy å engasjere seg og man får være med på mye spennende. Jeg kan ikke se for meg å slutte å rekke opp hånden og engasjere meg, noen gang, beretter organisasjonslederen.
Hun klarte dog å holde hånden nede det første året av medisinstudiet, men så gikk det ikke lenger. Hånden ble firt opp og Sæther var i gang som studentpolitiker. Spol frem til 2023, og hun klar for sin største oppgave til nå: å være fremste talsperson for 260 000 studenters interesser. Et solid opprykk, rent omfangsmessig, fra å være leder for Studentparlamentet ved UiO. Hva tror hun blir den største overgangen, når hun nå skal lede hele studentmassen?
– Å huske på at ikke alle studerer ved UiO, og at andre utdanningsinstitusjoner ikke er som UiO. Det å forstå hvilke problemstillinger studenter ved andre studiesteder står i, det blir en overgang.
Energisk og nysgjerrig. Skal vi tro studentlederen er dette den mest eksakte beskrivelsen av henne som person. Det kommer godt med når hun nå kommer til å måtte prate med, og forsøke å forstå, et bredt spekter av personer og interessenter.
– Jeg liker å prate med folk. Så jeg ser frem til å møte studenter, tillitsvalgte fra studiesteder og politikere over hele landet.
Kampen om kronene
Den store kampsaken for Sæther det neste året vil være studentøkonomi. Da spesielt at studiestøtten skal knyttes til 1,5 G av grunnbeløpet i folketrygden. En sak hun har stor tro på at hun og hennes studentpolitikerkollegaer skal få gjennomslag for.
– Det er den første saken jeg kommer til å prate om, og det som står øverst på agendaen. Det finnes mulighetsrom for å få til noe på dette, beretter Sæther.
Den omtalte kaffen begynner nå å virke. Og en klokkeklar sammenheng åpenbarer seg. Oline Sæther er en leder. En moderne leder. En som setter laget, og hva man kan oppnå som fellesskap, først.
– Det å lage gode systemer og planer, slik at teamet får maksimert sitt potensial – det er en viktig del av lederrollen for meg. Jeg blir gitt muligheten til å spille andre gode, det liker jeg.
– Jeg tror på det å finne ut av hva som driver de rundt meg, og så legge til rette for at de skal lykkes. Da er det enklere å stå i det som ikke er så gøy.
Har stått i mye
Sæther har rik erfaring temaer som ikke er klassisk «gøy»: Hard debatt om dekanmøter ved UiO skal foregå uten studenter til stede. Å erklære forskings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som «persona non grata» på campus. Og selvsagt: Et gigasøksmål mot UiO med basis i at omtrent 2000 studenter, over en periode på 20 år, kan feilaktig ha fått avslag på sine søknader om å få utdanning fra utlandet godkjent ved universitetet. Felles for disse oppslagene er at Sæther har vært i tett kontakt med stridens kjerne.
– Det som ikke synes når du ser disse sakene i media, er alle de gangene jeg har tatt en fot i bakken med teamet mitt og vurdert hva som er neste skritt. Er det riktig å ta dette skrittet? Og hvor høyt skal vi gå ut? Det ser kanskje ut som jeg går veldig med «hodet først» inn i disse sakene, men utspillene er alltid et resultat av arbeid og forankringer i teamet, forklarer den medievante lederen.
En sjakkspiller for livet
Det neste året er det politikk og atter politikk for Sæther. Den biten er avklart. Men hvis hun skuer i frem i horisonten. Hva frister etter at medisinsk embetseksamen er avlagt? Det er langt fra sikkert at hun kommer til å jobbe som lege.
– Det sies jo at medisinutdanningen er en grunnutdanning. Jeg kommer nok til å ta det bokstavelig. Man lærer så mye forskjellig, anvendelige ting på studiet. Jeg kommer til å bruke utdannelsen aktivt resten av livet, men kanskje ikke som lege. Politikk og mennesker, det er det jeg vil jobbe med.
Kaffen er drukket opp, og vi skal snart sette strek. Men et siste spørsmål koster vi nå på oss.
Hvis 2023-Oline skulle sende en lapp til fremtids-Oline, med et budskap hun ikke har lov til å glemme med tiden. Hva skal skulle det vært?
*Kort tenkepause*
– Husk at du spiller sjakk!
Øh....? Javel?
– Når man ønsker få til endringer, så må man tenke på det som et sjakkspill. Hvert enkelt trekk bør være så gjennomtenkt og godt som mulig. Men det er mange trekk i ett parti. Om man gjør noe dumt en gang, så er ikke konsekvensene så kritiske i den store sammenhengen. Det var en av foreleserne på medisinstudiet beskrev analogien for meg, og den har jeg brukt mye siden. Spesielt i tøffe stunder der jeg har vært tvil om jeg har handlet riktig, avslutter Sæther.
Når jeg nå vandrer nedover Pilestredet på min vei mot vakre Legenes hus, så tenker jeg over hvilken fascinerende person jeg akkurat har møtt: «Hun kommer jeg til å høre mye mer om fremover, det er nå helt sikkert».
Oline Sæther, hun kommer til å bli litt av en lege. Litt av en leder. Hel ved.