Legenes Hus er også i år Pride House under Oslo Pride. I fem dager blir det arrangert panelsamtaler, debatter, foredrag og workshops som setter skeiv kultur og politikk på agendaen. Og til tross for strålende sol ute, var det fullt av folk innendørs da Legeforeningens eget Pride-arrangement, "Hvordan har medisinen behandlet skeive?", gikk av stabelen mandag 24. juni.
I 2024 er det 50 år siden den første Pride-markeringen fant sted i Oslo. Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen, pekte på nettopp viktigheten av å lære av historien, da hun innledet arrangementet.
– Legeforeningen er en medlemsorganisasjon for leger, men vi er også en interesseorganisasjon som er opptatt av å bygge en god helsetjeneste – for absolutt alle. Dessverre vet vi at skeive ofte ikke har blitt møtt på en god måte i helsetjenesten, eller fått god nok medisinsk behandling, sa legepresidenten.
Diagnose frem til 1977
Bjørn André Widvey, rådgiver i Skeivt arkiv, var første taler ut. Han presenterte arkivet, som er det nasjonale dokumentasjonssenteret for skeiv historie i Norge. De har blant annet gjort en videointervjuserie med flere personer som gjennomlevde hiv- og aids-epidemien.
Deretter var det duket for en bolk om hvordan skeive har blitt behandlet i psykiatrien og psykologien. Frem til 1977 var homofili en psykiatrisk diagnose, og homofile måtte kjempe mot klinisk behandling for legningen sin. Dette ble adressert av Morten Selle, spesialist i psykiatri, og avdelingsoverlege ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Oslo universitetssykehus.
– Men det var ikke før i 1990 at diagnosen ble tatt ut av WHOs offisielle diagnosehåndbok, ICD-10, påpekte Selle.
Tidsvitne
En som har opplevd hvordan det er å bli klassifisert som syk på grunn av legningen sin, er Vigdis Bunkoldt, spesialist innen klinisk psykologi og en pioner i den norske homobevegelsen. Hun var første kvinnelige styremedlem av Det norske forbund av 1948, og ble i fjor tildelt Kongens fortjenestemedalje – blant annet for sitt virke som menneskerettighetsforkjemper.
– Jeg er en av de få som fortsatt kan være tidsvitne, og som har vært gjennom alt det Morten Selle snakket om, og mer. Dette var en situasjon som psykologisk sett var alvorlig for veldig mange, sa 88-åringen.
Bunkholdt fortalte at det var da hun begynte å studere psykologi og lærte om homoseksualitet, at hun også begynte å trekke det som stod i lærebøkene i tvil:
– Hvis det stod så dårlig til med meg, hvorfor hadde jeg det ikke verre?
Selv om verden har gått videre siden Vigdis Bunkholdt var ung, er ikke alt problemfritt i dag.
– For meg er det fortsatt et problem å møte helsevesenets heteronormativitet, påpekte hun.
Hiv-frykt blant helsepersonell
På 80- og 90-tallet preget hiv- og aids-epidemien Norge. Da det første sykdomstilfellet ble oppdaget i Norge i 1983, kjente man ikke årsaken til aids. Det førte til en enorm smittefrykt. Det gjaldt også helsepersonell.
Bernt Heger er infeksjonslege ved Ullevål sykehus, og jobbet med denne pasientgruppen i årene før det kom en effektiv behandling. Han holdt en innlegg der han fortalte om hvordan denne perioden var.
– På sykehuset hadde vi en dedikert avdeling til disse pasientene, men vi måtte kjempe for hver eneste undersøkelse. Til slutt opprettet vi en egen lab for prøvetagning på grunn av motstand fra de andre avdelingene, forklarte Heger.