Den 25. og 26. mars går eHelse 2025 av stabelen, en sentral møteplass for aktører innen helse, teknologi, forskning og politikk. Årets konferanse satte søkelys på hvordan digitale løsninger kan forbedre helsetjenesten, med spesielt fokus på europeisk samarbeid, dokumentasjonspraksis og pasientens legemiddelliste.
Et av hovedtemaene var European Health Data Space (EHDS), et initiativ for å sikre trygg og effektiv deling av pasientdata mellom europeiske land. EHDS har potensial til å styrke pasientsikkerheten og fremme forskning, men hvordan Norge skal tilpasse seg de nye kravene er fortsatt et åpent spørsmål.
Bekymringer rundt EHDS
President Anne-Karin Rime deltok i to sesjoner om EHDS. Den første stilte spørsmålet: «Vil helseforetakene og kommunene greie å tilpasse seg i tide?», etterfulgt av en debatt om konsekvensene av EHDS i Norge.
Rime understreket både i sitt innlegg og i debatten at EHDS innebærer både muligheter og utfordringer, men at Legeforeningen er bekymret for hvordan det vil påvirke helsepersonell.
– EHDS kan gi enkeltpersoner bedre kontroll over egne helsedata og muliggjøre mer forskning, innovasjon og beredskap. Samtidig vet vi ikke hvordan dette vil slå ut i den kliniske hverdagen. Det gir grunn til bekymring, understreket legepresidenten.
Hun pekte også på at et felles mål må være at EHDS bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og effektivitet i helsetjenesten. Balansen mellom tid brukt på å registrere data og tid brukt på pasienten må være riktig.
– Vi er alvorlig bekymret for hvordan prosjektet vil påvirke forvaltningen av helsetjenesten. En konsekvens kan bli at nye medisinske innovasjoner ikke kan tas i bruk fordi IT-standardene låser utviklingen på 2028-nivå. Det er essensielt at klinikerne involveres i gjennomføringen for å sikre at fagmedisinske vurderinger tas hensyn til, sa Rime.
Økonomiske utfordringer
Legeforeningen er også bekymret for de økonomiske konsekvensene. Per dags dato finnes det ingen klare estimater for hvordan kostnadene til nasjonal harmonisering av EHDS vil påvirke de allerede beregnede utgiftene for eksisterende e-helseløsninger.
– Slik vi leser forordningen, må mange av våre viktigste samhandlingsløsninger bygges om, helt ut i EPJ-systemene. Det blir dyrt. Norsk helsenett har laget en fireårsplan for 2024-2028 som skal gi mer forutsigbarhet om kostnader til nasjonale e-helseløsninger. Dette har Legeforeningen etterlyst. Men hva EHDS vil koste er høyst uklart. Vi mener at EHDS må fullfinansieres av EU eller staten, understreket Rime.
Hun avsluttet debatten med en tydelig oppfordring:
– Som i alt annet i helsetjenesten er det viktig å huske på en ting: Brukervennlighet er ikke luksus, men pasientsikkerhet.
I tillegg til Rime besto panelet av:
-
Rune Simensen, direktør for teknologi og digitalisering, Helse Sør-Øst
-
Bente Christensen, seniorrådgiver, Norsk Sykepleierforbund
-
Ellen Rønning-Arnesen, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
Ordstyrer var Stein Olav Skrøvseth.
eHelse 2025 arrangeres av Dataforeningen, Legeforeningen, Norsk Sykepleierforbunds faggruppe for e-helse og NorHIT. Konferansen går over to dager med to parallelle fagspor og plenumssesjoner. Deltakelse gir tellende timer til legers spesialisering og etterutdanning:
-
Allmennmedisin: 15 valgfrie kurspoeng til videre- og etterutdanningen
-
Andre spesialiteter: 15 timer som valgfritt kurs for leger i spesialisering og spesialisters etterutdanning.