Stortinget har til behandling Prop. 154 L om endringer i helsepersonelloven og pasientjournalloven, som regulerer helsepersonells taushetsplikt. Formålet med lovendringene er å legge til rette for bedre informasjonsdeling i helsetjenesten, til pasientenes beste.
Legeforeningen har støttet hovedintensjonen i arbeidet, men vært kritisk til enkelte forslag som kan få utilsiktede og problematiske konsekvenser i praksis. Dette gjelder særlig forslaget om ny § 21 bokstav c, som knytter taushetsplikten til hvordan helsehjelp kan gis utenfor et arbeidsforhold.
– Reglene om taushetsplikt må være utformet slik at de faktisk fungerer i praksis, sier Anne-Karin Rime.
Det er blant annet pekt på at bestemmelsen bygger på en logikk som ikke er tilpasset hvordan helsetjenesten fungerer i praksis, og som kan legge unødige hindringer for helsehjelp.
Legeforeningen har i tillegg vært kritisk til forslaget om å fjerne dagens generelle unntak for avidentifiserte opplysninger (§ 23 nr. 3), som i over 40 år har vært viktig for faglig samarbeid, opplæring og kvalitet i helsetjenesten.
Komiteinnstillingen viser at et flertall i helse- og omsorgskomiteen deler bekymringen for disse to lovendringene. Også Arbeiderpartiet og SV går i sine merknader langt i å bidra til å klargjøre problematiske sider ved forslagene slik de forelå i proposisjonen.
Legepresidenten understreker at merknader fra Stortinget ikke kan erstatte klar lovtekst.
– Det er positivt at komiteinnstillingen viser bred forståelse for innvendingene som er reist. Det er gledelig at det er flertall i komiteen for at verken § 21 bokstav c eller § 23 nr. 3 endres som foreslått av Regjeringen, avslutter Anne-Karin Rime.
Lovforslaget skal stemmes over i Stortinget på nyåret.