President Anne-Karin Rime ønsket forsamlingen velkommen.
– Legeforeningen er en forening for alle leger, hele livet. Dere som sitter her i dag representerer våre tre akser: Yrkesforeninger, fagmedisinske foreninger og lokalforeninger. Men noen av dere representerer andre deler av vår mangfoldige forening. For eksempel spesialforeningene våre, Norsk medisinstudentforening og flere råd og utvalg som IT-utvalget og menneskerettighetsutvalget. Samlet sitter vi på en enorm mengde kunnskap og kompetanse, konstaterte presidenten.
Videre snakket Rime om det som ligger foran oss.
– Å spå om fremtiden er vanskelig. I august i fjor la finansminister Trygve Slagsvold Vedum frem perspektivmeldingen 2024. Perspektivmeldingen er en stortingsmelding som hvert fjerde år drøfter viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og samfunn de neste 50 årene. Den sier at Norge vil mangle 180 000 årsverk i helse- og omsorgssektoren innen 2060. Selv om dette er en nedgang fra forrige perspektivmelding, er tallet likevel urovekkende høyt.
Viktigheten av god beredskap
Rime understrekte at vi derfor må stille spørsmålet om hvordan vi skal møte det økende forventningsgapet mellom behov og ønsker og den reelle kapasiteten i helsetjenesten.
– Medisinsk forskning, nye medisiner og nye behandlingsmuligheter gjør at vi lever lenger og med et mer komplekst sykdomsbilde. Men dette øker både etterspørselen etter helsetjenester, og forventninger til hva helsetjenesten skal levere på. Hva gjør vi leger hvis vi vet at det finnes en behandling som pasienten må betale for selv? Skal vi informere om det, eller ikke?
Presidenten brukte også mye tid på å snakke om viktigheten av beredskap og at helsetjenesten er en essensiell del av Norges totalberedskap.
– Totalberedskapsmeldingen, som nylig ble lagt frem, beskriver høye ambisjoner for Norges totalberedskap, men er dessverre lite konkret om helse. Vi har understreket overfor myndighetene at det er helsetjenestenes grunnberedskap som må videreutvikles for å kunne ivareta og verne liv og helse, også under større kriser og krig, påpekte Rime.
Må se på styringsmodellen
Også helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre pekte på viktigheten av god beredskap da han besøkte ledersamlingen. Han understreket samtidig at han var imponert over legene.
– Dere har profesjonalitet på alle nivåer, er løsningsorienterte og kunnskapsrike, med et bankende hjerte for helsetjenesten og respekt for samfunnsoppdraget, sa Vestre.
Vestre understreket betydningen av å lytte til fagfolkene, og hvorfor det er viktig å organisere en mer sammenhengende helsetjeneste.
– Jeg er usikker på om vi har den beste styringsmodellen i helsetjenesten i dag. Og da mener jeg tiden er inne for å se på helseforetaksmodellen, forklarte Vestre til forsamlingen.
God dialog viktig i sykmeldingsarbeidet
Samlingen ble avsluttet med en panelsamtale om sykmelding og sykefraværsoppfølging. Ordstyrer var Ståle Sagabråten, leder av Legeforeningens fagstyre. Paneldeltakerne var Kjartan Olafsson, styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin, Laila Torp, leder i Norsk arbeidsmedisinsk forening, Per-Henrik Randsborg, leder i Norsk ortopedisk forening og Marit Hermansen, sjefslege i NAV.
Marit Hermansen innledet med å reflektere rundt det norske systemet for sykefraværsoppfølging og sammenlikningen med andre land.
– Jeg er bekymret for økningen i sykefraværet, sa Hermansen.
Hun understreket samtidig viktigheten av den gode dialogen mellom NAV, arbeidsgiver og arbeidstaker.
– Vi ser at de som får til dette også er ekstra gode på å jobbe med tillitsvalgte.
Kjartan Olafsson var tydelig på at fastleger aldri bør kaste pasientene under bussen.
– Vi kjenner pasientene våre og må foreta individuelle vurderinger i hver enkelt sak, fremhevet han.
I etterkant av panelsamtalen var det var en svært engasjert forsamling som diskuterte sykmelding og sykefravær.