Fagstyret besluttet å sette saken på dagsordenen etter å ha slått sammen flere innkomne forslag. Bakgrunnen for fagsaken er et ønske om å løfte diskusjonen om hvordan de fagmedisinske foreningene kan opprettholde og styrke sin rolle i en tid preget av endringer i helsetjenesten, medisinsk utvikling og legers arbeidshverdag. Målet er å se fremover og diskutere ønsket retning og rolle for foreningene i et 2040-perspektiv.
Som innledning til temaet ble det holdt digitalt innlegg fra Lotte Engell-Nørregård fra LVS, Danmark. Hun holdt en presentasjon om organiseringen av de fagmedisinske foreningene i Danmark, hvor LVS er en paraplyorganisasjon for de legevidenskabelige selskaber som er uavhengig av yrkesforeningen DADL.
– De fagmedisinske foreningene er relevante for opprettholdelse og styrkingen av legerollen og legesamholdet i fellesskap gir god fagutvikling, understreket Engell-Nørregård.
I tillegg holdt professor i sosiologi ved UiO, Lars Kjekshus, et innlegg om hvordan man kan sikre ekstern relevans i en ny tid. Han tok opp ulike former for påvirkningsmuligheter og Legeforeningens dilemmaer:
– Legeforeningen har alltid vært i en særstilling ved at de både er en tillitsvalgtorganisasjon og en fagmedisinsk spesialistorganisasjon, noe særlig de fagmedisinske foreningene representerer. Skal fag og forening skille lag?
Gruppediskusjon
Etter innleggene skulle deltakerne i grupper drøfte hva som gjør foreningene relevante i dag, og hva som må til for at de fortsatt er det om 15 år. Diskusjonen skulle ta for seg både intern og ekstern relevans:
Intern relevans handler om hva som skal til for at foreningene fortsatt er attraktive for leger som ønsker å engasjere seg i fagutvikling, forskning og spesialistutdanning.
Ekstern relevans dreier seg om hvordan foreningene kan være tydelige og innflytelsesrike stemmer i samfunnsdebatten, i dialog med myndigheter og helseledelse, og bidra til bedre helseopplysning og økt helsekompetanse i befolkningen.
Innspill til veien videre
Etter gruppediskusjonen presenterte to utvalgte grupper sine refleksjoner i plenum.
Lars Lien, leder i Norsk psykiatrisk forening, presenterte noen innspill fra sin gruppe:
– Vi må jobbe mer politisk, direkte mot politikere og partier, men også myndighetene. Som fagakse må vi bli relevante for alle våre medlemmer å få engasjement som vi også kan ta til myndighetene. De yngre medlemmene må bli mer interessert i faget og ikke bare fagforeningssaker. Noe av det som er viktig er å tilrettelegge for at det er tid til det, kanskje ikke bare i fritiden, men eventuelt få fritak i arbeidstiden. For dette er viktig for faget, pasienten og hele behandlingen. Legeforeningen kan bidra mer i den praktiske organisasjonshåndteringen for foreningene.
Joachim Frost, leder for Norsk forening for klinisk farmakologi, presenterte noen poeng fra sin gruppe:
– Det er viktig med faglig autonomi. Vi som leger opplever kanskje tydeligere et press og ikke samme handlingsrom til å være faglig autonom. Dette kan de fagmedisinske foreningene styrke. Vi må rekruttere fra LIS – for mange er det først når du blir inkludert og rekruttert inn at gnisten for faget blir tent. Og det må vi tilrettelegge for, og kanskje sørge for at det engasjementet kan skje innenfor normal arbeidshverdag. Vi må jobbe sammen med andre tilgrensende fag, sammen står vi sterkere når vi samarbeider mellom foreningene. Vi må tørre å være mer synlig og vise oss frem. Kanskje ha en kommunikasjonsansvarlig i fagstyrene våre, tørre å være litt offensiv.
Fagstyret tar med innspillene til Legeforeningens fremtidige arbeidsprogram.