Denne uken er det også fem år siden pandemien traff Norge og vi måtte stenge ned, blant annet for å sikre kapasiteten i helsetjenesten.
– Vi var for dårlig forberedt den gang, til tross for en rekke advarsler, og vi er fortsatt ikke godt nok rustet til å møte neste krise. Regjeringen må derfor ta innover seg at «God beredskap koster, men dårlig beredskap koster mer», slår Rime fast.
Helsetjenesten har vært underfinansiert over lang tid. Mangel på helsepersonell, lange ventetider, stramme sykehusbudsjetter og feilslåtte digitaliseringsprosjekter er blant utfordringene Legeforeningen har pekt på over tid. I tillegg kommer den økte sikkerhetspolitiske usikkerheten i verden, som også må få betydning for helsetjenesten.
Legeforeningen mener derfor at det er helt nødvendig at regjeringen setter befolkningens helse og trygghet øverst på prioriteringslisten for statsbudsjettet 2026.
– En robust og velfungerende offentlig helsetjeneste, inkludert en bedre helseberedskap, er avgjørende for å møte befolkningens behov, og sikre høy kvalitet på tjenestene som leveres. Her må det et krafttak til, påpeker Rime.
Helsetjenesten er avgjørende for totalforsvaret
Den urolige situasjonen verden står i, understreker det akutte behovet for en sterk og robust helseberedskap. Langtidsplanen for Forsvaret slår også fast at Sanitetstjenesten i Forsvaret skal styrkes gjennom samarbeid med den sivile helsetjenesten.
– Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa viser med all tydelighet at helseberedskap er en del av totalforsvaret. Vi har en helsetjeneste i aktiv beredskap 24/7, som må kunne håndtere alt fra lokale ulykker til større kriser som pandemier og sikkerhetspolitiske hendelser. Det krever en styrking av intensivkapasiteten, bedre sivilt-militært samarbeid og forutsigbar finansiering. Uten dette risikerer vi at både befolkningens trygghet og den nasjonale beredskapen svekkes, påpeker Rime.
Legeforeningen krever at regjeringen:
- Legger fram en nasjonal opptrappingsplan for intensivkapasiteten i sykehusene
- Utarbeider nasjonale beredskapsplaner som inkluderer delplaner for sivilt-militært samarbeid.
- Legger bedre til rette for tverrsektorielle beredskapsøvelser på alle nivåer, fra taktisk til strategisk.
- Etablerer faste samarbeidsfora mellom Forsvaret og den sivile helsetjenesten.
- Oppretter flere delte stillinger mellom sivil og militær sektor.
- Fjerner unødvendige barrierer for informasjonsdeling mellom helse og forsvar.
Det må også satses på internasjonalt samarbeid, inkludert tettere tilknytning til EUs helseunion, for å sikre forsyningssikkerhet og motstandsdyktighet i krisesituasjoner.
Sykehusene trenger bedre økonomiske rammer
Sykehusene har vært under et sterkt effektiviseringspress siden 2008. Dette har ført til et betydelig økonomisk etterslep, utsatte investeringer og krevende arbeidsforhold for de ansatte.
Det er derfor avgjørende med forutsigbare budsjetter fra årets start. Størrelsen på bevilgningene til spesialisthelsetjenesten må både ta høyde for et kortsiktig behov for å øke aktivitetsveksten for å ta unna ventelister, og behovet for langsiktige omstillings- og investeringstiltak.
For å sikre bedre pasientbehandling og arbeidsvilkår krever Legeforeningen blant annet:
- Økte basisbevilgninger til de regionale helseforetakene utover demografisk vekst.
- At sykehusene får dekket sine reelle kostnader og skjermes for effektiviseringskutt.
- Forutsigbare sykehusbudsjetter for å unngå innstrammingstiltak som rammer pasientene.
- Styrking av avtalespesialistordningen for bedre utnyttelse av privat kapasitet.
Fastlegeordningen og legevakt under press
Til tross for en positiv utvikling i rekrutteringen av nye fastleger, er fortsatt 165 000 innbyggere uten fast lege. Legeforeningen ber regjeringen sikre rekruttering og stabilisering av ordningen gjennom økte midler og mer forutsigbar finansiering.
Legevaktene sliter også med stor arbeidsbelastning og behov for bedre finansiering. Legeforeningen ber regjeringen derfor om å styrke tilskuddsordningene og sikre at legevaktsleger ikke står alene på vakt.