Regjeringen la torsdag 15. mai frem sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett – uten å ta tak i den krevende økonomiske situasjonen sykehusene står i. Det vitner om en manglende forståelse for utfordringene helsetjenesten står overfor.
Legeforeningen anerkjenner at regjeringen flere ganger har bevilget ekstramidler til sykehusene på slutten av året, men advarer mot denne praksisen.
– Det er positivt at regjeringen griper inn når det trengs, men det kan ikke bli normalen. Sykehusene trenger forutsigbare økonomiske rammer fra årets start. Når midlene først kommer sent, må sykehusene i mellomtiden sette i verk kostnadskutt og tiltak som tapper organisasjonen for krefter – og som kanskje likevel reverseres når ekstramidler bevilges senere. Dette er blant de største tidstyvene sykehusene er utsatt for, understreker Rime.
Legeforeningen har lenge vært tydelige på at de offentlige sykehusene er under sterkt press. Helsepersonell rapporterer om økende arbeidsbelastning, og systemet preges av mange år med effektiviseringskrav og manglende investeringer:
– Over tid har helseforetakene havnet i en negativ spiral. Siden 2008 har sterke krav til effektivisering gitt begrenset økonomisk handlingsrom og utsatt nødvendige investeringer, samtidig som befolkningens behov og den medisinske utviklingen har økt kravene til tjenestene. Resultatet er et betydelig økonomisk etterslep, påpeker legepresidenten.
Situasjonen er særlig krevende for helseforetak som har investert i nye sykehusbygg:
– Flere sliter med å håndtere rente- og avdragskostnader. Økt bruk av driftskreditt forverrer situasjonen, og det går utover både pasientbehandling og arbeidsmiljø, sier hun.
Kritisk til midler til ny nettlegeordning
Legeforeningen er også kritisk til satsningen på en ny nettlegeordning. Midlene bør heller brukes til å styrke og videreutvikle dagens fastlegeordning.
– Vi har allerede vært tydelige på at vi er svært skeptiske til å bygge opp en nettlegetjeneste på utsiden av eksisterende ordning, og vi stiller oss kritiske til at regjeringen nå øker bevilgningene i revidert nasjonalbudsjett, sier Rime.
Fastlegeordningen og legevaktene må styrkes – ikke utvannes gjennom etableringen av en tredje, parallell struktur.
– Vi trenger ikke en ny digitale legetjeneste – vi bør i stedet forbedre digitaltilgjengelighet til fastlegene ved å bedre funksjonaliteten i dagens løsninger. Vi ønsker bedre tilgjengelighet, men det må gi faktisk helsegevinst. En løsning basert på «engangsleger» som ikke kjenner pasienten, svekker både kontinuitet og kvalitet, understreker hun.
Legeforeningen har nylig spilt inn flere konkrete forslag til myndighetene for å gjøre fastlegene mer digitalt tilgjengelige. Dette vil være en langt bedre bruk av ressurser enn å etablere en ny nettlegeordning.
– Det hjelper lite å kreve at alle fastleger skal tilbys timebestilling via Helsenorge om ikke funksjonaliteten og brukervennligheten forbedres. I dag kan legekontoret ha flere ledige timer enn det som er synlig på Helsenorge. Våre forslag er tiltak som faktisk styrker tilgjengeligheten og bygger videre på det systemet vi allerede har – med bedre oversikt, mer effektiv bruk av kapasitet og høyere pasientsikkerhet, avslutter president Anne-Karin Rime.