Helfo og Helseklage har stilt for detaljerte krav til dokumentasjon og dermed utfordret legens faglige vurderinger. Det slår retten fast i saken der fastlege Halvard Martin Aag, med advokatbistand fra Legeforeningen, saksøkte staten etter et tilbakebetalingskrav på 1,2 millioner kroner.
En stor del av saken gjaldt bruk av tidstakster ved konsultasjoner. Myndighetene mente at Aag ikke hadde dokumentert tidsbruken per pasient tilstrekkelig i refusjonskravene til Helfo. Aag og Legeforeningen har på sin side anført at dokumentasjonen er i tråd med vanlig og etablert praksis i fastlegeordningen. Retten har i det alt vesentlige gitt Aag medhold i disse vurderingene.
– Dette er en viktig dom. Retten tydeliggjør at Helfos kontroll må skje innenfor klare rettslige rammer, og at legers medisinske skjønn og faglige vurderinger ikke kan settes til side gjennom urimelig detaljerte dokumentasjonskrav. Det gir en nødvendig avklaring for fastleger over hele landet, sier president Anne-Karin Rime.
Saken ble ført av Legeforeningens egne advokater, Øyvind Anmarkrud og Andreas Hovland.
– Legeforeningen har jobbet lenge for å sikre legers rettssikkerhet i såkalte Helfo-saker. Etter vår oppfatning har Helfo og Helseklage hatt en for streng praksis i mange saker. Aags sak er et tydelig eksempel på dette. Vi er tilfredse med at retten i sine grundige premisser gir legen en større skjønnsmargin enn det forvaltningen har lagt til grunn, sier Øyvind Anmarkrud.
Legeforeningen har over lang tid advart mot manglende rettssikkerhet i Helfos kontrollvirksomhet. Etterkontroller gjennomføres ofte flere år etter at refusjonene er utbetalt, og kan resultere i store tilbakebetalingskrav og tap av refusjonsrett.
Manglende veiledning, korte svarfrister og lang behandlingstid i klagesaker forsterker belastningen for den enkelte lege. Legeforeningen håper dommen kan bidra til endringer i hvordan kontrollene gjennomføres.
– Det må være bedre samsvar mellom eventuelle feil og reaksjoner. Legeyrket har mennesker i sentrum, og menneskers liv lar seg sjelden redusere til skjemaer og stoppeklokker. Hvordan vi møter hver enkelt pasient, legger grunnlaget for videre behandling. Ingen er tjent med en helsetjeneste der leger først og fremst må se på klokka, sier leder i Allmennlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul før han legger til:
– Journalen skal først og fremst være et nyttig arbeidsverktøy for legene og andre klinikere når vi behandler mennesker. Dokumentasjon for tilsynsmyndighetene er en sekundær funksjon, som må tilpasses klinisk praksis hvor vi er presset på tid.
For Aag har saken vært en stor belastning over lang tid.
– Jeg er lettet og takknemlig for at retten har sett saken slik den faktisk er. Prosessen har vært krevende, og jeg håper dommen kan bidra til større trygghet og forutsigbarhet for fastleger som gjør jobben sin i tråd med fag og regelverk, sier Halvard Martin Aag.