Statsbudsjettet 2026: Advarer mot svekket helsetilbud i kommunene

– Med regjeringens forslag til neste års statsbudsjett vil kommunene verken være i stand til å videreutvikle eller opprettholde alle lovpålagte helse- og omsorgstjenester, sier leder for Allmenlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul i forbindelse med budsjetthøringen denne uken.
Leder for Allmenlegeforeningen, Hans-Christian Myklestul foran stortingets-logovegg. Han har kortklippet, lyst hår, firkantede briller med sort innfatning, har på seg sort dressjakke og hvit skjorte.
HELHET: - Helseprofilen i budsjettet må leses som en helhet, og her er kommunalkomiteen spesielt viktig, mener Hans-Christian Myklestul. Foto: Legeforeningen / Elin Lothe Haga

I statsbudsjettet 2026 foreslår regjeringen å øke kommunesektorens frie inntekter med 4,2 milliarder kroner. Dette dekker i hovedsak demografisk justering, pris- og lønnsvekst. 

– Vi har allerede påpekt for kollegene deres i helse-omsorgskomiteen at helheten i dette budsjettforslaget er for svakt. Helseprofilen i budsjettet må leses som en helhet, og her er kommunalkomiteen spesielt viktig, innledet Hans-Christian Myklestul med å si under mandagens høring i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Fire mennesker sitter bak en benk med mikrofoner på.
UNDERFINANSIERT: – Fastlegene håndterer de aller fleste pasienter selv, som er medisinsk riktig og samfunnsøkonomisk fornuftig. Samtidig er fastlegeordningen underfinansiert, sa Myklestul under høringen. Foto: Legeforeningen / Elin Lothe Haga

Sterkere fastlegeordning

En betydelig andel av all aktivitet i helsetjenesten skjer i kommunene. 

– Fastlegene håndterer de aller fleste pasienter selv, som er medisinsk riktig og samfunnsøkonomisk fornuftig. Samtidig er fastlegeordningen underfinansiert, konstaterte Myklestul.

Selv om de siste årenes styrking av fastlegeordningen har bidratt til å rekruttere fastleger, er det ikke gjort direkte tiltak for å stabilisere ordningen. Fortsatt står 117 000 innbyggere uten fastlege. Behovet vil fortsette å øke som følge av demografiske endringer, befolkningens forventninger og medisinsk utvikling. 

En annen utfordring er den sikkerhetspolitiske situasjonen som gjør at forsvaret er helt avhengig av en robust sivilberedskap. 

– Kommunene må investere i infrastruktur og beredskapsplaner. Her bør både kommuneoverlegers og allmennlegers rolle i planlegging og kriseledelse styrkes.

 

Må ha reell samhandling

Innen slutten av denne stortingsperioden i 2029, vil andelen i befolkningen over 80 år være langt større enn i dag. 

– Da skjønner alle at det haster med bedre samhandling samt gode kommunale helsetilbud. Vi kan ikke fortsette et svarteper-spill om svingdørspasientene. Legeforeningen mener det må utredes om man bør endre finansieringen og ha et tettere samarbeid mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten om disse pasientene, sa Myklestul

På spørsmål fra komiteen om konkrete forslag til løsninger, svarte han:

–  Samfinansiering knyttet til pasientgrupper som er mye inn og ut av sykehus, kan være en god løsning. Samtidig vil en styrking av fastlegeordningen virke positivt.