– For å bli et Kloke valg-sykehus må ledelsen forplikte seg til å følge Gjør kloke valg-prinsippene. Det aller viktigste er at dette er en faglig kampanje, og ledelsen må legge til rette for at fagfolkene kan jobbe med å redusere overdiagnostikk og overbehandling, understreket Stefán Hjörleifsson, leder for styringsgruppen til Legeforeningens Gjør kloke valg-kampanje.
Gjennom initiativene Gjør kloke valg og Kloke valg-sykehus ønsker Legeforeningen å redusere overdiagnostikk og overbehandling i helsetjenesten. Begge initiativene løfter frem betydningen av faglig engasjement rundt tiltak, og klinikerne selv står sentralt i dette arbeidet.
– Vi håper at mange går herfra både inspirert og med konkrete ideer for hvordan de kan jobbe videre. Men vi må også understreke at Kloke valg ikke er en universalløsning for å få ned ventetider eller spare ressurser. Det handler om pasientsikkerhet og kvalitet i diagnostikk og behandling – ikke om å kutte kostnader, understreket Hjörleifsson.
Første Kloke valg-sykehus i Vestfold
Sykehuset i Vestfold er det første sykehuset i Norge som har blitt sertifisert som et Kloke valg-sykehus tidligere i år. Dette innebærer blant annet en forpliktelse til å implementere anbefalingene fra Gjør kloke valg-kampanjen. Øivind Bakke, administrerende direktør ved SiV, delte sine erfaringer og refleksjoner om hvorfor de har valgt å engasjere seg:
– Det er stadig viktigere å yte gode helsetjenester til de som trenger det mest. Vi opplever også at det er viktig at utviklingen får være i regi av fagfolkene, slik at vi får gjort de riktige faglige vurderingene når vi både skal utrede og behandle pasientene, sa Bakke.
Han la til:
– Jeg opplevde at da vi først arrangerte en Kloke valg-samling internt i organisasjonen, ga det veldig positiv respons i fagmiljøene. Dette er noe som har vært etterspurt, og det er viktig at det nå blir satt på agendaen. Nå blir det viktig for meg å støtte fagmiljøene i valg av forbedringer, understreket han.
Å komme i gang
Andreas Aass-Engstrøm, prosjektleder for Kloke valg ved Sykehuset i Vestfold, delte av sine erfaringer rundt oppstarten:
– For å lykkes tror jeg det er avgjørende at engasjementene kommer fra bunn, ikke pålegges ovenfra og ned. Ildsjelene som brenner for dette må vises tillit og få tid til forbedringsarbeid. Tenk både lavthengende frukt og mer ambisiøst implementeringsarbeid parallelt – og hele veien: tenk implementering foran prosjekt, sa han.
Han understreket at det er et tydelig behov for et slikt fokus i helsetjenesten:
– Det har blitt sagt om Gjør kloke valg at kampanjen er fagmiljøenes egen selvransakelse av god faglig praksis. Vi blir stadig flere eldre, og det er store forventninger til helsetjenesten vår. Mange leger og andre yrkesgrupper kjenner i dag på at kapasiteten mange steder er presset. Det må tas grep for å sikre helsetjenester til de som trenger det mest, og tiltakene bør være faglig begrunnet. Da vil også vår arbeidshverdag oppleves mer meningsfull. Kall det gjerne «ta faget tilbake», sa han.
– Legeforeningen håper at initiativene som ble diskutert her i dag, kan bidra til at flere sykehus setter søkelyset på unødvendige undersøkelser og behandlinger, og at dette kan styrke både pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenestene, understreket Hjörleifsson.
Kriterier for Kloke valg-sykehus:
- Ledelsesforankring
Ledelsen ved sykehuset må:
- støtte målsettingen for Gjør kloke valg: redusere overdiagnostikk og overbehandling for å fremme kvalitet og pasientsikkerhet
- støtte grunnprinsippene for Gjør kloke valg: profesjonsledet, kunnskapsbasert, tverrfaglig, pasientrettet – og understreke at dette ikke er en sparekampanje
- sørge for gode rammer for Gjør kloke valg ved sykehuset, for eksempel frikjøp av medarbeidere, tekniske forbedringer (som tilpasninger i DIPS), prosjektmidler til forbedringsprosjekter og kursing av ansatte
- sørge for at anbefalingene og grunnprinsippene til Gjør kloke valg ikke alene brukes som beslutningsgrunnlag i for eksempel avslagsbrev til pasienter/henviser. Selv om anbefalinger fra Gjør kloke valg kan inngå som en del av beslutningsgrunnlaget, må det fremgå tydelig at avslaget bygger på en faglig og individuell vurdering, og at det er sykehuset som er ansvarlig for avslaget.
- Kurs
80 prosent av medarbeiderne skal etter seks måneder kjenne til Gjør kloke valg og ha etablert et felles språk og kjernebudskap gjennom strukturert undervisning og/eller seminarer. Opplæringsmoduler må tilpasses ulike helsepersonellgrupper. - Anbefalinger
Sykehuset må implementere minst fem anbefalinger fra fagmedisinske foreninger, sette en startdato og måle effekt/trend over tid ved definerte indikatorer. - Forbedringsprosjekter
Etablere minst to Kloke valg-forbedringsprosjekter ved sykehuset, med måling av effekt. Prosjektene må finansieres lokalt, og/eller av regionalt helseforetak eller eksterne midler. - Samarbeid med fastleger
Det bør etableres minst ett prosjekt i samarbeid med fastlegene i sykehusets nedslagsfelt (for eksempel forbedringsprosjekt, seminar, webinar eller kurs) – gjerne i regi av samhandlingslegene. - Samarbeid med pasienter
Det anbefales samarbeid med pasientforeninger eller andre pasientrepresentanter (for eksempel lokalt pasientombud, brukerutvalg eller lignende).