– Det er positivt at utvalget foreslår å skille store sykehusinvesteringer fra den daglige driften. Det har vi etterlyst lenge. Sykehusene må kunne bygge for fremtiden uten at det går utover pasientbehandlingen. Nå blir det avgjørende at regjering og storting følger opp med en finansieringsmodell som faktisk gir sykehusene bedre økonomiske rammer. Samtidig må de som har ansvaret for pasientbehandlingen få større innflytelse, sier Legeforeningens president Anne-Karin Rime.
Helsereformutvalget, ledet av Gunnar Bovim, overleverte mandag rapporten til helseminister Jan Christian Vestre.
– Vi skal gå grundig gjennom det utvalget anbefaler før vi gir vår samlede vurdering. Nå begynner diskusjonen om løsningene. Vi skal sørge for at erfaringene til leger fra hele helsetjenesten blir hørt, sier Rime.
Større lokal innflytelse
Legeforeningen ser behovet for et regionalt nivå i spesialisthelsetjenesten, men er kritisk til forslag som sentraliserer mer makt. Foreningen er også skeptisk til å slå sammen helseforetak.
– Større foretak kan svekke lokal innflytelse og øke avstanden til pasientbehandlingen. Flere beslutninger må tas på hvert sykehus, nærmere fagmiljøene, sier Rime.
Foreningen støtter rammefinansiering av øyeblikkelig hjelp, økt innsatsstyrt finansiering av planlagt behandling, og en årlig melding til Stortinget som kan gi bedre langsiktig planlegging, forutsigbarhet og åpenhet.
Bedre samarbeid krever kapasitet
Legeforeningen støtter mer sammenhengende tjenester, men etterlyser klarere svar på hvordan nærhelsetjenesten skal fungere og bemannes.
– Organiseringen må være enkel og kunne tilpasses lokalt. Bedre samarbeid løser ikke alene mangelen på folk og plass. Samtidig må det være frivillig og attraktivt å ambulere, sier Rime.
Hun advarer samtidig mot å basere reformen på forventede innsparinger.
– Regjeringen og Stortinget må avklare hva den offentlige helsetjenesten skal løse, og bevilge midlene som trengs.
Fastlegen må sikre helheten
Legeforeningen er glad for at utvalget vil bevare fastlegeordningen med kommunalt ansvar, slik foreningen har anbefalt. Foreningen ser også muligheter i forsterkede allmennlegetjenester for pasienter som trenger tettere oppfølging.
– Team rundt pasienten kan være en god løsning, men alle må ha én fast lege med ansvar for den medisinske helheten, sier Rime.
Å flytte ansvaret for legevakt til spesialisthelsetjenesten må vurderes grundig, også med hensyn til legenes arbeidsforhold. Legevakten må fortsatt være en allmennmedisinsk akuttjeneste.
– Legevakten er for alle, men ikke for alt. Den skal gi trygg hjelp når det ikke kan vente til fastlegen åpner. En sterk fastlegeordning er derfor også viktig for legevakten, sier Rime, og avslutter:
– Reformen må måles på om pasientene får riktig hjelp til riktig tid og et tilbud som henger bedre sammen.