Norges største e-helsekonferanse ble arrangert 10.–11. november og samlet representanter fra helsetjenesten, myndigheter, næringsliv og fagmiljøer for å diskutere fremtidens digitale helsetjeneste.
Blant temaene på årets konferanse var kunstig intelligens, digital samhandling, brukervennlighet og hvordan digitale løsninger kan bidra til å møte utfordringene i helsetjenesten.
– Pasientene kommer for å få helsehjelp
Legeforeningens president Anne-Karin Rime deltok i en debatt om Helsereformutvalget og hva en fremtidig organisering av helsetjenesten kan bety for digitaliseringen.
Rime understreket at bedre samhandling ikke nødvendigvis krever at alle bruker de samme digitale systemene. Det viktigste er at løsningene fungerer sammen og er tilpasset behovene til helsepersonell og pasienter.
– Legene trenger systemer som gjør arbeidshverdagen enklere og tryggere, både for dem selv og pasientene. Jeg har ennå ikke møtt en pasient som kommer til legen for å avgi informasjon. De kommer for å få helsehjelp. Alt annet er sekundært, sa Rime.
KI må gi trygge helseråd
Ståle Onsgård Sagabråten, fastlege og leder av Legeforeningens fagstyre, deltok i en debatt om bruk av kunstig intelligens til helseråd.
Han understreket at KI kan være et nyttig verktøy, men at teknologien mangler legens kliniske erfaring og helhetlige forståelse av pasienten.
– Det er ikke alltid KI gir riktig svar, selv om du mater inn symptomene. Konteksten har mye å si. Når KI skal gi råd om sykdom og justering av medisiner, må vi være sikre på at rådene er trygge, og vite hvem som har ansvaret for dem. Pasientsikkerheten må ligge i bunn, sa Sagabråten.
Han advarte også mot at økt bruk av digitale helsetjenester kan skape større forskjeller dersom enkelte pasientgrupper faller utenfor.
Etterlyser bedre koordinering
Ivar Halvorsen, leder av Legeforeningens IT-utvalg, deltok i en sesjon om hvordan nasjonale digitale løsninger kan videreutvikles for allmennlegetjenesten.
Han pekte på at fastlegene har kommet langt med digitalisering, men at det mangler gode strukturer for koordinering og samarbeid. Han etterlyste også tydeligere ansvar hos kommunene og bedre rammer for å involvere fastlegene i utviklingen av nye løsninger.
– Vi snakker mye om å få på plass ferdige digitale løsninger. Men legene må også være med på å utvikle dem. I dag er vi i stor grad avhengige av leger som engasjerer seg frivillig og legger ned en betydelig innsats, sa Halvorsen.
Dårlig brukervennlighet stjeler tid
Eirik Nikolai Arnesen, lege og spesialrådgiver i Legeforeningen, deltok i en sesjon om brukervennlighet i helsetjenestens digitale systemer.
Han trakk frem at mange elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ) fortsatt har betydelige utfordringer med brukervennligheten.
– Brukervennligheten i mange journalsystemer på sykehus og sykehjem er for dårlig. Det kan gi helsepersonell merarbeid, gjøre det vanskeligere å hente ut gevinstene av digitalisering og øke risikoen for utbrenthet, sa Arnesen.
Et gjennomgående budskap fra Legeforeningens deltakere var at digitalisering må ta utgangspunkt i den kliniske arbeidshverdagen. Nye løsninger må bidra til bedre pasientbehandling, redusere unødvendig arbeid og gi helsepersonell mer tid til pasientene.
