Verdens legeforening (WMA) er i gang med å revidere Taipei-deklarasjonen, som gir etiske retningslinjer for bruk av helsedatabaser og biobanker. Legeforeningen deltar aktivt i arbeidsgruppen for revisjonen. Fra 14. til 16. september arrangeres det fjerde åpne ekspertmøtet i revisjonsprosessen i Legenes hus i Oslo.
Et sentralt tema er forholdet mellom informert samtykke, samfunnets interesser og tilliten til offentlige myndigheter.
– Det er viktig at Legeforeningen deltar i arbeidet med revisjonen av Taipei-deklarasjonen, fordi utviklingen av biobanker og bruk av helsedata gjør at avstanden mellom dataene og personene de kommer fra, blir mye større. Vi må ha klart for oss at disse dataene stammer fra mennesker og individer, sier Kari Milch Agledahl, nestleder i Rådet for legeetikk.
Nye utfordringer krever revisjon
Taipei-deklarasjonen ble opprinnelig vedtatt i 2002 og sist revidert i 2016. Den skal ivareta blant annet personvern, konfidensialitet og tillit ved innsamling, lagring og bruk av helsedata og biologisk materiale.
Siden forrige revisjon har både teknologien og mulighetene for å samle inn og analysere store mengder helsedata utviklet seg raskt. Kunstig intelligens, stordata og økt deling og gjenbruk av helsedata reiser nye etiske spørsmål.
– Taipei-deklarasjonen er et av Verdens legeforenings sentrale dokumenter og ble sist revidert i 2016. Forskningslandskapet har endret seg enormt de siste ti årene. Bare tenk på betydningen av kunstig intelligens og stordata. Derfor er tiden moden for å se på deklarasjonen på nytt, sier Ramin Parsa-Parsi, generalsekretær i WMA.
Han peker særlig på hvor bredt deklarasjonen skal favne, og hvordan spørsmål knyttet til samtykke skal håndteres.
Vil løfte den nordiske modellen
Dagens Taipei-deklarasjon legger stor vekt på informert samtykke. Samtidig brukes helsedata i de nordiske landene også innenfor systemer der andre etiske og juridiske mekanismer skal sikre den enkeltes rettigheter og samtidig gjøre det mulig å ivareta viktige samfunnsinteresser.
Agledahl mener det er viktig at disse perspektivene blir en del av den internasjonale diskusjonen.
– Det er viktig at Legeforeningen er representert i dette arbeidet, slik at vi kan ivareta den skandinaviske modellen for helsevesenet. En stor del av helsevesenet handler om å ivareta dem som ikke har samtykkekompetanse, og de mest sårbare gruppene. Derfor er det viktig at Taipei-deklarasjonen ikke bare lener seg på informert samtykke som den etiske begrunnelsen for å samle inn data, men anerkjenner at det også kan finnes andre etisk viktige hensyn i et samfunn som skal ivareta hele befolkningen, sier hun.
Også Christofer Lindholm, leder av WMAs komité for medisinsk etikk, trekker frem deklarasjonens virkeområde som et sentralt spørsmål i revisjonen.
– Jeg tror det er flere saker som blir viktige under denne revisjonen. En av dem er diskusjonen om det man på engelsk kaller «scope» – altså hva deklarasjonen skal omfatte. I dag har helse og data blitt mye bredere og større. Det er ett av de viktige spørsmålene, sier Lindholm.
Norsk deltakelse i det internasjonale arbeidet
Legeforeningen deltar i WMAs arbeidsgruppe som reviderer deklarasjonen. Arbeidet startet i 2025, og Legeforeningen arrangerte allerede høsten samme år et rundebordsmøte med norske fagmiljøer for å hente inn synspunkter til revisjonen.
Oslo-møtet er det fjerde åpne ekspertmøtet i prosessen. Tidligere møter har vært arrangert i Taipei, São Paulo og Vatikanstaten. På programmet i Oslo står blant annet etiske sider ved informert samtykke, bruk av helseregistre, kunstig intelligens og European Health Data Space (EHDS), samt hvilke regler som bør gjelde for bruk av helsedata i krisesituasjoner.
Målet med revisjonsarbeidet er å sikre at Taipei-deklarasjonen fortsatt gir et relevant etisk rammeverk i møte med den raske utviklingen i hvordan helsedata samles inn, deles og brukes. Arbeidet med revisjonen skal sluttføres høsten 2027.