Samtidig som de første vårtegnene meldte sin ankomst i skogen rundt Soria Moria, gikk Vårkonferansen til Norsk arbeidsmedisinsk forening (Namf) og Norsk forening for arbeidsmedisin (Nfam) av stabelen. Over to dager sto både faglig påfyll og sosialt samvær med gode kolleger på agendaen.
– Mange arbeidsmedisinere står alene i jobben til daglig. Vårkonferansen er, sammen med januar-kurset på STAMI, en av få arenaer der du faktisk kan treffe likesinnede, sier Jarand Hindenes, leder i NFAM. Han fortsetter:
– Det er heller ikke mange muligheter for spesialister og ferdigutdannede til å delta fysisk på kurs og forelesninger der man kan diskutere, stille spørsmål og ha reell dialog. Mye skjer på Teams, og det skaper ikke helt den samme verdien.
Arbeidsmedisinens mange nyanser
Årets konferanse favnet bredt, men traff samtidig kjernen av det arbeidsmedisinere står i til daglig. Jus sto sentralt allerede første dag, med grundige gjennomganger av blant annet arbeidsulykkebegrepet, trygderettens arbeid og saksbehandling.
– Jus er noe vi stadig kommer borti, både på systemnivå og i enkeltsaker. Samtidig står vi midt i en høring om fremtidens yrkessykdomsliste, som engasjerer mange i fagmiljøet, sier Hindenes.
Teknologisk utvikling var også et gjennomgående spor. Programmet var innom alt fra nye målemetoder og eksponeringskontroll til kunstig intelligens, overvåkning og bruk av «wearables» i arbeidslivet.
Ishita Barua, forfatter, førsteamanuensis i kunstig intelligens ved Universitetet i Agder, lege og gründer, engasjerte spesielt. Hun ga et tankevekkende innblikk i hvordan KI allerede påvirker helsevesen og arbeidsliv, og refleksjonene dette igangsatte fortsatte selv etter Barua gikk av scenen.
Fra antibiotika til sykmelding
Et annet tema som satte i gang både erfaringsdeling og konstruktive diskusjoner, var sykefraværsarbeid.
Øyvind Stople Sivertsen, fastlege ved Bjølsen legesenter ga innsikt i hvordan prosjektet Bærekraftig sykemelding jobber, og hovedbudskapet hans var at akkurat som antibiotikabruken ble redusert med 30 prosent, må også sykmeldingen brukes mer treffsikkert.
– Dette er en viktig samfunnsdebatt, og vi opplever at bedre bruk av arbeidsmedisinsk kompetanse er en del av løsningen. Arbeidsmedisinere kjenner arbeidsplassene og tilretteleggingsmulighetene godt, men blir ikke alltid koblet på, sier Hindenes.
Ifølge ham handler dette i stor grad om manglende og lite brukervennlige systemer for kontakt mellom fastleger og bedriftsleger.
– Intensjonen om samarbeid er der, men dagens løsninger gjør kommunikasjonen mer tidkrevende enn nødvendig. Med bedre rammer kunne samhandlingen blitt både enklere og mer effektiv, sier han.
Felles dag med yrkeshygienikerne
Dag to av Vårkonferansen ble arrangert i fellesskap med Norsk Yrkeshygienisk Forening (NYF). Fokuset var forebygging av arbeidsrelatert sykdom og praktisk arbeidsmiljøarbeid.
– Yrkeshygiene og arbeidsmedisin er bærebjelkene i bedriftshelsetjenesten. Skal vi lykkes, er vi avhengige av et tett samarbeid, sier Hindenes.
Gjennom foredrag, praksiseksempler og felles diskusjoner ble det tydelig hvordan samspill mellom faggruppene styrker både kunnskapsgrunnlag og anbefalinger i arbeidslivet.
Mer enn et arrangement
At mange av deltakerne går igjen fra år til år, ser arrangørene som et kvalitetstegn.
– Skal vi stå sterkere som fag må vi møtes, og vi vet at de som deltar har stort utbytte av å være her. Vårkonferansen er ikke bare et arrangement, den er et fellesskap, og her er det plass til mange flere, sier Hindenes.
Han fremhever at et sterkt fellesskap gir bedre forutsetninger for å påvirke beslutningstakere, og det er mye å ta tak i når det gjelder både rammevilkår og systemer.
På spørsmål om hvilke problemstillinger han håper er nærmere en løsning neste gang fellesskapet møtes, er svaret tydelig:
– Det hadde vært verdifullt om vi hadde fått på plass en ny yrkessykdomsliste og et utvalg som håndterer den på en god måte. Videre håper jeg at vi har kommet et steg videre med nasjonale anbefalinger for bruk av biologisk monitorering, og at rammene rundt utdanningen av spesialister innen både yrkeshygiene og arbeidsmedisin er bedre sikret.