Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdlovens regler om yrkesskade og yrkessykdommer. Endringene innebærer blant annet en utvidelse av hvilke skader som kan godkjennes, og innføring av en «sikkerhetsventil» som gjør det mulig å likestille flere sykdommer med yrkesskade.
– Dette er et viktig skritt i retning av et mer rettferdig og realistisk yrkesskaderegelverk, sier Anne-Karin Rime, president i Legeforeningen.
Har vært for snevert
Dagens arbeidsulykkebegrep har over tid fått kritikk for å være for snevert og dårlig tilpasset arbeidslivet, særlig i utsatte og kvinnedominerte yrker.
I sitt høringssvar pekte Legeforeningen på at regelverket ikke har reflektert den faktiske risikoen i mange yrker, og at kravene til hva som er en arbeidsulykke har vært for strenge.
Blant annet har kravet om at belastningen må være «usedvanlig» ført til at mange skader oppstått i krevende, men vanlige arbeidsoppgaver, ikke har blitt godkjent.
– Det har gitt urimelige utslag, særlig for ansatte i helse- og omsorgssektoren, sier Rime.
Viktig for helsepersonell
Endringene som er vedtatt, betyr i praksis at skader som oppstår under normale, men fysisk eller psykisk krevende arbeidsoppgaver som løft og forflytning av pasienter, i større grad kan bli godkjent.
Dette er særlig viktig for helsepersonell, som ofte arbeider i krevende situasjoner hvor de utsettes for høy belastning, vold og trusler.
Legeforeningen ser også positivt på at regelverket nå åpner for at skader som oppstår under pålagt trening og øvelser, kan omfattes av yrkesskadebegrepet i enkelte tilfeller. Dette er blant annet relevant for leger i prehospital tjeneste og andre som deltar i simuleringsøvelser og beredskapstrening.
– I en stadig mer usikker verden øker kravet til trening og øvelser. Da er det avgjørende at ansatte er sikret dersom noe går galt, sier Rime.
Sikkerhetsventil for yrkessykdommer
Lovendringene innebærer også en styrking av reglene om yrkessykdommer.
Stortinget har vedtatt en ny «sikkerhetsventil» som gjør det mulig å godkjenne sykdommer som ikke står på den etablerte listen, dersom visse vilkår er oppfylt.
Dette kan bidra til at regelverket i større grad fanger opp nye og sammensatte sykdomsbilder i arbeidslivet.
Trenger gode verktøy videre
– Samtidig som vi overordnet mener at de foreslåtte endringene vil bidra til en riktig og nødvendig utvikling i arbeidslivet, er vi noe usikre på hvordan vurderingene vil foregå i praksis. Dette kan medføre økt press på leger ved at de må skrive flere legeerklæringer, sier Rime.
Det kan være krevende å beskrive både årsakssammenhenger for symptomer og diagnoser, og objektivt vurdere akkurat hvilken hendelse eller belastning som var utslagsgivende, påpeker hun.
– Derfor er det er viktig at leger nå får gode verktøy og rammer for dette arbeidet.
Lovendringene trer i kraft fra 1. januar 2027. Endringene vil ikke gjelde for skader og sykdommer som skyldes arbeidsulykke som fant sted før dette tidspunktet.