Hvordan skal intensivkapasiteten i Norge utvikles videre? Spørsmålet står sentralt i arbeidet med å ruste helsetjenesten for fremtidige kriser.
Legeforeningen har over tid etterlyst en nasjonal plan for videreutvikling av intensivkapasiteten i sykehusene. Erfaringene fra pandemien har aktualisert behovet for en mer helhetlig og nasjonalt styrt tilnærming.
– Dessverre opplever vi at det tilsynelatende har skjedd lite for å forberede oss på neste pandemi, eller hvilken krise som nå vil ramme først, sa leder av Legeforeningens fagstyre, Ståle Sagabråten.
Store variasjoner
I dag er intensivvirksomheten organisert ulikt mellom helseforetakene, og det er betydelige variasjoner i kapasitet. Det finnes heller ingen felles nasjonal modell for organisering, kompetanse eller faglig utvikling.
Dette reiser spørsmål om hvordan man best kan sikre likeverdige helsetjenester og høy kvalitet på tvers av landet.
Beredskap i en ny tid
Faglandsrådet 2026 arrangeres i det som er omtalt som totalberedskapens år. Dette preget også innlegget fra president Anne-Karin Rime.
– Regjeringen ber oss ruste oss til å håndtere en krigssituasjon. Da vil intensivplassene bli knappe, og vi må ha planer for hvordan kapasiteten raskt kan bygges opp, sa Sagabråten i introduksjonen.
Helsetjenesten, inkludert intensivvirksomheten og alle de som jobber der må være forberedt på det som måtte komme, og ta beredskapshensyn ved alle veivalg. Hva vet vi om hva som vil kreves av oss? Og er det i det hele tatt er mulig å ha en beredskap for verste falls scenario med krig i våre nærområder?
Rime pekte på at helsetjenestens grunnberedskap i stor grad er dimensjonert for en normalsituasjon, og at sårbarheten er betydelig når kriser oppstår.
Samtidig skal helsetjenesten kunne håndtere både sivilbefolkningens og Forsvarets behov, i fredstid og under kriser. Det stiller høye krav til kapasitet, samordning og evne til rask omstilling.
Hun understreket at beredskap og nasjonal sikkerhet må inngå i all planlegging, dimensjonering og finansiering av helsetjenesten.
Rime trakk også frem behovet for robust grunnberedskap, med tilstrekkelig personell, reservekapasitet og tilgang på utstyr og ressurser. Samtidig pekte hun på betydningen av bedre samarbeid på tvers av sektorer, inkludert sivil-militært samarbeid.
Legeforeningen har tidligere etterlyst en nasjonal opptrappingsplan for intensivkapasitet som en del av en bredere styrking av helseberedskapen.
Kompetanse og kvalitet i sentrum
Et sentralt tema i diskusjonen var hvilke krav som bør stilles til kompetanse i intensivvirksomheten.
Blant spørsmålene som ble løftet:
- bør intensivmedisin utvikles som et eget kompetanseområde?
- bør det stilles krav til pasientvolum?
- hvilke kompetansekrav bør gjelde for personell?
– Vi må sikre at intensivavdelingene leverer tjenester av høy kvalitet og samtidig har rom for faglig utvikling, sa Sagabråten.
Innledere og bred diskusjon
Fagsaken ble innledet av fagstyrets leder, som også ledet sesjonen.
Blant de andre innlederne var:
- Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst, som redegjorde for status og planer for videre utvikling
- Phillip Seidel, som stilte i stedet for Kristian Strand (Stavanger universitetssykehus), og tok opp kvalitet, pasientsikkerhet og kompetanse
Avslutningsvis ble det gjennomført en panelsamtale med bred faglig representasjon, der også engasjerte delegater deltok med spørsmål og innspill.