I dag starter lønnsoppgjøret i staten. Akademikerne forhandler for nærmere 50 000 høyt utdannede og er den største hovedsammenslutningen i staten.
Akademikerne krever reallønnsvekst for sine medlemmer.
– Det er stor konkurranse om arbeidskraften, og høyt utdannede er attraktive på arbeidsmarkedet. Det er helt avgjørende at staten klarer å holde på grupper som teknologer, økonomer, jurister og annet nøkkelpersonell for å kunne levere de velferdstjenestene og beredskapen vi alle forventer, sier Wiik Aram.
I år er det et hovedoppgjør, noe som betyr at hele hovedtariffavtalen er oppe til forhandling. Akademikerne ønsker å videreutvikle tariffavtalen og kommer i forhandlingene til å kreve flere endringer i avtalen.
Forhandler lokalt
De sentrale partene forhandler frem den økonomiske rammen i oppgjøret. Akademikernes medlemmer har deretter lokale, kollektive forhandlinger ute i de ulike virksomhetene, der forhandlingene om fordelingen skjer mellom tillitsvalgte og arbeidsgiver.
– Lokale forhandlinger er det beste verktøyet for å belønne og beholde riktig kompetanse. Det gir de ulike virksomhetene mulighet til å bruke lønnsforhandlingene aktivt for å sikre seg de ansatte de har behov for, sier Wiik Aram.
Rekrutteringsutfordringer
Deler av staten sliter i dag med å rekruttere og beholde folk med høy utdanning. Rundt 80 prosent av lederne i staten svarer at det er utfordrende å rekruttere og beholde spisskompetanse, ifølge Statens Arbeidsgiverbarometer fra 2025.
– Ofte kan høyt utdannede tjene opptil 300 000 mer hvis de går til privat sektor. I dag er det ingen steder i arbeidslivet hvor utdanning gir mindre lønnsmessig uttelling enn i staten, sier Wiik Aram.
Forhandlingsfrist er 30. april.