Onsdag legger regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2027. Behovene i helsetjenesten øker, samtidig som ventetidene skal ned og beredskapen styrkes. Legeforeningen forventer at de politiske ambisjonene følges opp med ressurser som gjør det mulig å innfri dem.
– Pasientene trenger hjelp nå. De ansatte trenger rammer som gjør det mulig å gi god og trygg behandling. Dette budsjettet må bidra til å løse utfordringene, samtidig som arbeidet med helsereformen pågår, sier Rime.
Hun understreker at bedre ressursbruk må gå hånd i hånd med en styrking av helsetjenesten for å møte økende behov.
– Helseministeren har rett i at vi må prioritere og bruke ressursene godt. Det gjør helsetjenesten hver eneste dag. Men vi kan ikke prioritere oss bort fra at flere pasienter trenger behandling, at vi blir flere eldre og at medisinen kan hjelpe flere. Skal ventetidene ned og pasientene få hjelp når de trenger det, må det også være nok kapasitet.
Dette er noen av Legeforeningens viktigste forventninger:
Helsereformen må ikke bli en sparereform
Legeforeningen understreker at den varslede helsereformen ikke må bli en begrunnelse for å holde igjen nødvendige bevilgninger. Sykehusene trenger økonomiske rammer som sikrer pasienttilbudet mens reformen utredes.
– Regjeringen kan ikke legge frem et sparebudsjett for helse med henvisning til at det kommer en reform. Stram økonomi må ikke tvinge frem store endringer i pasienttilbudet før vi har tatt stilling til hvordan fremtidens helsetjeneste skal se ut, sier Rime.
Hun understreker at reformen må rette opp det som ikke fungerer, og verne om det som fungerer godt.
Reformpenger nå om reformstart i 27
Dersom gjennomføringen av helsereformen skal starte i 2027, må statsbudsjettet også sette av friske midler til dette.
– En reform krever ressurser til gjennomføring. Reformen må finansieres uten at det går på bekostning av den daglige pasientbehandlingen. Sykehusene kan ikke pålegges nye omstillingskostnader uten at finansieringen følger med, understreker Rime.
Mer må stå igjen til pasientbehandling
Legeforeningen kommer til å se bak de store beløpene når statsbudsjettet legges frem. En vekst i bevilgningene kan se betydelig ut på papiret, men likevel innebære innstramminger når pris- og lønnsvekst, renter, investeringer, demografiske endringer og nye oppgaver er regnet inn.
– Det avgjørende er hva som faktisk står igjen til å behandle pasienter, styrke fagmiljøene og bygge nødvendig kapasitet. Større beløp hjelper lite dersom sykehusene likevel må kutte i tilbudet, sier Rime.
Sykehusene må ha økonomi til både å opprettholde den daglige driften og gjøre nødvendige investeringer i bygg, utstyr og kompetanse.
Ekstra innsats kan ikke være en varig løsning
Ventetidsløftet har vist at mange leger er villige til å gjøre en ekstra innsats. Legeforeningen advarer mot å gjøre ekstraarbeid til en varig løsning på kapasitetsutfordringene.
– Ekstra innsats må være frivillig, godt kompensert og forsvarlig planlagt. Vi trenger mer enn et ventetidsløft. Vi trenger et reelt helseløft, understreker Rime.
Det innebærer også å legge til rette for at leger blir værende i den offentlige helsetjenesten, og at det settes av tid til opplæring og faglig utvikling.
Helse må prioriteres gjennom hele budsjettprosessen
Regjeringens forslag er heller ikke det siste ordet. En mindretallsregjering må forhandle for å få budsjettet vedtatt, og prioriteringene kan endres underveis. Legeforeningen understreker at ansvaret derfor også ligger hos partiene som skal sikre flertall på Stortinget.
– Helse må prioriteres gjennom hele budsjettprosessen, også når pengene fordeles i forhandlingene. Vi forventer at partiene sikrer samsvar mellom oppgavene helsetjenesten skal løse, og ressursene den får, avslutter Rime.
Følg Legeforeningen på statsbudsjettdagen for vurderinger av forslaget og intervjuer fra Vandrehallen på Stortinget.