Legeforeningen er bekymret for at en enda strammere sykehusøkonomi kan ramme pasientene gjennom lengre ventetider og mindre tid til hver enkelt.
– Pasientene trenger trygg behandling og hjelp i tide. Når helsepersonell må håndtere stadig flere oppgaver med færre kolleger, blir det vanskeligere å gi den oppfølgingen pasientene trenger. De ansatte strekker seg allerede langt. Øker presset ytterligere, risikerer vi også å miste fagfolk og svekke kapasiteten i sykehusene enda mer, sier hun.
Hun understreker at bedre ressursbruk må gå hånd i hånd med en styrking av helsetjenesten.
– Helseministeren har rett i at vi må prioritere og bruke ressursene godt. Det gjør helsetjenesten hver eneste dag. Men vi kan ikke prioritere oss bort fra at flere pasienter trenger behandling.
Positivt med midler til døgnkapasitet
Legeforeningen er positiv til at regjeringen foreslår midler til å styrke døgnkapasiteten innen psykisk helsevern. Av de 300 millioner kronene til oppfølging av opptrappingsplanen for psykisk helse og rusreformen skal 70 millioner gå til døgnkapasitet i psykisk helsevern for voksne, barn og unge.
– Det er positivt at regjeringen setter av penger til døgnkapasitet i psykisk helsevern. Vi må se nærmere på hva midlene vil bety i praksis, men forventer at de bidrar til å bevare nødvendige døgnplasser og øke kapasiteten der det er behov, sier Rime.
Nettlegeordningen må vurderes på grunnlag av evalueringen
Regjeringen foreslår å videreføre utprøvingen av kommunal nettlege. Legeforeningen mener evalueringen må ligge til grunn for beslutninger om ordningens videre omfang og varighet.
– Det er uheldig å ta stilling til videreføring før evalueringen er klar. Vi trenger å vite om nettlegen faktisk avlaster fastlegene og legevakten, eller om tilbudet fører til flere konsultasjoner og økt bruk av knappe legeressurser, sier Rime.
Hun understreker at antallet henvendelser som avsluttes digitalt, ikke i seg selv dokumenterer avlastning.
– Digitale konsultasjoner kan være nyttige. Men evalueringen må vise hva nettlegekonsultasjonene erstatter, om pasientene trenger ny oppfølging etterpå, og hvordan kontinuiteten i behandlingen ivaretas. Det må være grunnlaget for veien videre.
Finansieringen må ta hensyn til sykehusenes ulike oppgaver
Regjeringen foreslår å øke andelen innsatsstyrt finansiering (ISF) for somatisk behandling fra 30 til 40 prosent. Rime understreker at finansieringen må ta hensyn til tjenestenes ulike oppgaver.
– Økt innsatsstyrt finansiering kan være hensiktsmessig der aktiviteten kan planlegges. Men finansieringen må også sikre nødvendig beredskap og gi rom for behandling og oppfølging av pasienter med sammensatte behov, sier hun.
Helse- og omsorgsdepartementet skal også utrede om enkelte områder bør tas ut av ISF-ordningen. Legeforeningen har bedt om at rammefinansiering utredes for øyeblikkelig hjelp, føde- og barselomsorg, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).
– Det er positivt at regjeringen vil utrede dette. Det er et steg i riktig retning og følger opp budsjettkravet vårt. Vi forventer at områdene vi har pekt på, blir omfattet av utredningen, avslutter Anne-Karin Rime.