Tvert imot: Det blir faktisk mindre penger til pasienten i 2027 enn i 2026, om regjeringens forslag til statsbudsjett for sykehusenes del, vedtas.
Regjeringen foreslår drøyt 3 milliarder kroner mer til sykehusene og beskriver dette som en styrking av sykehusøkonomien. Samtidig skal sykehusene nå nye mål om kortere ventetider.
Vi mener dette gir et misvisende bilde av sykehusenes økonomiske handlingsrom. Når effektiviseringskrav og økte behandlingsbehov regnes inn, er det svært lite igjen til å styrke bemanningen og gi pasientene et bedre tilbud.
Milliardøkningen krymper
Av økningen trekkes først 464 millioner kroner gjennom effektiviseringstiltak, blant annet innen laboratorier og diagnostikk. Dermed står det igjen rundt 2,6 milliarder kroner.
Flere eldre
Av dette trengs 2,56 milliarder for å møte behandlingsbehovet fra stadig flere eldre pasienter. Pengene er nødvendige for å gi flere pasienter et tilbud på samme nivå som i dag.
190 millioner allerede bundet opp
Av budsjettøkningen er 190 millioner kroner satt av til bestemte tiltak innen psykisk helsevern, spesialisert rusbehandling og beredskap. Pengene kan derfor ikke regnes som frie midler til sykehusenes øvrige behov.
Det blir enda verre
Sykehusene mangler i tillegg 1,3 milliarder kroner ved inngangen til 2027 fordi de ikke fikk full kompensasjon for pris- og lønnsveksten i 2026.
1,5 milliarder i minus
Etter Legeforeningens beregninger mangler sykehusene dermed rundt 1,5 milliarder kroner til å dekke disse behovene og kostnadene i 2027.
Uten ekstra kompensasjon blir det mindre rom for å styrke bemanningen og behandle flere pasienter. Legeforeningen ber derfor Stortinget følge opp løftene om raskere behandling med penger som dekker de faktiske kostnadene og gir økt kapasitet.