– Helsetjenesten skal de neste årene behandle flere pasienter, flere eldre og flere med komplekse sykdommer. Samtidig mangler vi helsepersonell, ventetidene er for lange, investeringene hoper seg opp og økonomien er presset, sa Rime.
Hun stilte spørsmål ved om regjeringens budsjettforslag gir helsetjenesten kraft til å møte utfordringene.
– Vår vurdering er at svaret er nei.
Veksten spises opp av økte kostnader
Legeforeningen mener regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027 gir svært begrenset rom for å utvikle sykehusene og øke kapasiteten.
– Regjeringen legger frem et budsjett med vekst på papiret, men i praksis er det meste av pengene allerede bundet opp, sa Rime.
Økte kostnader som følge av flere eldre, høyere renter og et økonomisk etterslep legger beslag på store deler av bevilgningsveksten.
I tillegg kommer manglende kompensasjon for pris- og lønnsveksten i 2026. Dette etterslepet ble tidligere anslått til 800 millioner kroner, men er nå beregnet til 1,3 milliarder kroner.
– Sykehusøkonomien må bli mer forutsigbar, og ressursene må stå i forhold til oppdragene de får, understreket Rime.
I sitt skriftlige høringsinnspill ber Legeforeningen Stortinget om å styrke sykehusenes driftsbevilgninger med 1,18 milliarder kroner utover regjeringens forslag.
Dette omfatter også kompensasjon for manglende pris- og lønnsjustering, rentepåslag på investeringslån og reversering av foreslåtte kutt knyttet til driftskredittordningen.
Vil skille drift og investeringer
Legeforeningen er også helt krystallklar på at det er nødvendig å se nærmere på hvordan sykehusene finansieres.
I dag må sykehusene i stor grad finansiere investeringer gjennom egne driftsbudsjetter. Det kan føre til at nødvendige investeringer i bygg og utstyr går på bekostning av pasientbehandlingen.
– Vi må først og fremst skille drift og investeringer slik at nødvendige investeringer ikke går på bekostning av pasientbehandlingen. Det blir helt avgjørende for sykehusene i årene som kommer, sa Rime.
Legeforeningen støtter regjeringens varslede gjennomgang av innsatsstyrt finansiering. Men for tjenester som i liten grad kan planlegges, mener foreningen at rammefinansiering bør være hovedregelen.
Etterlyser flere LIS1-stillinger
Legeforeningen brukte også høringen til å understreke behovet for å styrke spesialistutdanningen.
LIS1 er første del av spesialistutdanningen for leger, men mangel på stillinger gjør at mange nyutdannede leger må vente på å komme videre i utdanningsløpet.
– Norge trenger flere leger, men veien inn i spesialisering er fortsatt en flaskehals, sa Rime.
Legeforeningen mener derfor at finansieringen av LIS1-stillingene igjen må øremerkes, og etterlyser en konkret plan for å opprette flere stillinger.
Nødvendig med større satsing på forebygging
Avslutningsvis rettet Rime oppmerksomheten mot forebygging og folkehelse. En mer bærekraftig helsetjeneste krever investeringer som kan forebygge sykdom og redusere behovet for behandling.
– Vi snakker mye om bærekraft i helsetjenesten, men den mest lønnsomme behandlingen er ofte den som aldri blir nødvendig. Skal vi redusere sykdomsbyrden på sikt, må forebygging prioriteres høyere enn i dette budsjettet.