Arbeidsprogram for Legeforeningen 2023 -2025

1. Legeforeningen: For alle leger, hele livet

Legeforeningen er en helhetlig profesjonsforening som arbeider både for legers lønns- og arbeidsvilkår og fagmedisinske områder som fagutvikling, utdanning og kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Foreningen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral. Legeforeningen har høy medlemsoppslutning, mange engasjerte medlemmer og gode representanter i ulike foreningsledd.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Fortsatt høy medlemsoppslutning, bl.a. gjennom å videreutvikle god medlemsinformasjon og relevante medlemstilbud.
2. Å styrke tillitsvalgtrollen og tillitsvalgtopplæringen slik at det er attraktivt for medlemmene å bli og være tillitsvalgt.
3. Å videreutvikle den fagmedisinske aksen, herunder fagstyrets arbeid og rammebetingelser.
4. Et oppdatert og konsistent medlemsregister med enkle og effektive rutiner for oppdatering av medlemsdata.
5. Å videreutvikle digitale plattformer og verktøy for samhandling, kurs og gjennomføring av møter.

2. En sterk offentlig helsetjeneste er førstevalget

En sterk offentlig helsetjeneste er den viktigste garantisten for likeverdige helsetjenester for alle. Samtidig har vi en lang tradisjon med supplement til den offentlige helsetjenesten. Vår felles helsetjeneste må ha som mål å beholde og videreutvikle et offentlig helsevesen som yter god helsehjelp til alle som trenger det. Legeforeningen ser med stor bekymring på manglende tiltak for å sikre en sterk og fremtidsrettet offentlig helsetjeneste. En svakere offentlige helsetjeneste gir grobunn for en todelt helsetjeneste. Kombinert med endringer i finansieringsordninger, individuelle rettigheter og persontilpasset medisin kan denne utviklingen utfordre det likhetsprinsippet vi har i Norge og bidra til økt sosial ulikhet.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At en sterk offentlig helsetjeneste med høy kvalitet fortsetter å være førstevalget for leger og pasienter.
2. At den offentlige helsetjenesten har lønns- og arbeidsforhold som bidrar til å utvikle og beholde ansatte.
3. At pasientene skal sikres tilbud av lik kvalitet uavhengig av om tilbudet er utført av den offentlige helsetjenesten eller av private tjenesteytere. Dette kan oppnås i større grad ved at private helsetilbydere må rapportere og kommunisere på samme vis som den offentlige tjenesten.
4. At den private helsetjenesten er et supplement til den offentlige med ordnede arbeidsforhold for de ansatte, klare avtaler med det offentlige og kvalitetskrav

3. Styrket finansiering og bedre bruk av ressursene

Etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester vil øke i årene fremover som følge av demografiske endringer og medisinsk utvikling. Å opprettholde og videreutvikle et godt offentlig helsetilbud over hele landet vil være en betydelig oppgave for myndighetene og helsetjenesten i en periode med sterkt økende behov. Dette forutsetter bedre samhandling og bedre oppgave- og ansvarsfordeling i helsetjenesten. Videre må det investeres mer i helsetjenester enn det gjøres i dag og ressursene må brukes mer effektivt. Det er gjennomført mange utredninger som viser hva som er effektive tiltak for drift og organisering. De viktigste tiltakene for å håndtere behovsveksten vil være tiltak som er rettet inn mot å øke produktiviteten til helsepersonell. Bedre bruk av kompetanse vil øke helsetjenestens bærekraft, og derfor trengs det en målrettet satsing for å sikre riktig bruk av helsepersonell.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At ressursene brukes på riktig nivå i helsetjenesten og at alle pasienter behandles på laveste effektive omsorgsnivå.
2. At sykehus bygges store og fleksible nok, med rom for god pasientbehandling og godt arbeidsmiljø.
3. At kommunene og de regionale helseforetakene oppfyller sitt sørge-for-ansvar.
4. At det investeres i brukervennlige IKT-løsninger som bidrar til bedre og mer effektiv pasientbehandling. Leger og annet helsepersonell må involveres tidlig i utviklingen og ved uttesting og innføring av nye løsninger.
5. Å styrke klinisk IKT-kompetanse blant leger
6. Medbestemmelse og stedlig ledelse ved at pasientnære ledere er tilstrekkelig myndiggjort.
7. At tidstyver i hverdagen fjernes slik at leger får mer tid til pasientbehandling.

4. Samhandling mellom helsetjenestene

Økt behov og etterspørsel etter tjenester vil stille større krav til samhandling og samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten, og tjenestene må ses i sammenheng. Uten en velfungerende fastlegeordning øker presset på spesialisthelsetjenesten. Uten tilstrekkelig kapasitet i sykehusene øker presset på fastlegene og kommunale omsorgstjenester. En sømløs og effektiv helsetjeneste med god kvalitet for våre pasienter er avhengig av at det bevilges nok ressurser og at vi har kompetanse til å ivareta oppgavene på begge nivåer.
Ved enhver overføring av oppgaver eller aktiviteter fra spesialisthelsetjenesten til kommunene, eller fra kommunene til spesialisthelsetjenesten skal overføringen være forsvarlig. Partene må sikre at den som skal utføre en oppgave har faglig kompetanse og nødvendige ressurser og utstyr til å utføre tiltaket. I forsvarlighetsvurderingen er det viktig at det etableres et nært samarbeid mellom personell med allmennkompetanse og spesialkompetanse. Oppgaveoverføring kan kun skje dersom det følger ressurser med oppgaven. Ved oppgaveoverføring mellom forvaltningsnivå må det lages et system som sikrer at ressurser følger oppgaven.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At legetjenesten i kommunen styrkes for å få flere fastleger, gi fastlegene mer tid til hver pasient, legevakten nok ressurser og kommuneoverlegene større stillinger.
2. At det blir bedre samsvar mellom oppgaver og ressurser i sykehusene, at sykehusene skjermes fra effektiviseringskutt og at sykehusene legges bedre til rette for de gode pasientmøtene.
3. At overføring av oppgaver mellom sykehus og kommuner er faglig begrunnet, basert på kliniske behov og ikke drevet av kortsiktige og ensidige økonomiske hensyn.
4. At avtalespesialistordningen utvikles videre som en viktig ressurs i spesialisthelsetjenesten.
5. At samhandling, effektivitet og pasientsikkerhet understøttes av veltilpassede IKT-løsninger.
6. Bedre koordinering og samhandling på tvers av helseprofesjoner for å styrke pasientoppfølging.

5. Forskning og kvalitet

Forskning og implementering av ny kunnskap er grunnlaget for en kunnskapsbasert helsetjeneste, og bidrar både til god helse og innovasjon. Helseforskning må være et tydelig og markert hovedsatsingsområde i norsk forskningspolitikk. Kvalitetsarbeid må være en integrert del av myndighetenes, kommunenes og helsepersonells daglige virke. En forutsetning for dette er at ansatte sikres reell medvirkning i omorganiseringsprosesser og i daglig drift. Disse prinsippene må også gjelde for samarbeid om pasienter og på tvers av nivåer. Det kan ligge betydelige gevinster ved i større grad å ettergå effektene av tiltak og ved at tjenestene opptrer i tråd med etablerte faglige retningslinjer. God pasientsikkerhet handler også om å organisere helsetjenestene på en slik måte at uønskede hendelser forebygges og læres av.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. 1. At rammene for medisinsk forskning økes og at lønns- og arbeidsvilkårene for legeforskere styrkes, herunder tilrettelegge for kombinerte stillinger. Forskning er avgjørende for å videreutvikle gode tjenester.
   2. Styrket prioritering av klinisk forskning og tilstrekkelig klinisk undervisning i utdanningen av medisinstudenter.
   3. Å være en premissgiver for implementering av persontilpasset medisin og andre avanserte terapier.
   4. En faglig begrunnet reduksjon av medisinsk overaktivitet, herunder videreføre Gjør kloke valg-kampanjen.
   5. Å styrke forskningssamarbeidet mellom ulike fagområder.
   6. Å øke antallet leger i medisinsk grunnforskning og sikre bedre rammevilkår for medisinsk forskning og fagutvikling.
   7. En pasientsikkerhetskultur basert på åpenhet og læring av feil.
   8. At det legges til rette for god klinikerinvolvering i tidlige faser av helseinnovasjonsprosjekter, inkludert bruk av kunstig intelligens, for å sikre forsvarlig implementering i helsetjenesten

6. En bedre arbeidshverdag og et bedre arbeidsmiljø for alle leger

Flere undersøkelser har avdekket at leger har lange arbeidsdager og høyere arbeidspress enn gjennomsnittet av norsk arbeidsliv. Det høye arbeidspresset går ofte på bekostning av helt basale ting som lunsj og pauser, og mange leger opplever en ubalanse mellom arbeidsliv og fritid. Dette rammer alt fra egen helse til muligheten til å kunne gi kollegial tilbakemelding og støtte. En
velfungerende helsetjeneste bidrar til bedre helse og mestring, og flere gode leveår innenfor en bærekraftig økonomi og personellinnsats. Bedre rammevilkår for yrkesutøvelsen er derfor helt avgjørende for en god legehverdag hele legelivet.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Forsvarlige arbeidstidsordninger for leger i hele helsetjenesten og at leger får mer innflytelse over egen arbeidsbelastning og arbeidstid, tid til kompetanseutvikling, samt reell medvirkning i omorganiseringsprosesser og daglig drift.
2. At legevakt sees i sammenheng med fastlegejobben, med en samlet forsvarlig arbeidsbelastning.
3. At mer av legers tid går til pasientbehandling, forskning, undervisning og kvalitetsforbedring. Tidstyver i legehverdagen, som unødvendige rapporteringssystemer, dårlige IKT-systemer og byråkrati, må fjernes.
4. At andelen merkantilt personell i sykehusene økes for å avlaste og effektivisere sykehuslegenes arbeidshverdag.
5. At sykehusene må bygges og driftes for å tilrettelegge for de gode pasientmøtene og et godt arbeidsmiljø for legene.
6. At antall ledernivå i helseforetakene reduseres, og stedlig ledelse med reell beslutningsmyndighet innføres på alle sykehus.
7. At leger og medisinstudenter sikres rammer til å ivareta egen helse i møte med en krevende hverdag med høy arbeidsbelastning. Ivaretakelse av egen helse må være en del av grunnutdanningen.
8. Å øke forståelsen blant leger og ledere omkring bevisst og ubevisst diskriminering som har bakgrunn i etnisitet, legning, funksjonsnedsettelse og kjønn.
9. At lønnsforskjeller mellom kjønnene blir kartlagt på arbeidsplassene, for å sikre at leger får lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn.

7. Styrket helseberedskap

Koronapandemien viste at Norge ikke var godt nok forberedt på en stor krise og at beredskapen må styrkes. Geopolitiske forhold krever økt helseberedskap og et bedre sivilmilitært samarbeid. En styrket helseberedskap inkluderer at nødvendig planverk er på plass, at det finnes tilstrekkelig kapasitet i krisetid og at nødvendig utstyr er tilgjengelig. Pandemien viste også betydningen av praksisnær forskning og forskningssamarbeid mellom ulike fagområder for raskt å kunne utvikle gode helsetjenester.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. 1. At beredskapsplanlegging blir en integrert del av helsetjenestens operative funksjon og at det etableres et informasjonssystem som sikrer tilgang på relevant informasjon så tidlig som mulig ved kriser og beredskapssituasjoner
   2. Å tydeliggjøre det kommunale ansvaret for beredskap, styrke avtaleverket og sikre bedre dekning av kommuneoverleger gjennom økt stillingsprosent og flere stillinger slik at samfunnsberedskapen styrkes.
   3. At intensivkapasiteten i sykehusene økes.
   4. At spesialisthelsetjenestene ses i sammenheng slik at kapasiteten i helsetjenesten utenfor sykehus utnyttes på en best mulig måte. Avtalespesialister og private tilbydere må mobiliseres når sykehusenes overbelastes.
   5. At sykehusene bygges store nok og fleksible nok til å kunne ivareta beredskap og håndtere kriser.
   6. Flere allmennleger for å sikre tilgjengelige fastlegetjenester og en styrket fastlegeordning, samt ivareta beredskap i sykehjem og på legevakt.
   7. At Norge har tilgang på lagre av nødvendige medisiner og medisinsk utstyr.
   8. At forskning og fagutvikling inkluderes i forberedelse av fremtidige helsekriser.

8. Prioritere psykisk helse og avhengighet

De siste tiårene har det skjedd en dramatisk omlegging av psykisk helsevern med kraftig nedbygging av døgnplasser, økt poliklinisk aktivitet, og betydelig økt ansvar hos kommunene for pasienter med alvorlig psykisk sykdom. Det er stort press på døgnplassene i psykisk helsevern og dette øker risikoen for hyppige overføringer mellom avdelinger og mange korte innleggelser uten gode nok overganger.
Det er en betydelig mangel på spesialister. God kvalitet i tjenestene krever nok fagfolk til å møte, vurdere, utrede og behandle pasientene lenge nok til at de blir bedre.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At nedbyggingen av døgnplasser i psykiatrien stanses.
2. En riktig organisering av tjenestene, herunder kritisk gjennomgang av oppgavefordeling mellom ulike profesjoner.
3. Bedre ivaretagelse av somatisk helse hos pasienter med rus og psykiske lidelser.
4. Å sikre rekruttering til spesialitetene innen psykisk helse og rus, samt skape stabile fagmiljøer og arbeide for å beholde legespesialister i faget.
5. Økt forskning innen psykisk helse og avhengighet for å sikre bedre og mer helhetlig behandling, særlig av de med samtidig avhengighet og psykiske lidelser.

9. Arbeid for en god folkehelse

Folkehelsen i Norge er generelt god, og levealderen er høy. Samtidig utgjør ikke-smittsomme sykdommer hovedvekten av den totale sykdomsbyrden og det er store sosiale helseforskjeller i befolkningen. En god folkehelsepolitikk må bekjempe sosial ulikhet i helse. De viktigste tiltak for å fremme folkehelsen er på samfunnsnivå, som å sikre gode oppvekstsvilkår og hindre frafall i utdanning og arbeidsliv, men også målrettet oppfølging fra helsetjenesten er viktig for å styrke det forebyggende arbeidet. I tillegg er det avgjørende å bryte barrierene som hindrer grupper i samfunnet likeverdig tilgang til helsetjenester og hindrer mulighetene til å ta gode helsevalg.
Økende omfang av sykdom som følge av levevaner og økende sosial ulikhet fører til økt behov for helsetjenester i en allerede presset helsetjeneste. En forsterket satsing på folkehelse og forebyggingsarbeid vil kunne bidra til å redusere behovet for helse- og omsorgstjenester.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At det blir enklere å gjøre sunne valg. Dette innebærer å legge til rette for lavterskel tilgang til økt fysisk aktivitet, gode kostvaner og redusert bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler.
2. En times fysisk aktivitet i skolen for alle elever hver dag.
3. At Norge skal bli et tobakksfritt samfunn.
4. At utsatte grupper skjermes mot egenandeler og ikke-møtt gebyr, og at egenandelen fjernes for alle til og med 20 år.
5. Å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenesten, spesielt i videregående skole.
6. At både organiserte fritidstilbud og arenaer for uorganisert aktivitet skal være tilgjengelig for alle barn og unge.
7. Å styrke befolkningens helsekompetanse gjennom å målrette og tilpasse offentlig helseinformasjon til ulike målgruppers behov etter språk, kulturell bakgrunn, digital kompetanse osv.
8. At det etableres praktiske ordninger som gir papirløse migranter tilgang til helsehjelp og medisiner på linje med alle andre i Norge, også dersom de ikke er betalingsdyktige.
9. At helse og utjevning av sosial ulikhet er et viktig premiss i samfunns- og arealplanleggingen.
10. At arbeidshelse inkluderes i nasjonale retningslinjer og handlingsplaner om folkehelse og at arbeidshelsekompetansen i forskningsinstanser, akademia, statlig forvaltning og bedriftshelsetjenesten styrkes.
11. Å begrense negativ klima- og miljøpåvirkning av folkehelsen, både globalt, nasjonalt og lokalt.
12. At psykisk og fysisk helse i større grad ses i sammenheng i folkehelsearbeidet.
13. Å styrke alle leger og medisinstudenters kompetanse om kjønns- og seksualitetsmangfold.

10. God spesialist- og etterutdanning

Alle nyutdannede leger trenger LIS1 for å starte spesialisering, men bare rundt halvparten tilbys stilling. Samtidig er det en prekær mangel på spesialister i helsetjenesten. 40 % av nye spesialistgodkjenninger er konverteringer fra annet land. Det betyr at Norge tapper lav- og mellominntektsland for ressursen legespesialister. Legeforeningen skal arbeide for at spesialistutdanningen ivaretar behovet for generalistkompetanse og breddekompetanse innen hver spesialitet for å sikre nødvendig vaktkompetanse. Dobbelspesialisiering i generell indremedisin- og kirurgi og tilgrensende annen hovedspesialitet må gjøres hensiktsmessig. Ferdige spesialister må også sikres videre- og etterutdanning av høy kvalitet, fordi medisinsk virksomhet endres stadig raskere og behovet for ny, høyspesialisert kompetanse øker.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At utdanningskapasiteten for medisin økes for å dekke fremtidige behov for leger. Norge bør utdanne minst 80% av legene vi trenger selv.
2. At nye studieplasser i medisin opprettes i samråd med fagmiljøene ved universitetet, spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten.
3. Styrket prioritering av tilstrekkelig klinisk undervisning i utdanningen av medisinstudenter.
4. At spesialistutdanning dimensjoneres for å ivareta fremtidig spesialistbehov og implementeres i tråd med spesialistforskriftens intensjoner.
5. At tiltak for å sikre nasjonal spesialistutdanning blir identifisert og fremmet.
6. At det avsettes tid til veiledning og supervisjon både for leger i spesialisering og for veiledere.
7. Å sikre målet om 200 nye LIS1-stillinger ved at de resterende 31 stillingene implementeres i løpet av kort tid, samt øke antallet i tråd med behovsberegninger, for å dekke behovet for spesialister i sykehusene og primærhelsetjenesten på lengre sikt.
8. At den nasjonale ALIS-ordningen styrkes og videreutvikles slik at alle nye allmennleger får en forutsigbar og trygg vei inn i allmennlegeyrket.
9. At leger sikres gode muligheter til å oppdatere og utvikle egen fagkompetanse, herunder mulighet for deltakelse i forskning gjennom hele yrkeslivet.
10. At spesialistenes mulighet til etterutdanning styrkes
11. At det etableres kvalitetsindikatorer på spesialist- og etterutdanning som helsetjenesten måles på.
12. At alle leger må sikres supervisjon og veiledning, og at det prioriteres mer lege-lege tid. Det må skje i et slikt omfang at forsvarligheten ivaretas, slik at legen kan føle seg trygg i sin utførelse av legearbeidet. Dette gjelder også leger i vikariat, ansatte i vikarbyrå og leger som ennå ikke har gjennomført LIS1-tjeneste. Kunnskap om og opplæring i supervisjon, veiledning og kompetansevurdering bør være nasjonalt utviklet.

11. Autonomi og faglighet

Helsepersonell som opplever at de møtes med tillit, har tilstrekkelig kompetanse, tilstrekkelig autonomi og bærekraftige rammer for fagutøvelsen er mer effektive og pasientsikre. Betydningen av legers fagkompetanse bør synliggjøres overfor befolkningen og myndighetene. Dette gir også bedre pasientopplevelser. Den nordiske modellen med sterk grad av involvering og medbestemmelse, undermineres av nye tilnærminger til styring, ledelse og endret personalpolitikk. Å ha tillit til at kompetent personell gjør jobben sin og tillates å gjøre fortløpende vurderinger innen sine rammer, vil både spare ressurser og gjøre arbeidshverdagen mer meningsfull.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. At leger og annet helsepersonell involveres ved uttesting og innføring av nye løsninger.
2. At ansatte sikres reell medvirkning i daglig drift og i omorganiseringsprosesser.
3. God oppgavedeling og en meningsfull arbeidshverdag.
4. At det innføres fagrevisjon i spesialisthelsetjenesten.
5. At medisinsk ledelse ivaretas av lege som er spesialist i relevant fagområde.
6. At helsepersonell med medisinskfaglig ansvar har de nødvendige fullmakter.
7. At NAV har dialog med og gir leger rådgivning og veiledning før eventuelle sanksjoner vurderes.

12. Internasjonalt engasjement

Sult, krig, konflikter, klimautfordringer og alvorlige pandemier er blant de fremste internasjonale truslene mot befolkningens helse, og viser betydningen av internasjonalt samarbeid om felles, globale helseutfordringer. Legeforeningen skal være en pådriver i internasjonalt arbeid. Dette gir også gjensidig nytte i form av kompetanseheving og informasjonsdeling om saker av relevans for norsk helsetjeneste. Mange land har ekstra store helseutfordringer på grunn av dårlige infrastruktur, mangel på medisiner, vaksiner, og mangel på leger og annet helsepersonell.

Legeforeningen vil arbeide for:

1. Å være en aktiv bidragsyter på relevante internasjonale arenaer og innenfor global helse.
2. At Norge skal være et foregangsland i arbeidet med globale helseutfordringer.
3. Å styrke legers menneskerettigheter verden over, inkludert ytrings- og forsamlingsretten.
4. Å være en pådriver for økt kunnskap om helseskader som følge av klimaendringer, fremme klimasaken på relevante arenaer og arbeide for at The Standing Committee of European Doctors (CPME), Verdens legeorganisasjon (WMA) og Verdens helseorganisasjon (WHO) utformer politikk som motvirker negative helsekonsekvenser av klimaendringer.
5. At det legges til rette for at leger som ønsker det, kan bidra i internasjonalt