Forskningsnytt

– Midlene til allmennmedisinsk forskning på stedet hvil i fem år

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen i år igjen ikke øker bevilgningen til allmennmedisin, sier leder av Norsk forening for allmennmedisin.
12. oktober 2020
Marte Kvittum Tangen
– I realiteten betyr dette en nedgang i forskningsmidlene til allmennmedisin. Og det skjer parallelt med at regjeringen prioriterer å styrke allmennlegetjenestene, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen

Marte Kvittum Tangen, lederen av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), er fortvilet over manglende satsing på allmennmedisinsk forskning. Hun viser til at for femte år på rad blir det ikke lagt opp til mer midler over statsbudsjettet til allmennmedisinske forskningsenheter og kompetansesentre.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementets budsjettforslag for 2021, bevilges 34,8 millioner til forskning og kompetanse. Det er nøyaktig samme beløp som årlig er bevilget over statsbudsjettet de siste fem årene.

– Det er oppsiktsvekkende at regjeringen i år igjen velger ikke å øke bevilgningen til det allmennmedisinske forskningsmiljøet. Bevilgningen har stått på stedet hvil siden 2015, noe som i realiteten betyr en nedgang i forskningsmidlene til allmennmedisin. Og det skjer parallelt med at regjeringen sier at ett av de hovedprioriterte målene er å tilrettelegge for en bærekraftig og framtidsretta allmennlegetjeneste, sier Marte Kvittum Tangen.

Bekymret

Den foreslåtte bevilgningen på 34,8 millioner kroner fordeler seg sånn: Videreføring av 16,5 millioner kroner til de allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene) ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Med andre ord: ingen økning.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin får 11,4 millioner kroner som ordinært tilskudd, samme som i forrige budsjett. I tillegg kommer midler for å avslutte et akuttmedisinsk prosjekt, som fikk to millioner i år.

Nasjonalt senter for distriktsmedisin vil få 4,9 millioner neste år, samme sum som i 2020.

– At de nasjonale kompetansesentrene heller ikke styrkes er bekymringsfullt. Vi trenger drivkrefter som Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin og Nasjonalt senter for distriktsmedisin til å utvikle allmennlegetjenesten, kommenterer Kvittum Tangen.

– Hvor mye mener du trengs til allmennmedisinsk forskning?

– Det er nødvendig med en betydelig styrking.

– Hvilke områder er det aller størst behov for mer forskning i allmennmedisin?

– Jeg ønsker ikke å trekke frem noe spesielt fordi det er mange områder der vi trenger mer kunnskap. Skal vi kunne videreutvikle faget, er vi helt avhengig av mer forskning.

– Hadde du forventet mer midler i 2021-budsjettet?

– Ja, jeg hadde forventet at det blir satset mer for neste år fordi det er et tydelig mål fra regjeringen om å styrke allmennlegetjenestene. Vi er også midt oppe i en pandemi, hvor nøkkelen til å forstå hvordan vi kan håndtere pandemien ligger i allmennlegetjenestene. Skal vi vite mer om smitteveier, andelen smittede uten symptomer, immunitet og ettervirkninger, finner vi bare svaret på det gjennom forskning i allmennmedisin, mener NFA-lederen.

I statsbudsjettforslaget er det satt av 14 millioner kroner til et nasjonalt covid-19-kunnskapsprogram, som skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av pandemien.

Utelatt


Forskningen som skjer i de regionale helseforetakene (sykehusene), tilgodeses med et langt større beløp. Det foreslås 792,3 millioner kroner, som inkluderer 146,8 millioner kroner til Forskningsrådets program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten. Her inngår 30 millioner kroner til NorTrials, som er en partnerskapsmodell for kliniske studier og som skal fungere som én vei inn i norsk helsetjeneste.

Tilskuddet skal blant annet gå til etablering av NorTrials-sentre innen terapiområder definert sammen med næringslivet, frikjøpsordninger for studiepersonell og markedsføring av Norge som utprøverland.

– Ifølge HelseOmsorg 21satsningen skal samarbeidet mellom private og offentlige aktører styrkes. Da er allmennmedisinen også viktig. At departementet velger å invitere til et partnerskap som ikke inkluderer allmennmedisin, er uforståelig, sier Kvittum Tangen.


– Er grotesk

Også Jørund Straand, professor i allmennmedisin og forskningsleder for Allmennmedisinsk forskningsenhet ved Universitetet i Oslo, er frustrert.

– Kronebeløpet har vært uforandret i fem år. Det betyr at det har vært en reell nedgang. Det er grotesk, med tanke på utgangspunktet; Plandokumentet fra 2006 som lå til grunn for etableringen av de allmennmedisinske forskningsenhetene forutsatte et helt annet beløp for start og opptrapping. Det samlede beløpet som gis i statsbudsjettet til samtlige fire allmennmedisinske forskningsenheter er mindre enn hva som ble foreslått som et utgangspunkt for støtte til hver enkelt enhet før opptrappingen, sier Straand og tilføyer:

– Det er ikke en gang kompensert for pris- og lønnsøkning, så dette er de facto en nedprioritering av allmennmedisinsk forskning.

 

– At regjeringen vil skrote gaveforsterkningsordningen for private bidrag til forskning, betyr bare for vår avdeling et tap på nær to millioner forskningskroner årlig, mener professor og forskningsleder Jørund Straand ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Oslo. Foto: Privat

– At regjeringen vil skrote gaveforsterkningsordningen for private bidrag til forskning, betyr bare for vår avdeling et tap på nær to millioner forskningskroner årlig, mener professor og forskningsleder Jørund Straand ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Universitetet i Oslo. Foto: Privat

 

Skroter ordning – taper 2 millioner


Det som derimot bekymrer Straand i enda større grad, er at den såkalte gaveforsterkningsordningen foreslås avviklet fra og med 2021.

Ordningen innebærer at forskningsmidler fra private stiftelser, som for eksempel Allmennmedisinsk forskningsfond, utlyser et bidrag fra staten. Private gaver på minst tre millioner kroner gitt til langsiktig, grunnleggende forskning, kan utløse et tillegg fra staten på 25 prosent av gavebeløpet. Det er Forskningsrådet, på vegne av Kunnskapsdepartementet som forvalter ordningen, og Forskningsrådet har 30 millioner kroner til rådighet i år. Formålet med ordningen er å styrke langsiktig, grunnleggende forskning, gjennom å stimulere til at flere private aktører gir gaver til dette formålet.


– At regjeringen vil skrote gaveforsterkningsordningen for private bidrag til forskning, betyr det bare for vår avdeling et tap på nær to millioner forskningskroner årlig. Dette vil ha særdeles uheldige effekter for vår forskning, konstaterer Straand.

Dekker ikke prosjektene

Straand viser til at de allmennmedisinske forskningsenhetene i dag ikke får statlige midler som dekker selve forskningsprosjektene, og at den enkelte forsker må finansiere prosjektet sitt med eksterne midler.

– Midlene vi mottar over statsbudsjettet til forskningsenheten går i sin helhet til å styrke vår infrastruktur for forskning – og dekker også vår egenandel til det allmennmedisinske forskningsnettverket PraksisNett, bemerker Straand.

Som Marte Kvittum Tangen, er han oppgitt over at NorTrials ikke omfatter allmennlegetjenestene.

– Dette til tross for at fastlegekontorene er den desidert viktigste arenaen i helsevesenet vårt for diagnostikk, behandling og oppfølging av syke mennesker. Det pågår et arbeid for å styrke klinisk forskning, men i sin helhet er denne styrkingen så langt lagt til spesialisthelsetjenesten. Klinisk forskning må skje seg der pasientene befinner seg. Og både før og etter et sykehusopphold, er det i primærhelsetjenesten, poengterer Straand.

Tekst: Lisbeth Nilsen