Forskningsnytt

– Vi er bekymret for den reelle nedgangen i midlene til forskning i allmennmedisin

– Nå er vi er lei av løfter uten nødvendige midler til å styrke forskningen i allmennmedisin, sier leder av Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen. For sjette året på rad står bevilgningene til allmennmedisinsk forskning på stedet hvil.
Lisbeth Nilsen
Marte Kvittum Tangen foran tavle. Foto: Lisbeth Nilsen
– Nå krever vi at den nye regjeringen tar grep og holder løftene om å styrke allmennlegetjenesten og da også forskningen, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Lisbeth Nilsen

Den nylige avgåtte regjeringens budsjettforslag for 2022 innebærer ingen økning i midlene til forskning i allmennmedisin. Ifølge budsjettforslaget fra Helse- og omsorgsdepartementet får de fire allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene) ved universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø totalt 16,5 millioner kroner. Det er eksakt det samme beløpet som i fjor og de fire årene før det.

– Bevilgningen har stått på stedet hvil i seks år på rad. Vi er bekymret for den reelle nedgangen i midlene til forskning i allmennmedisin. Nå krever vi at den nye regjeringen tar grep og holder løftene om å styrke allmennlegetjenesten og da også forskningen, sier leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen.

Bare tomme løfter?

Det mangler nemlig ikke på gode politiske intensjoner om å satse på forskning i primærhelsetjenesten. Den nyutnevnte helseminister Ingvild Kjerkol sa følgende på NRKs Debatten 14. oktober: «Vi trenger å forske mer, særlig på den delen av helsetjenesten som norske kommuner leverer.»

Også i Hurdalsplattformen fra den nye regjeringen vises det til kvalitet og en kunnskapsbasert helsetjeneste: «Regjeringen vil styrke det nasjonale arbeidet for pasientsikkerhet og kvalitet for å redusere og forebygge omfanget av pasientskader, både i kommunehelsetjenesten og på sykehus». (…) «Regjeringen vil legge til rette for bedre bruk av helsedata i helseforskning, styrke grunnlaget for kunnskapsbaserte helse- og omsorgstjenester og stimulere til innovasjon og næringsutvikling».

Må avslå gode søknader

Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) er den største finansieringskilden til forskning innen allmennmedisin. Budsjettet for 2021 er på cirka 16 millioner kroner årlig. Tildelingene til doktorgradsprosjekter skjer vår og høst. I år er det søkt om totalt 20,4 millioner.

– Bare til den første tildelingen i år kom det søknader om støtte på totalt 11,2 millioner kroner. En stor andel av de 16 millionene går til forskere som allerede er i et doktorgradsløp. Det betyr at vi må si nei til mange viktige og gode prosjekter, sier Marte Kvittum Tangen, som også er styreleder i AMFF.

Fondet, som finansieres med avsetninger fra legenes normaltarifforhandlinger, har økonomi til å holde 22-23 stipendiater i drift. Da er det beregnet at stipendiatene bruker gjennomsnittlig 5,5 år på doktorarbeidet. Med dagens ressurstilgang, er det økonomi til bare 5-6 nye stipendiater i året.

– Stipendsatsene følger satsene til Norges forskningsråd. Disse øker noe mer enn avsetningene til fondet. Den reelle rammen for hvor mange stipend vi kan tildele, er dermed redusert, legger Kvittum Tangen til.

Trenger veilederkompetanse

Hun viser til at de allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene) ved universitetene i Oslo, Trondheim, Bergen og Tromsø sliter med å få nok midler til å opprettholde forskningsaktiviteten.

– Blant annet mangler det veilederkompetanse, og bevilgningen til AFE-ene må styrkes etter seks år uten en krone i økte bevilgninger. Uten veiledere får vi ingen forskere i allmennmedisin. Den forrige regjeringens nedleggelse av gaveforsterkningsordningen, bidrar også til at de allmennmedisinske forskningsenhetene vil få mindre eksterne midler til forskning innen allmennmedisin enn tidligere.

Les om konsekvensene for allmennmedisinsk forskning ved nedleggelse av Gaveforsterkningsordningen

Knapt nevnt i handlingsplan for kliniske studier

I januar i år la regjeringen for første gang frem en nasjonal handlingsplan for kliniske studier i hele helse- og omsorgstjenesten for perioden 2021-2025.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er visjonen med handlingsplanen at «klinisk forskning skal være en integrert del av all pasientbehandling og klinisk praksis». Daværende helseminister Bent Høie uttalte følgende: «Et gjennomgående tema i handlingsplanen er å styrke kunnskap på alle nivåer i tjenesten. Forskning skal være en naturlig del av arbeidshverdagen».

– Men her var knapt forskning i allmennmedisin nevnt, poengterer Kvittum Tangen.

Søker du på ordet allmennmedisin i handlingsplanen, får du to treff. Forskningsinfrastrukturen Praksisnett er nevnt.

– Praksisnett har akkurat klart å bygge opp en fantastisk infrastruktur som vil gi mange muligheter til rekruttering av pasienter, men de har kun bevilgninger ut 2022. Det er meningsløst om de midlene som er brukt til nå skal ende med havari, bemerker NFA-lederen.

I handlingsplanen vises det også til at kliniske studier «kan initieres av de fire allmennmedisinske forskningsenhetene, av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktsmedisin og Nasjonalt senter for distriktsmedisin, som alle mottar tilskudd fra Helse- og omsorgsdepartementet». Disse sentrene fikk for øvrig heller ingen økning i midlene for sjette år på rad.

– Alle ser ut til å være enige om at en kunnskapsbasert allmennlegetjeneste sikrer god kvalitet og bidrar til å ivareta pasientsikkerheten. Da er forskning i allmennpraksis helt nødvendig. Det er her de fleste pasientene er i løpet av et år. Med dette som bakteppe, er det helt utrolig at det fortsatt kun er forskning i spesialisthelsetjenesten som prioriteres. Klinisk forskning må også skje utenfor sykehusene, sier Marte Kvittum Tangen.