Forskningsnytt

1 av 100 fastlegekonsultasjoner ender i en akuttinnleggelse

Andelen pasienter som innlegges fra legevakt er ti ganger høyere. Bergens-forskere har sett på årsakene til akuttinnleggelser fra fastlege og legevakt og på sammenhengen mellom innleggelses- og utskrivelsesdiagnose.
Lisbeth Nilsen
26. januar 2022
Ambulanse utenfor mottak foto Arngeir Berge NKLM
En norsk studie viser 43 prosent av alle som ble akuttinnlagt fra fastlege eller legevakt med mistanke om akutt hjerteinfarkt, fikk den samme diagnosen bekreftet på sykehus. Illustrasjonsfoto: Arngeir Berge, NKLM

Studien omfatter alle akuttinnleggelse på somatisk sykehus i 2017 og beskriver nærmere de 30 mest brukte diagnosene som lå til grunn for innleggelsene. Disse 30 diagnosene stod for 53 prosent av innleggelsene fra fastlege og legevakt. De vanligste årsakene til en akuttinnleggelse var magesmerter, brystsmerter, pneumoni og tung pust.

For dem som fikk en av symptomdiagnosene ved innleggelse, var det store variasjoner i hvilken diagnose som ble satt ved utskriving. Mange som ble innlagt med magesmerter og brystsmerter ble også utskrevet med en tilsvarende symptomdiagnose.

Sykdomsdiagnosene pneumoni, akutt appendisitt og akutt hjerteinfarkt ved innleggelse var i mye større grad sammenfallende med disse sykdomsdiagnosene ved utskrivelse.

– Studien vår viser at akuttinnleggelser fra fastlege og legevakt dekker et vidt spenn av tilstander. Sammenhengen mellom innleggelsesdiagnose og utskrivelsesdiagnose påvirkes av flere forhold, blant annet pasientens alder, kjønn og om pasientene henvises fra fastlege eller legevakt, sier forsker Jesper Blinkenberg ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), Norwegian Research Centre, NORCE.

Han er førsteforfatter av observasjonsstudien som ble publisert i BMC Health Services Research i januar i år.  

Flere symptomdiagnoser på legevakt

I alt 11 prosent av alle legevaktkonsultasjonene og 1 prosent av fastlegekonsultasjonene resulterte i en akuttinnleggelse. Av alle akuttinnleggelser fra fastleger og legevakt, stod fastlegene for 43 prosent av innleggelsene. Tidligere studie fra NORCE-forskerne viser at to av tre innleggelser på sykehus kommer fra fastlege eller legevakt.

– Fastlegene møter veldig mye mer enn akutte tilstander, og andelen som innlegges fra fastlege er naturlig nok en del lavere enn fra legevakt, bemerker Blinkenberg.

Pasienter som ble akuttinnlagt fra legevakt, fikk oftere en generell og uspesifikk diagnose – og oftere en symptomdiagnose enn dem som ble lagt inn fra fastlegen.

– Forskjellene kan skyldes at det er litt ulike pasientgrupper på legevakt og hos fastlegen. Tilstander på legevakt er mer akutte og mer uavklarte, og legen på vakt har ikke samme kjennskap til, og tilgang til opplysninger om pasientens sykehistorie og risikofaktorer som fastlegen på sitt kontor. Ofte haster det å avklare tilstanden. Derfor settes for eksempel symptomdiagnosen brystsmerter oftere på legevakt enn en mer spesifikk hjertediagnose. Vi må ta høyde for at det er flere innleggelser fra legevakt der pasienten får en symptomdiagnose. Og sykehusene må forvente at pasientene som innlegges fra legevakt er mindre avklart enn de som legges inn av fastlegen, sier Blinkenberg.

Ikke alle alvorlig syke

Studien viser at 36 prosent av pasientene som ble innlagt på sykehus med symptomdiagnosen brystsmerter, og 24 prosent av pasientene med magesmerter, også ble utskrevet fra sykehus med en symptomdiagnose. Med andre ord ble det ikke avdekket alvorlig sykdom hos disse.

– Derimot fikk de fleste som ble innlagt med tung pust som symptomdiagnose en sykdomsdiagnose ved utskrivelse, og her var hjertesvikt, pneumoni og KOLS vanligst.

Når innleggelsesdiagnosen fra legevaktlege eller fastlege var pneumoni eller hjerneslag, var det også ofte denne diagnosen som ble satt på sykehuset.

For sykdomsdiagnosene appendisitt og akutt hjerteinfarkt, var legenes diagnoser i over halvparten av tilfellene sammenfallende med sykehuslegenes vurdering: Bare 24 prosent av dem med mistanke om appendisitt ble utskrevet med en symptomdiagnose. For dem med innleggelsesdiagnose akutt hjerteinfarkt, fikk 12 prosent en symptomdiagnose ved utskriving.

– Innleggelsesdiagnosen er altså et viktig verktøy for sykehusleger som tar imot akuttinnlagte pasienter. Det var stor variasjon i utskrivelsesdiagnosene for pasientgruppen som ble innlagt med magesmerter, og litt mindre variasjon hos brystsmertepasientene. Akuttinnleggelse er en vurdering av tilstand og sannsynlighet for alvorlig sykdom, og vi forventer at mange som innlegges med brystsmerter viser seg ikke å være alvorlig syke. Men for å unngå at mange med alvorlig sykdom ikke blir innlagt, må vi legge inn flere enn dem som viser seg å ha behov for akutt behandling. Her gjelder det å finne balansen mellom å ikke legge inn for mange uten alvorlig sykdom uten å glippe de med.

Mann med skjegg. Jesper Blinkenberg, foto: Arngeir Berge NKLM
– Sammenhengen mellom innleggelsesdiagnose og utskrivelsesdiagnose påvirkes av flere forhold, blant annet pasientens alder, kjønn og om pasientene henvises fra fastlege eller legevakt, sier førsteforfatter og forsker Jesper Blinkenberg. Foto: Arngeir Berge, NKLM

Sjeldnere hjertesykdom hos kvinner

Av alle som ble innlagt med mistanke om akutt hjerteinfarkt, fikk 43 prosent den samme diagnosen bekreftet på sykehus. Blant dem som ble innlagt med symptomdiagnosen brystsmerter, viste 12 prosent seg å ha hjerteinfarkt.

– Brystsmerter kan være flere ting, og i et akutt forløp kan det være vanskelig å skille akutt hjerteinfarkt fra angina og annen kronisk hjertesykdom, og fra andre tilstander som gir brystsmerter.

Blant samtlige med brystsmerter som innleggelsesdiagnose, hadde 26 prosent av pasientene en iskemisk hjertesykdom-diagnose da de ble utskrevet fra sykehus. Denne sykdomsdiagnosen var mindre hyppig for kvinner enn menn.

– Vi så på brystsmerter som klassisk symptompresentasjon på hjertesykdom, og funnene våre støtter annen forskning som viser at hjertesykdom opptrer annerledes hos kvinner enn menn. I tillegg kan våre funn forklares av at kvinner rammes sjeldnere av hjertesykdom enn menn.

Portvaktrollen

Bare hoveddiagnoser er brukt i analysene, og det er den siste kontakt før innleggelse som forskerne har sett på.

– Hvor mye usikkerhet hefter ved resultatene siden så stor andel av diagnosene ikke er inkludert?

– Vi mener at det ikke svekker resultatene vesentlig. Data fra KUHR viste at bare 17 prosent hadde mer enn en diagnose, så de fleste pasientene som ble akuttinnlagt hadde bare én diagnose. Ved flere diagnoser, skal den viktigste diagnosen stå som hoveddiagnose.

– Var det noen av funnene som overrasket dere?

– Det var kanskje litt overraskende at bare én prosent av dem med brystsmerter ble utskrevet med gastroøsofageal refluks. Det er litt lavere andel enn studier fra utlandet. Det kan tyde på at de fleste med refluks blir diagnostisert hos fastlegen eller legevakt, og at portvaktfunksjonen i primærhelsetjenesten her fungerer etter intensjonen.

Jesper Blinkenberg understreker viktigheten av at fastlegen kjenner pasientens historie, og at det er verdifullt for å utøve portvaktrollen ved vurdering av akuttinnleggelse.

– Den store bredden i innleggelsesdiagnoser underbygger nødvendigheten av en bred allmennmedisinsk kompetanse for å vurdere akuttinnleggelser.

FAKTA om studien

  • Studien tar utgangspunkt i samtlige 265.518 akuttinnleggelser fra fastlege eller legevakt i Norge i 2017. 

  • Det er bare hoveddiagnose som er med i studien, og studien omfatter innleggelser på somatisk sykehus.

  • Observasjonsstudien har koblet nasjonale data fra KUHR (HELFO) og Norsk pasientregister.

  • Gjennomsnittlig alder på pasientene som ble akuttinnlagt i sykehus fra fastlege eller legevakt var 56 år, og 47 år for alle pasienter som hadde hatt kontakt med fastlege eller legevakt.  
  • Pasienter innlagt fra legevakt var yngre enn pasienter som ble akuttinnlagt av fastlegen.

  • Kvinner utgjorde halvparten av alle akuttinnlagte og stod for 58 prosent av alle konsultasjoner hos fastlege og legevakt.