Forskningsnytt

8 av 10 visste ikke at de hadde hjertesvikt

Hjertesvikt var en vanligere diagnose enn kols hos tungpustne, ifølge studie med data fra Tromsø-undersøkelsen. Professor emeritus i allmennmedisin Hasse Melbye mener funnene kan tyde på at hjertesvikt ikke har fått nok oppmerksomhet i allmennpraksis
24. november 2020
hjertesvikt
Personer med tung pust hadde nesten 20 ganger høyere risiko for å få en hjertesvikt-diagnose enn personer som ikke var tungpustne. Det viser norsk forskning. lllustrasjonsfoto: Colourbox

Og blant dem som viste seg å få en hjertesvikt- eller kolsdiagnose, var de fleste ikke klar over at de hadde sykdommen. Studien ble publisert i ESC Heart Failure i oktober i år. 

Av de 1.583 personene som ble undersøkt for kols og hjertesvikt, oppfylte 139 kriteriene for hjertesvikt. Blant disse var det bare drøyt 17 prosent som var klar over at de hadde en hjertesvikt. Til sammenligning var det nær 32 prosent av dem som fikk en kols-diagnose som hadde oppgitt at de hadde kols.

Hos dem med tung pust og en mMRC på 2 eller mer – et mål på tung pust  – viste det seg at 59 prosent hadde hjertesvikt, mens snaut 24 prosent hadde kols. Tungpustethet var forbundet med nesten 20 ganger høyere risiko for å få en hjertesvikt-diagnose, sammenlignet med personer uten tung pust. Risikoen for å ha kols var noe mer enn seksdoblet blant tungpustne.

– Det var overraskende at en så stor andel av de med tung pust viste seg å ha hjertesvikt – at hjertesvikt er en vanligere diagnose enn kols hos tungpustne, uttaler Hasse Melbye, professor emeritus i allmennmedisin ved Norges arktiske universitet, UiT.

Han er førsteforfatter av studien.

– Hvor alvorlig er det at en så stor andel ikke visste de har hjertesvikt?

– Det er noe vi skal se på i videre studier fremover. Det er en utfordring, men det er ikke sikkert at det betyr så mye for de fleste som ikke vet at de har denne sykdommen. Men noen kunne trolig hatt et bedre liv hvis hjertesvikten ble oppdaget og behandlet.

Risikofaktorer

Hjertesvikt var vanligere enn kols hos eldre. Snaut 65 prosent av dem som viste seg å ha hjertesvikt var over 70 år, mens knappe tre av ti som viste seg å ha kols var eldre enn 70 år. 

– Først og fremst hos eldre som er tunge i pusten må legene tenke på hjertesvikt mer enn man har gjort. Det er vanlig lidelse. Studien vår kan tyde på at hjertesvikt er en tilstand som ikke har fått nok oppmerksomhet i allmennpraksis, mener professoren.

Tidligere kardiovaskulær sykdom ga større sannsynlighet for en hjertesvikt-diagnose; Selvrapportert hypertensjon, atrieflimmer og hjerteinfarkt økte risikoen for hjertesvikt med mellom 3,2 og 5,4 ganger – men var ingen risikofaktor for kols.

– Hos dem som i høy alder får hjertesvikt uten redusert ejeksjonsfraksjon – er høyt blodtrykk en vanlig årsak. Mange av disse har ikke en kjent hjertesykdom fra før, sier Melbye.

Blant dem med kols hadde 23 prosent ingen pusteproblemer, og diagnosen ble satt på bakgrunn av spirometri og perioder med daglig hoste. Nåværende røyking mer enn 15-doblet risikoen for kols, sammenlignet med ikke-røykere.

Røyking var ikke forbundet med økt risiko for hjertesvikt, mens økte nivåer av proBNP bare ble sett i gruppen med hjertesvikt.

Hjerte- og lungelyder

Legene hørte knatrelyder fra lungene hos én av fire med hjertesvikt eller kols, og pipelyder fra begge lunger hos bare 1 av 20. Pipelyder var vanligere ved kols enn ved hjertesvikt og var en uavhengig prediktor for kols.

– Andelen med pipelyder og knatrelyder fra lungene var lav, men det var ikke overraskende. Dette er jo personer som ikke var i en akutt syk fase, og både hjertesvikt og kols kan gi lite symptomer og funn i tidlig stadium. Hvis flere av deltagerne i studien hadde vært i dårlig fase, ville vi forventet mer fremmedlyder på lungene. Men fremmedlyder, og også fravær av fremmedlyder, må tolkes med forsiktighet. Vi har også opptak av hjertelyder, men nytten av bilyder i diagnostikken av hjertesvikt har vi ikke begynt å se på.

Nye kriterier

Dataene er hentet fra Tromsø-studien 2015-2015. Deltagerne var over 40 år og ble undersøkt med ultralyd av hjertet (ekkokardiografi), spirometri, opptak av lungelyder og skriftlige spørsmål om kort pust samt analyse av NT-proBNP og CRP.  

Kriteriene for hjertesvikt baserer seg på de nye anbefalingene i 2016 fra European Society of Cardiology (ESC).

I konklusjonen av artikkelen skriver artikkelforfatterne at leger i allmennpraksis med stor grad av sikkerhet kan identifisere hjertesvikt og kols og skille disse to sykdommene fra hverandre basert på sykdomshistorie, symptomer og tegn. Fastleger bør tenke på både kols og hjertesvikt hos eldre med kort pust, og det bør være lav terskel for å gjøre spirometri og henvise til ekkokardiografi, skriver forskerne.

– Når bør fastlegen henvise til ultralyd av hjertet?

– Fastlegene kan gjøre mye selv før de henviser videre til ultralyd av hjertet. Men ved bilyd på hjertet og tung pust, forhøyet NT-proBNP og patologiske funn på EKG, bør pasienten ofte henvises til ekko, svarer Melbye.

Overdiagnostisering

Samtidig som mange med hjertesvikt og kols ikke kjente til at de hadde sykdommen, var det også en viss grad av overdiagnostisering: Hos 47 personer med selvrapportert hjertesvikt, kunne diagnosen bekreftes hos bare 21 av dem, og overdiagnostisering var like vanlig ved kols.

– Hvordan kan fastlegene finne balansen mellom over- og underdiagnostisering?

– Jeg tror ikke det er et stort problem i dag når det gjelder hjertesvikt– men det har vært et problem for kols. Retningslinjene har vært slik at det var lettere å få en kols-diagnose med økende alder. For hjertesvikt gjelder det jo å være oppmerksom på hvor alvorlig hjertesvikten er. Det finnes mange grader, og ikke alle typer hjertesvikt trenger behandling.

Flere forskere ved Allmennmedisinsk forskningsenhet i Tromsø er engasjert i videre studier på diagnostisering av hjertesvikt i allmennpraksis.

– Funnene våre følges opp, og vi har tre stipendiater som skal se på henholdsvis hjertesvikt, nytten av hjerteauskultasjon – lytte på hjertelyder – for å avdekke klaffefeil samt pålitelighet av hjerteauskultasjon, forteller Hasse Melbye. 

Tekst: Lisbeth Nilsen

 

Enkel sjekkliste ved pasienter med tung pust

·        Gjør spirometri ved tung pust uten kjent årsak, eller ved økende tung pust sammenlignet med tidligere.

·        Tenk mulig hjertesvikt hos dem over 70 år.

·        Ta EKG og NT-proBNP.

·        Henvis til ekkokardiografi ved bilyd på hjertet og tung pust, eller hvis det er tung pust sammen med forhøyet NT-proBNP eller klar patologi på EKG.

Kilde: Professor emeritus i allmennmedisin ved UiT, Hasse Melbye