Gavebeløp fra private stiftelser til langsiktig forskning ved høgskoler og universitet, har gjennom den statlige gaveforsterkningsordningen utløst et ekstra bidrag fra staten. Hvis gavebeløpet har vært på minst tre millioner kroner, har staten gitt et påslag på 25 prosent av gavebeløpet.
I statsbudsjettet for 2021 bevilget ikke regjeringen midler, og gaveforsterkningsordningen ble vedtatt avviklet fra og med 1. januar i år. Det rammer allmennmedisinsk forskning hardt, mener fagmiljøet.
– En utrolig dårlig beslutning
Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) er en av de viktigste finansieringskildene for forskning innen allmennmedisin, med årlig tildeling av cirka 15,5 millioner kroner til doktorgradsprosjekter. Støtte fra fondet har utløst millionbeløp fra gaveforskningsordningen til allmennmedisinsk forskning ved universitetene i Bergen og i Oslo.
– Det er veldig uheldig at ordningen fjernes. For allmennmedisinske prosjekter som har fått støtte fra AMFF har vi 700.000 kroner i utestående. Dette er mye for vårt forskningsmiljø innen allmennmedisin og kunne vært svært nyttig for å styrke forskningen på feltet. Midlene har vært brukt forskningsstrategisk for å få til mer og bedre forskning på en effektiv måte, så det er en utrolig dårlig beslutning å fjerne ordningen hvis man ønsker mer forskning i allmennmedisin, sier Guri Rørtveit, instituttleder ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen (UiB).
Utgjorde halvparten av driftsmidlene
Thomas Mildestvedt er førsteamanuensis ved instituttet og fagområdeleder for Faggruppen for allmennmedisin.
– Gaveforsterkningsmidlene har utgjort omtrent halvparten av de samlede driftsmidlene våre til forskningsrelatert aktivitet og fagutvikling, som publisering, faglige reiser og kongressdeltagelse for 13 vitenskapelig ansatte og deres stipendiater. Dette er nødvendige forskningsaktiviteter som ikke dekkes av eksterne midler. At det ikke bevilges penger til ordningen er dramatisk for oss og skaper stort hodebry i en allerede presset finansieringssituasjon, sier Mildestvedt.
Han har ikke sluttet å håpe på at finansiering av forskning i primærhelsetjenesten blir løftet opp på politikernes agenda.
– Dagens underfinansiering gjør det svært vanskelig å forske i allmennpraksis, og det er spesielt vanskelig å kombinere klinisk praksis med forskning i allmennpraksis. Derfor ser vi at mange som vil forske, slutter å praktisere som lege, sier Mildestvedt, som selv jobber som fastlege og er undervisningsleder for allmennmedisin i Bergen.
Nær to millioner mindre
Basert på tildelinger fra Allmennmedisinsk forskningsfond, har Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo hentet inn enda større beløp fra gaveforsterkningsordningen enn miljøet i Bergen.
– For avdelingen vår innebærer dette et tap på nesten to millioner kroner i år – noe som vil ha store negative konsekvenser for forskningen, sier Jørund Straand, forskningsleder for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo. Foto: Lisbeth Nilsen
– For avdelingen vår innebærer dette et tap på nesten to millioner kroner i år – noe som vil ha store negative konsekvenser for forskningen. Ordningen burde selvfølgelig vært gjenstand for en uavhengig evaluering, før det som nå bare står skrevet i statsbudsjettet at man ønsker å skrote ordningen – og helt uten begrunnelse, sier Jørund Straand, forskningsleder for Allmennmedisinsk forskningsenhet i Oslo.
De allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE-ene) ved universitetene i Tromsø og Trondheim har hittil mottatt for små beløp til at de har glede av ordningen.
– Så langt har vi ikke mottatt høye nok eksterne beløp årlig til at det har utløst midler gjennom ordningen. AFE Trondheim har stort sett har hatt ph.d.-kandidater på deltid – som kombinerer doktorgradsarbeid med klinisk arbeid, opplyser AFE-leder og NTNU-professor Linn Okkenhaug Getz.
Leder av AFE Tromsø, May-Lill Johansen, bekrefter at de heller ikke har fått store nok gavebeløp til å kunne søke om midler fra ordningen.
– Må gjeninnføres
Marte Kvittum Tangen, styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond og leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), er bekymret for konsekvensene av at ordningen avvikles.
– Avvikling av gaveforsterkningsordningen betyr at forskning nedprioriteres – ordningen må gjeninnføres! Allmennmedisinsk forskning er allerede sterk underfinansiert, og for femte år på rad, kom det heller ikke i år økte midler i statsbudsjettet. Bevilgningen har stått på stedet hvil siden 2015, noe som betyr en reell nedgang i forskningsmidlene til allmennmedisin. Regjeringen ønsker å satse på en bærekraftig og framtidsretta allmennlegetjeneste, og da trenger vi, i tillegg til en rekke andre tiltak, mer midler til allmennmedisinsk forskning, sier Kvittum Tangen.
Les også: – Midlene til allmennmedisinsk forskning på stedet hvil i fem år
Handlingsplan
Den 11. januar i år la regjeringen frem den første nasjonale handlingsplanen for kliniske studier, og helseminister Bent Høie uttalte: «Et gjennomgående tema i handlingsplanen er å styrke kunnskap på alle nivåer i tjenesten. Forskning skal være en naturlig del av arbeidshverdagen.» (…) «Mange flere pasienter skal delta i kliniske studier, og kliniske studier skal være en integrert del av behandlingstilbudet til pasienter».
I planen vises det til at kliniske forskningsprosjekter med deltagelse fra blant andre fastleger vil «bidra til at forskningsprosjektene bedre integreres på tvers av tjenestenivåene».
– Det fastslås i handlingsplanen at de fleste pasientene får hovedvekten av helse- og omsorgstjenestene i primærhelsetjenesten, og at behovet er stort for forskningsbasert klinisk kunnskap i de kommunale tjenestene. Det er avgjørende å inkludere den uselekterte pasientpopulasjonen fastlegen møter i klinisk forskning. Og da trenger vi stimulering og reell satsning på allmennmedisinsk forskning. I regjeringens handlingsplan mangler insitamenter som kan hjelpe fastleger med å kunne delta i kliniske studier, understreker NFA-lederen.
FAKTA Gaveforsterkningsordningen
Den statlige ordningen ble opprettet for å stimulere til økt forskningsbidrag fra privat sektor.
Ordningen innebærer at ved gavebeløp fra private stiftelser, på minst 3 millioner kroner gitt til langsiktig forskning ved universiteter og høgskoler, utløser et ekstra bidrag fra staten.
Påslaget er på 25 prosent av gavebeløpet.
Forskningsrådet har, på vegne av Kunnskapsdepartementet, forvaltet ordningen.
Det må søkes om å få midler, og rammen for ordningen var i fjor på cirka 30 millioner kroner.
Det ble ikke bevilget midler over statsbudsjettet for 2021, og gaveforsterkningsordningen ble vedtatt avviklet fra og med 1. januar i år.