Forskningsnytt

Én av tre ønsker å snakke med fastlegen om samlivsproblemer

– Når vi tar opp livsstilsintervensjon med pasientene våre, snakker vi om røyking, fysisk aktivitet og kosthold. Det er like naturlig å snakke om parforholdet, mener fastlege og forsker Siri Dalsmo Berge.
23. oktober 2020
Dalsmo Berge
– Forskning de siste årene har funnet at parforholdet er den faktoren som påvirker helsa vår mest og er viktigere enn røyking og fysisk aktivitet, sier forsker og fastlege Siri Dalsmo Berge, som selv har videreutdanning i parterapi. Foto: Bjarte Haugen

Hun er førsteforfatter av en studie som ble publisert i Family Practice i september. I løpet av våren 2019 ble en spørreundersøkelse om samlivsproblemer delt ut på venterommet ved 70 fastlegekontorer. Det kom inn svar fra 2.178 pasienter. Det utgjorde en svarrespons på 75 prosent.

Studien viser at hver fjerde pasient allerede hadde snakket med fastlegen sin om samlivsproblemer, og én av tre ønsket å snakke med fastlegen om dette. Nesten halvparten av pasientene mente at fastlegen burde interessere seg for parforholdet deres.

– At en fjerdedel hadde snakket med fastlegen sin om samlivsproblemer, var litt høyere enn vi hadde trodd. Det er også interessant at såpass mange også ønsker å snakke om samlivet sitt. Vårt inntrykk da vi så tallene, var at det er vanligere å snakke med fastlegen om problemer i parforholdet enn vi hadde trodd, sier Siri Dalsmo Berge, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Bjønneslegene i Arendal og forsker tilknyttet Universitetet i Bergen.

Studien, som er støttet med midler fra Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU), er en del av doktorgradsarbeidet hennes om pasienters samlivsproblemer og hvilken plass det har på fastlegekontoret.

Dårlig selvrapportert helse

De som enten hadde snakket med fastlegen om samlivsproblemer, eller ønsket å gjøre det, hadde oftere enn andre gjennomgått en skilsmisse, hadde dårlig selvrapportert helse og mente selv at forholdet til partneren sin hadde stor påvirkning på helsen. De som ønsket å snakke med fastlegen, oppga også dårligere kvalitet på samlivet. Resultatene er justert for alder, kjønn, nåværende sivilstatus og eventuelle hjemmeboende barn.

Blant dem som allerede hadde tatt opp parproblemer med fastlegen sin, svarte 58 prosent at det ikke hadde vært nyttig.

– Spørsmålet om det hadde vært nyttig å snakke med fastlegen om parforholdet manglet svaralternativet «ikke aktuelt». Det faktiske antallet som har svart på om det var nyttig å snakke med fastlegen om parforholdet, er større enn de som har svart at de faktisk har snakket med fastlegen om parforholdet. Om vi hadde hatt med svaralternativet «ikke aktuelt», tror jeg bildet hadde vært mer nyansert.

Påvirker immunforsvaret

– Hvilken plass har pasienters samlivsproblemer hos fastlegen?

– Vi er fastleger og skal ikke bli parterapeuter. Men når vi vet hvor viktig nære relasjoner er for helse, så har vi en rolle. Forskning de siste årene har funnet at nære relasjoner er den faktoren som påvirker helsa vår mest og er viktigere enn røyking og fysisk aktivitet.

Relasjonen i parforholdet står i en særstilling til andre relasjoner, som venner og kolleger, fordi den emosjonelle tilknytningen er av en annen kvalitet. Det er viktig for oss fastleger å se helhetlig på pasientens problemer. Vi kjenner pasienten over tid og har en spesiell inngangsport til å oppnå tillit, sier Siri Dalsmo Berge.

Hun bemerker at forskning på tilknytning mellom voksne, viser at den emosjonelle tilknytningen mellom partnere i et parforhold er av samme kvalitet som tilknytningen mellom foreldre og barn. Når du er barn, er det foreldrene som er den trygge basen i livet. Som voksen, overtar partnerne rollen som trygg base overfor hverandre, og man bytter på å være sårbare og å vise omsorg for hverandre.

– Det kan være en forklaring på hvorfor parforholdet får enda større implikasjoner enn relasjonen med venner og kolleger. Studier har sett på betydningen av kvaliteten på parforholdet og finner at de som har god samlivskvalitet jevnt over har bedre helse.

– En studie på aterosklerose fant at kvinner som er i et parforhold med god kvalitet hadde mindre åreforkalkning enn kvinner i et dårlig parforhold. Andre har sett tilsvarende sammenheng for blodsukkerregulering hos diabetikere, sårtilheling etter operasjoner og infeksjonsrisiko – og selvfølgelig depresjon. Den norske MoBa-undersøkelsen fant at foreldre med dårlig samlivskvalitet under svangerskapet fikk barn med en høyere risiko for infeksjon i spedbarnsperioden. Så kvaliteten på parforholdet påvirker immunforsvaret.

Plassert på rett sted

– Hvordan kan fastlegen snakke med pasienter om samlivsproblemer?

– Når vi tar opp livsstilsintervensjon med pasientene våre, snakker vi om røyking, fysisk aktivitet og kosthold. Det er like naturlig å snakke om parforholdet. Hvis vi ser på dette som en del av livsstilsintervensjon, får vi plassert det på rett sted. Og i likhet med andre ting, handler det jo om å henvise pasienten videre når vi selv ikke har kompetansen eller erfaringen til å hjelpe.
Hun viser til en amerikansk studie som fant at det tok seks år fra et par fikk problemer og til de oppsøkte hjelp.


– I Norge sitter det nok enda lengre inne å ta kontakt, og de som oppsøker et familievernkontor har ofte alvorlige samlivsproblemer. Samlivskurs når en begrenset del av befolkningen. For mange er det å gå på et kurs en høy terskel å trå over. Så det er en stor gruppe som ikke får hjelp. Her tenker jeg vi som fastleger har en plass. Vi kan nå en del av dem som ikke nås av andre tilbud. Som fastleger møter vi størstedelen av befolkningen, vi kjenner dem over tid og har ofte allerede en relasjon. Kanskje kan vi fange opp ting før de er blitt veldig store.

Dalsmo Berge

– Vi er fastleger og skal ikke bli parterapeuter. Men når vi vet hvor viktig nære relasjoner er for helse, så har vi en rolle, mener Arendal-fastlege og forsker Siri Dalsmo Berge. Foto: Mari Dalsmo Berge

 

 

Sykeliggjøring

– Leger er opptatt av ikke å sykeliggjøre normale reaksjoner i livet. Hva tenker du om det perspektivet?

– Vi er leger og behandler sykdom, men mye sykdom handler om livsbelastning. I et vidt perspektiv tenker jeg at pasientens samlivsproblemer er relevant for fastlegen. Vi skal sette diagnoser, slik systemet er lagt opp til. Vi har en Z-diagnose som heter samlivsproblemer, men jeg tror ikke mange bruker den. Jeg mener vi skal være oppmerksomme på at vi kan snakke om slike problemer uten at det blir sykdom. Vi kan formidle at det er vanlig å ha sånne problemer i perioder, at det er vanligere enn folk tror – fordi det er mye glansbilder der ute.

– Fra et forskningsståsted, ville det vært nyttig å bruke den Z-diagnosen oftere?

– Det blir ofte tatt opp flere ting i konsultasjonen, og vanligvis setter vi en hoveddiagnose og noterer ellers i journal. Jeg tror det er litt urealistisk å få til. Men i en ideell verden ville det vært nyttig med tanke på forskning.

Utdanning

Fastlegeforskeren vil ha mer undervisning om helseeffekten av å slite i et parforhold.

– Temaet bør inn i grunnutdanningen, fordi alle typer spesialister bør kjenne til den store betydningen samlivsproblemer har for helse og sykdom. Og det å kunne stille spørsmål og gi råd, bør være en del av spesialiseringen i allmennmedisin. På Primærmedisinsk uke har det vært et dagskurs med psykolog og professor Frode Thuen, som også er medforfatter på studien. Det var faktisk slik jeg fikk interesse for doktorgradsarbeidet mitt. Ideelt burde det kurset vært et to dagers emnekurs, som er mer tellende i spesialiteten allmennmedisin. Det er allerede et læringsmål i spesialistutdanningen i allmennmedisin som tar for seg pasientens erfaringsbakgrunn og sosiale miljø og påvirkning på sykdom. Kunnskap om helsebetydningen av samlivsproblemer bør være en naturlig del av dette læringsmålet.

Nå er hun i gang med delstudie II og fokusgruppe-studie av fastleger.

– Vi har allerede gjennomført ett digitalt fokusgruppe-intervju. Vi spør om fastlegenes erfaringer med å snakke med pasienter om samlivsproblemer. I delstudie III skal vi gjøre individuelle intervjuer med 10-20 pasienter, for å høre hvilke erfaringer pasientene har med å snakke med fastlegene om parforholdet sitt. Vi har laget en rekrutteringsfilm som vi vil dele på sosiale medier og på infoskjermen på fastlegekontorer. Vi ønsker at pasienter skal ta direkte kontakt med oss, og vi kan rekruttere pasienter fra hele landet.

«Masters and Disasters»

Fastlegeforskeren har videreutdanning i parterapi, er kursholder for PREP-kurs ved Modum Bad og sertifisert kursholder for Gottmans samlivskurs.

– Har du selv et samlivstips å komme med?

– Den amerikanske psykologen dr. John Gottman er en av de fremste samlivsforskerne og har forsket på dette i 40 år. Han har gode resultater på hva som funker og snakker om «Masters and Disasters». Sammen med kona, dr. Julie Gottman, har han utviklet en metode for å lære bort det Masters – de som får det til – gjør. Og noe av det som viser seg å ha størst betydning, handler om bittesmå valg vi gjør hver eneste dag, for eksempel noe så banalt som når partneren ser ut av vinduet og ser en fugl. Da kan den andre velge å snu seg bort, ikke si noe, velge å gå imot og si at «det interesserer meg ikke» – eller velge å vise interesse. Det kan være så enkelt som bare å si «hm, ja, det ser jeg». Det å respondere på slike små ønsker om tilknytning i hverdagen, å snu seg til hverandre, er med på å gjøre at partneren føler seg sett, og det har vist seg å styrke immunforsvaret. I tillegg er det å snu seg til hverandre en av de faktorene som har størst betydning for hvordan du har det i parforholdet, sier Siri Dalsmo Berge.

Tekst: Lisbeth Nilsen