To ganger i året utlyser Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) stipendmidler til doktorgradsprosjekter innen allmennmedisin. Det store flertallet av de som har fått AMFF-støtte er fastleger.
Den 15. mars går søknadsfristen ut for vårens stipendtildeling. Se utlysningen her. https://www.legeforeningen.no/om-oss/Styrende-dokumenter/fond-og-legater/allmennmedisinsk-forskningsfond/aktuelt/utlysing-av-ph.d.-stipender-fra-allmennmedisinsk-forskningsfond/
– Vi vil prioritere forskning som har relevans for allmennmedisin, og helst pasientnær forskning, sier ny AMFF-styreleder Marte Kvittum Tangen, mangeårig fastlege på Tynset og nå leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA).
Nye metoder
– Hva kan være pasientnær forskning?
– Vi mangler mer forskning på betydningen av relasjonen mellom pasient og fastlege. For eksempel kan dette være kvalitative studier der det ses på hvilken betydning sykdom, undersøkelser og behandling har for pasienten. Dette er noe vi ofte savner i allmennmedisin. De fleste pasientene våre har jo flere og sammensatte sykdommer, og vi trenger mer forskning på betydningen av det og hvilke prioriteringer som gjøres i allmennpraksis, sier Kvittum Tangen og legger til:
– Ett konkret eksempel jeg selv ønsker mer informasjon om er betydningen for en gravid pasient å gjennomføre glukosebelastninger – hvordan det oppleves, og hvilke konsekvenser det får. Jeg synes nye metoder i allmennmedisin er spennende, og ønsker mer forskning på for eksempel ultralyd. Det er vanskelig å uttale seg generelt om hvilken type forskning vi ønsker – noen ganger blir det veldig spennende resultater av det som kan virke som uinteressante eller merkelige prosjekter.
Deltidsforskere
– Fra ditt ståsted som fastlege, på hvilke områder mener du forskning kan gjøre det mulig for deg å gjøre en bedre jobb?
– Kanskje de fagfeltene i allmennmedisin der vi fastleger tar hånd om pasientene – det vil si de pasientgruppene som ikke henvises til sykehus eller poliklinikker, som for eksempel de med muskelskjelettlidelser, depresjon og såkalte medisinsk uforklarte lidelser. De store pasientgruppene som behandles på sykehus forskes det langt mer på, så disse har vi mer informasjon om. Verdien av kontinuitet og relasjoner og hva som er spesielt i allmennpraksis er også et perspektiv jeg synes er veldig interessant å vite mer om. Studier fra utlandet har vist at det er en lineær sammenheng mellom dødelighet og antallet år lege-/pasientforholdet har vart.
Søkere til AMFF-stipend må være tilknyttet et allmennmedisinsk fagmiljø ved universitetet i Oslo, Bergen, Trondheim eller Tromsø – og helst jobbe ved siden av forskningen.
– I utgangspunktet ønsker vi at de som får stipend skal forske på deltid samtidig som de jobber i allmennmedisin, for å sikre at forskningen blir praksisnær, sier Kvittum Tangen.
Fremdrift
Stipend kan gis for inntil tre årsverk, med fleksibelt uttak av midlene.
– Belastningen i et doktorgradsløp vil nok variere, med hektiske og roligere perioder. Noen kan få støtte til å forske på heltid, særlig på slutten for å få forskningen ferdig. Det vanligste er at stipendmottakerne jobber 50 prosent som fastlege og 50 prosent som forsker.
God fremdrift vektlegges ved vurdering av søknadene. Ved knapphet på midler, prioriteres allerede påbegynte prosjekter med god fremdrift. Alle søkere får begrunnet vedtak, men det er ingen ankerett.
Det bevilges ikke støtte utover 36 måneder hvis doktorarbeidet blir forsinket.
– Hvorfor er dere så strenge?
– Det er viktig at det er progresjon i forskningen, og for noen studier er det viktig at resultatene blir publisert mens de er ferske og aktuelle. Samtidig handler det om ressursbruk og likhet, og derfor er det en øvre grense for antall måneder med stipend.
«Kan alltid bli bedre»
I 2019 var det 60 prosent flere søkere til AMFF-støtte enn i 2018.
Les saken: Oppmuntrende søkertall til forskningsstipend. https://www.legeforeningen.no/om-oss/Styrende-dokumenter/fond-og-legater/allmennmedisinsk-forskningsfond/forskningsnytt/oppmuntrende-sokertall-til-forskningsstipend/
– Hvor lystne er allmennleger på å forske?
– Jeg tror det har skjedd en endring. Det skjer mye god forskning i allmennmedisin, og det har fått en annen status enn før. De som utdannes nå får nok også mer undervisning om å forske enn vi som ble utdannet for mange år siden. Jeg tenker forskning kan være med på å gi noe ekstra i en fastlegehverdag. Noen fastleger ønsker ekstra utfordringer, og forskning kan være en fin avveksling og utfordring. Undersøkelser viser at få unge leger vil bli allmennleger, men de synes faget vårt er spennende. For noen kan det å starte med forskning i tillegg til å være fastlege være det som avgjør valget om å bli fastlege – eller å fortsette enda lengre som fastlege.
– Hvordan kan fastlegetjenestene bli bedre med mer forskning?
– Det å jobbe kunnskapsbasert er selvsagt veldig viktig også i allmennmedisin og vil alltid tilføre noe viktig for pasienten, legen og samfunnet. Vi fastleger kan alltid bli bedre. Det aller meste av forskningsmidlene fra det offentlige går til spesialisthelsetjenesten, og det bør bevilges mer til allmennmedisinsk forskning. Det er jo her de fleste pasientene er, og her det meste av prioriteringen foregår. Praksisnett er en veldig god start for å få mer forskning i allmennpraksis, og vi ønsker flere sånne typer satsinger. Det er viktig at forskningen styres fra oss i allmennmedisin, at det blir forskning på våre premisser, understreker NFA-lederen.
Tekst og foto: Lisbeth Nilsen