Tenåringer som mener de har dårlig helse har mangedoblet risiko for å ha mange helseplager som unge voksne, sammenlignet med ungdom som synes de har god helse.
– Dårlig selvrapportert helse blir en markør for fremtidige helseproblemer, sier fastlege og forsker Øystein Hetlevik.
Han er førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Bønes legesenter i Bergen. Den prospektive studien har sett på sammenhengen mellom tenåringers selvrapporterte helse og helseproblemer 10-19 år senere. Resultatene ble publisert i SSM Population Health i august, med Hetlevik som førsteforfatter.
– Sammenhengen mellom selvrapportert helse i tenårene og sammensatte helseplager i ung voksen alder var veldig tydelig og kanskje sterkere enn forventet, sier fastlege og forsker Øystein Hetlevik.
Ni år med fastlegekontakter
Registerstudien har hentet data fra 8.828 deltagere Ung-HUNT1 1995-1997, hvor de unge skulle svare på om de anså sin egen helse som dårlig, ikke så bra, bra eller veldig bra. Svarene er koblet til data innhentet fra KUHR, Helfos system for kontroll og utbetaling av refusjon, basert på diagnosekoder.
– Vi har brukt KUHR-data fra norsk allmennmedisin og sett på hvilke helseproblemer fastlegen har registrert ved bruk av diagnosekoder over en periode på ni år fra 2006 til 2014, forteller Hetlevik, som legger til at artikkelforfatterne ikke funnet lignende studier som har fulgt tenåringer over så lang tid.
11% rapporterte "ikke god" helse
Nær tre av ti tenåringer rapporterte veldig god helse, mens drøyt 60 prosent mente de hadde god helse. Et fåtall, kun 0,6 prosent, opplevde egen helse var dårlig. Denne andelen ble lagt til dem som svarte «ikke så bra», og den nye kategorien «ikke god» utgjorde 11 prosent av tenåringene.
I studien er det brukt en datamodell for å kategorisere de unge i ulike hovedgrupper, såkalte latente klasser, ut ifra hyppighet og mønster av diagnoser. Et helseproblem er definert som å ha oppsøkt fastlegen minst to ganger for samme plage.
Dette var de fem gruppene, og prosentandel unge voksne som ble kategorisert i hver gruppe:
· Friske (35%), sjelden hos fastlegen, mest på grunn av infeksjoner
· Infeksjon og generelle plager – litt oftere hos fastlegen enn friske (26%)
· Muskel- og skjelettplager (21%)
· Psykologiske problemer (6%)
· «Multisykdom», symptomer fra mange organsystemer og psykiske helseplager (13%)
De som oppga helsen sin som «ikke god» hadde høyest forekomst av ulike helseplager i samtlige fire ikke-friske-grupper.
Korrigert for kjent sykdom
To av gruppene skilte seg særlig ut.
– De som i tenårene oppga dårlig, ikke god, selvrapportert helse, hadde større sannsynlighet i ung voksen alder for å bli kategorisert i gruppen psykologiske problemer eller i gruppen «multisykdom». Disse tenåringene hadde som unge voksne 6-7 ganger større sannsynlighet for å havne i gruppen med «multisykdom», sammenlignet med unge som synes de har god helse – og 4 ganger større risiko for å havne i psykologiske problemer-gruppen, sier Hetlevik.
Resultatene er korrigert for kjønn, kjent sykdom før deltagelse i studien og bruksmønster av helsetjenester i tenårene.
– Funnene våre var ikke så veldig overraskende, men sammenhengen mellom selvrapportert helse i tenårene og sammensatte helseplager i ung voksen alder var veldig tydelig og kanskje sterkere enn forventet.
Andre norske forskere har med data fra UngHunt- og HUNT-undersøkelser også sett på selvrapportert helse hos tenåringer. De fant selvrapportert helse er en relativt stabil prediktor for helseplager som ung voksen. I 2014 ble resultatene publisert i Social Science & Medicine, med Tina Løkke Vie som førsteforfatter. Over en ti-årsperiode var selvrapportert helse uendret hos 57 prosent, og bare tre prosent hadde endret oppfatning med to graderinger eller mer på en fire-nivå-skala.
Psykonevroimmunologi
Hetlevik og medforfattere spekulerer i mulige forklaringer på sammenhengen mellom selvrapportert helse og fremtidige helseproblemer. En av hypotesene er at stressbelastning over tid påvirker den fysiske og psykiske helsen. De siste årene har det vært forsket mye på området psykonevroimmunologi.
– Dårlig selvrapportert helse er uttrykk for et ubehag, som kan være et resultat av at langvarig psykisk belastning har ført til fysiologiske stressreaksjoner i kroppen. I tenårene har disse stressreaksjonene ennå ikke utviklet seg til å bli symptomer. Men med tiden vil belastninger aktivere fysiologiske reaksjoner, som igjen kan føre til sykdom, kommenterer Hetlevik.
Verdien av diagnosesetting
Artikkelforfatterne påpeker som en begrensing ved studien at de ikke har informasjon om sosioøkonomiske faktorer. De bemerker også at antallet med mange helseproblemer som unge voksne kan være underestimert. Selv om studien inkluderer alle diagnoser fastlegene har satt, både hoved- og bidiagnoser, har fastlegene vanligvis satt bare én diagnose for hver konsultasjon.
– Det er svakheter ved datakilden vår fordi vi er avhengig av at fastlegene har satt riktig diagnose. Derfor er det viktig at vi fastleger koder riktig. Det er interessant at vi kan bruke fastlegedata og forskningsresultater til å motivere fastleger til presis diagnosesetting. Diagnosene vi setter er viktige for mange formål og kan hjelpe oss i forskningen og gi oss ny kunnskap. Med det perspektivet høyner vi verdien av diagnosesetting, at diagnose ikke er noe vi setter for å få refusjon. Dette er nok vanligvis noe de fleste fastleger ikke reflekterer over, mener Hetlevik.
Summen av «småting»
– Hva kan fastleger gjøre for å bidra til at fremtidige helseplager kan forebygges?
– Det er jo ikke vårt perspektiv på studien. Men jeg tenker at selvrapportert helse kunne vært en indikator vi fastleger bruker når vi møter ungdom. Så kan vi være ekstra oppmerksomme på unge som ikke oppfatter helsen sin som god og forsøke å finne ut hva det er av livs-stress som kan være en medvirkende faktor for helseproblemer. Noen unge går hyppig til lege, og vi bør reflektere over de som kommer ofte selv om de ikke er syke og som kommer med «småting». Da bør vi tenke på summen av plager, svarer Øystein Hetlevik.
Tekst: Lisbeth Nilsen