Det er hovedkonklusjonen i en ny norsk studie som ble publisert i BMC Health Services i desember i fjor. Ifølge artikkelforfatterne er dette den første nasjonale undersøkelsen som ser på pasienters opplevelse av fastlegen ut ifra pasienters fødeland.
Førsteforfatter er ph.d. og forsker Marte Råberg Kjøllesdal ved Folkehelseinstituttet.
– For innvandrerne ser det ut som om kommunikasjonen kan bli enda bedre. De ønsker å bli tatt mer på alvor, sier forsker Marte Råberg Kjøllesdal i Folkehelseinstituttet. Foto: Privat
– Studien er en del av nasjonal undersøkelse om hvilke erfaringer pasienter har med fastlegen sin. I slike undersøkelser tar man ofte hensyn til betydningen av faktorer som utdanning og bosted. Studien vår gir ny informasjon om betydningen av fødeland. Og dette er noe vi bør se mer systematisk på og jobbe mer strukturert med fremover, sier Marte Kjøllesdal.
Hun har blant annet forsket på sosial ulikhet og har en doktorgrad på forebygging av diabetes hos pakistanske kvinner i Oslo.
Korrigert for flere faktorer
I 2019 kom Folkehelseinstituttet med en rapport om pasienters erfaringer med fastlegen. Ifølge rapporten oppga innvandrere dårligere erfaringer med fastlegen sin enn personer født i Norge.
Føllesdal sin studie er en del av den landsomfattende undersøkelsen. Svar ble hentet inn fra 2.029 fastlegepasienter, og 11 prosent var innvandrere. Svarresponsen var på drøyt 42 prosent.
Svarene ble gruppert etter tema: fastlegen, kontorpersonalet, tilgjengelighet, mestring og koordinering.
Personer med fødeland i Asia, Afrika eller Sør-Amerika ga lavere skår enn personer født i Norge på så godt som alle spørsmål som handlet om fastlegen, kontorpersonalet, tilgjengelighet og koordinering av tjenester.
Øst-europeiske innvandrere ga lavere skår enn norskfødte spesielt på spørsmål knyttet til fastlegen, med lavere skår på seks av ni utsagn. Innvandrere fra Vest-Europa og Nord-Amerika skilte seg i liten grad fra norskfødte.
Forskjellene mellom innvandrergrupper og norskfødte kunne i liten grad forklares med forskjeller i kjønn, alder, utdanning, fysisk og mental helse eller antallet kontakter med fastlegen.
Store forskjeller
Svarene ble regnet om til skår på en poengskala fra 0-100, der 100 er best. For generell tilfredshet med fastlegen ga norskfødte 79 poeng, mens pasienter fra Asia, Afrika og Sør-Amerika lå 7 poeng lavere.
Tilgjengelighet var det området hvor det var størst forskjell i rapporterte erfaringer, der skåren denne innvandrergruppen ga var 20 poeng lavere enn det norskfødte rapporterte.
– Dette er viktige parametere når vi ser på kvalitet i helsetjenesten, og det er et sentralt funn at forskjellene var såpass store, mener Kjøllesdal.
Innvandrere generelt ga lavere skår enn norskfødte på spørsmål om fastlegen tar deg alvorlig, om legene har nok tid til deg, om fastlegen snakker så du forstår, om legen er kompetent, om han eller hun er interessert i din situasjon og involverer deg i beslutninger, gir nok informasjon om behandling, medisinbruk og bivirkninger eller henviser videre ved behov.
Innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika ga 73 poeng på «legen tar meg alvorlig», mens norskfødte ga 84 poeng.
– Det enkeltspørsmålet der innvandrerne fra Asia, Afrika og Sør-Amerika og fra Øst-Europa skilte seg mest fra de norskfødte, var hvorvidt fastlegene og personalet ivaretar privatlivet når de snakker med eller om deg. Norskfødte ga en skår på 82, øst-europeere ga 53 og innvandrere fra Asia, Afrika og Sør-Amerika ga 60. Kan hende er det ulikt hva man legger i ivaretakelse av privatlivet, men det kan også være reelle forskjeller i hvordan pasienter blir ivaretatt, kommenterer Kjøllesdal.
Innvandrere fra disse regionene ga også lavere skår for hvordan de opplevde å bli møtt i resepsjonen.
– Dette er litt urovekkende. Kanskje tolker pasienten ting negativt fordi vedkommende tidligere har blitt diskriminert, eller så utsettes de for reell diskriminering. Dette er i hvert fall verd å tenke gjennom.
Overraskende funn
– Hva synes dere var mest overraskende?
– Basert på litteraturen, forventet vi at innvandrere skulle skåre noe dårligere enn befolkningen generelt. Men det var litt overraskende at det ikke var betydelig forskjell i svarene på spørsmål om hvordan pasientene opplever at kontakt med fastlegen hjelper dem å mestre sykdommen. Det var store forskjeller på det meste, bortsett fra hjelp til å forstå egen situasjon og gjøre noe med den. Her skåret innvandrere og norskfødte ganske likt, pluss/minus 65 poeng. Like fullt ser det ut til at dette betyr litt mer for tilfredsheten med fastlegen generelt blant innvandrere enn blant norskfødte. Det kan være at spørsmålene tolkes litt ulikt av forskjellige grupper.
Kjøllesdal synes også det var litt overraskende at innvandrere var enda mindre fornøyd med ventetiden enn norskfødte var.
Hun understreker at det er store forskjeller også mellom ulike innvandrergrupper.
– Mye spiller inn, som forventninger til helsetjenesten. Er forventningene høye, er det lett å tenke at det blir gitt en lavere skår. En del av innvandrerpasientene kommer fra land og systemer der legen forteller hva de skal gjøre. Mange forventer en oppskrift, mens legene i Norge kanskje er mindre autoritære og tar pasienten mer med på beslutninger.
Noen minutter ekstra
– Hva mener du er det viktigste funnet i studien deres?
– Når vi skal jobbe med kvalitetsforbedringer i helsetjenesten, er det viktig å vite hvilke grupper som opplever tjenesten for dårlig og på hvilke områder. Dette med språk og kommunikasjon ser ut til være viktig. Løsningene kan jo ligge både i og utenfor helsetjenesten. Områder helsetjenesten kan jobbe med er for eksempel at tolketilgangen er dårlig og at fastlegene ikke har god nok tid. Bedre norskkunnskaper vil gjøre det lettere å kommunisere, men dette ligger jo utenfor det helsetjenesten kan påvirke. Legene kan i hvert fall gripe tak i det som har med kommunikasjon å gjøre, poengterer forskeren.
– Hvordan kan fastlegene gjøre forbedringer på fastlegekontorene?
– Hele undersøkelsen var en del av evalueringen av fastlegeordningen. I hovedundersøkelsen var ventetid og tilgjengelig tid under konsultasjonen det folk flest var minst fornøyd med. For innvandrerne ser det ut som om kommunikasjonen kan bli enda bedre. De ønsker å bli tatt mer på alvor. Fastlegene kan stille oppfølgingsspørsmål, sjekke at budskapet er forstått, bruke noen minutter ekstra.
Ikke tilpasset innvandrerne
– Hvordan samsvarer deres resultater med studier fra andre sammenlignbare land?
– De fleste finner at innvandrere skårer litt dårligere enn befolkningen generelt. Det er ikke sånn at innvandrere gir en veldig dårlig skår, men litt dårligere enn befolkningen ellers – og med forskjeller mellom innvandrergrupper, svarer Kjøllesdal og legger til:
– Det er vanskelig å sammenligne våre funn direkte med andre studier. I denne studien var spørreskjemaet kun på norsk, og det var ikke gjort noen tilpasninger av spørsmål. Så vi har nok hatt en selektert gruppe. Materialet vårt var for lite til å kunne se på mer homogene grupper, for eksempel ut ifra fødeland. I videre forskning ønsker vi å se på enkeltgrupper for å kunne iverksette skreddersydde tiltak. Nå er vi i gang med forberedelser til et prosjekt som skal legge til rette for å få en bedre rekruttering av innvandrere, med oversatte spørreskjema og med spørsmål som er spesielt relevante for innvandrergruppene. Det gjenstår bare å få forskningsmidler, sier Marte Råberg Kjøllesdal.