Forskningsnytt

Flere klager på legevaktleger med få vakter

– Dette er funn vi bør være opptatt av ved organiseringen av legevakt. Mye tyder på at det er uheldig å ha for få vakter, sier forsker og mangeårig fastlege, Svein Z. Bratland.
23. oktober 2020
Bratland
Svein Z. Bratland har forsket på pasientklager. Han fant at sannsynligheten for å få en pasientklage var dobbelt så stor for legevaktleger som ikke hadde en spesialisering i allmennmedisin, sammenlignet med legevaktleger som var spesialister i allmennmedisin. Foto: Ole Marius Kvamme/UiB

Hva kjennetegner leger som får en klage? Hvilken sammenheng er det mellom legevaktlegers arbeidsmengde og risikoen for å få pasientklage? Det har norske forskere undersøkt i en studie av medisinsk-faglige klager på leger ved ti legevakter i perioden mars 2015 til september 2017. Case-control-studien er publisert i BMC Family Practice i september.

 

Førsteforfatter er Svein Zander Bratland, lege og forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE.

– Vi fant ingen sammenheng mellom mange vakter og mer klager. Det var signifikant færre klager på leger med høy arbeidsbelastning enn på leger med ingen vakter de siste 14 dagene før konsultasjonen som førte til en pasientklage. Leger med flere vakter, selv om de var få, hadde mindre sannsynlighet for å få klage enn leger med bare én vakt i løpet av to uker. Dette er funn vi bør være opptatt av ved organiseringen av legevakt. Mye tyder på at det er uheldig å ha for få vakter, sier Svein Bratland.

Studien viste også at sannsynligheten for å få en pasientklage som legevaktlege, var dobbelt så stor for de som ikke hadde en spesialisering i allmennmedisin, sammenlignet med legevaktleger som var spesialister i allmennmedisin.

Mer trening

29 av de i alt 78 klagene gjaldt leger som ikke hadde hatt noen vakter de siste to ukene før konsultasjonen som førte til en klage. Til sammenligning kom 17 av klagene på leger som hadde hatt mange vakter – høy arbeidsbelastning – og 9 klager på leger med middels høy arbeidsbelastning.

– Hva kan være mulige forklaringer på at høy arbeidsbelastning ikke øker risikoen for å få en klage?

– Dette er første artikkel av tre planlagte, der vi kommer til å se nærmere på dette. Men først og fremst tror jeg det skyldes at leger som ofte hadde vært på vakt de siste ukene var godt kjent med de faglige og logistiske rutinene på legevakten, kjente området og hvordan man kunne få bistand fra kolleger. Resultatet peker også på at ved å ha flere vakter, vil legen få større muligheter til å delta i deling av kunnskap og erfaringer og til å delta på interne seminarer. Leger som har mer enn én vakt i løpet av et par uker får mer trening. Ingen tidligere studier har vist at trening er en faktor som kan redusere sannsynligheten for klager. Andre studier benytter begreper som erfaring og ansiennitet, og resultatene fra blant andre en dansk studie kan tas til inntekt for det motsatte, sier Bratland.

– Kan det tenkes at legene som hadde mange vakter siste to uker også var de som var mest motivert for å jobbe på legevakt?

– Det er en viktig observasjon, men problemstillingen er tosporet: Du har leger som bare tar de vaktene de må ta, og du har leger som tar flere vakter på grunn av pengene. Det siste ser altså ikke ut til å gi negativt utfall.

Ingen kjønnsforskjell

Hver tiende legevaktlege fikk mer enn én klage. Det var ingen sammenheng mellom risikoen for å få en pasientklage og legens kjønn, alder eller antall år siden legeautorisasjon.

– Vi mener dette blant annet kan forklares med at Norge har strenge krav til å kunne jobbe som lege på legevakt, med minimumskrav til å kunne ha selvstendig vakt.

Ifølge Bratland viser litteraturen at kvinnelige leger får færre klager enn mannlige kolleger.

– Begrunnelsen har blant annet vært at kvinner har mer empati og kommuniserer bedre. Vi ble forundret over at studien vår ikke fikk frem noen kjønnsforskjell. Men fordi vi bare har sett på klager som er medisinskfaglig begrunnet, kan forskjellene se ut til å bli utjevnet. I neste artikkel ser vi nærmere på hva det er klaget på og om det er eventuelle kjønnsforskjeller da.

Mens tidligere studier har vist at leger med utenlandsk opprinnelse får flere klager enn hjemlandets leger, var det ingen forskjell i Bratlands studie.

Brukte to år på dataverktøy

Seks av de ti legevaktene i studien var lokalisert i byer og fire var interkommunale legevakter i ett fylke. Nedslagsfeltet for alle dekket 1,7 millioner innbyggere.

– Basert på en irsk studie, antok vi at vi ville finne cirka 250 klagesaker i løpet av et år. Men i vår studie var antallet bare 78. Én legevakt hadde problemer med den datatekniske løsningen og fikk registrert få klager i løpet av de 18 månedene studien pågikk – selv om det reelle antallet var betydelig høyere. Dette er noe av forklaringen på at antallet klager utgjorde en tredel av hva vi hadde forventet, forteller Bratland og legger til:

– Det er jo en svakhet ved studien, men dette var det som viste seg teknisk mulig å få til.

– Legevaktene er plukket ut av dere og er ikke nødvendigvis et representativt utvalg?

– Nei, det er riktig, men vi mener dette var den beste løsningen. Det er neppe noe land i verden hvor det er mulig å innhente komplette journalnoter elektronisk fra flere enheter uten å benytte et egenutviklet dataverktøy. Dersom vi hadde sendt ut forespørsel til x antall legevakter og spurt om de ville delta, hadde flertallet avslått på grunn av kapasitet eller manglende tekniske muligheter til å bruke dataverktøyet for å innhente de journaldataene vi trengte. Da ville vi ikke fått et så komplett og korrekt materiale som vi fikk – og som er en styrke ved studien.

Testingen av dataverktøyet tok tid.

– Vi startet innhentingen av data i 2013, men først i 2015 fungerte verktøyet tilfredsstillende. Da måtte vi starte på nytt og foreta en ny reise rundt til alle legevaktene som skulle bruke programmet.


Lære av feil

Bratland forteller at studien i BMC Family Practice er den første delen av et prosjekt hvor det overordnede målet er å lære av medisinske feil. Han er selv spesialist i allmennmedisin og samfunnsmedisin, har jobbet som fastlege parallelt med jobb i Helsetilsynet i 17 år fram til 2015 og var deretter assisterende kommuneoverlege i Bergen til 2017.

Arbeidsbelastningen på legevakt er en høyst aktuell problemstilling i dag – ikke bare relatert til klagesaker. I skrivende stund er det brudd i forhandlingene mellom KS og Legeforeningen om arbeid på legevakt. KS har avvist legenes krav om å kunne si nei til mer enn syv timer aktiv vakt i uken, tilsvarende 28 timers beredskapsvakt. I dag har leger i mindre kommuner langt mer enn det, og hver fjerde fastlege har over 50 timer i uken.

– Sett i lys av denne situasjonen, hvordan kan resultatene fra studien deres brukes til det beste for legene og pasientene?

– Når legevaktene setter opp vaktlister, bør de kanskje være opptatt av en viss hyppighet – at legene går mer enn et par vakter i måneden. Og det ser ikke ut til at det er nødvendig å være engstelig for at mange vakter fører til flere klager, sier Svein Bratland.

Tekst: Lisbeth Nilsen

Fakta om studien
Case control-studie gjennomført ved ti legevakter i Norge fra 1. september 2015 til 1. mars 2017.

Omfatter 78 mottatte medisinskfaglige klager på legevaktleger i denne perioden.

Klagene kom enten direkte til legevakt eller via andre instanser som Helsetilsynet.

78 leger tilhørte case-gruppen, det vil si gruppen leger som fikk klage.
For hvert klagetilfelle ble tre leger, med vakt i samme periode og på samme legevakt, randomisert til kontrollgruppen.

I kontrollgruppen var over 42 prosent spesialist i allmennmedisin, og snaut 27 prosent i case-gruppen.

I case-gruppen hadde drøyt 37 prosent av legene ikke hatt vakt siste to ukene før konsultasjonen som førte til en klage. I kontrollgruppen gjaldt dette under 20 prosent.