Forskningsnytt

Flere somatiske plager hos dem med en psykisk diagnose

– Vi må se hele bildet når pasienter kommer med langvarig vondt i ryggen, vondt i magen, slitenhet og hodepine. Ser vi bare hvert enkelt symptom, finner vi ofte ikke løsningen, sier lege og forsker Mina Piiksi Dahli.
Lisbeth Nilsen
2. august 2021
Mina sitter benk
– Funnene våre viser viktigheten av at vi som leger ser alle symptomene og i en større sammenheng. Pasientene kommer jo med hele livet sitt, sier Mina Piiksi Dahli, som er under spesialisering i allmennmedisin. Arkivfoto: Lisbeth Nilsen

Pasienter som har fått diagnostisert depresjon, angst eller stressrelatert diagnose hos fastlegen sin, rapporterer signifikant flere somatiske symptomer enn psykisk friske. Det finner lege Mina Piiksi Dahli, stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo.

Funnene ble publisert i juli i Family Practice.

– For hver ekstra somatiske plage, uavhengig av hvilken type, økte sannsynligheten signifikant for å ha en psykisk diagnose, sier Mina Piiksi Dahli, som er førsteforfatter av studien.

Smerter og tretthet

I gjennomsnitt rapporterte pasienter med P-diagnosen angst-, depresjons- eller stressrelatert diagnose fra 2,9 til 3,6 somatiske symptomer i løpet av en 12-måneders periode. Til sammenligning hadde personer uten en P-diagnose mellom 1,9 og 2,5 symptomer – en statistisk signifikant forskjell.

Blant de hyppigst rapporterte somatiske symptomene var generelle og uspesifikke symptomer, fordøyelsesplager og muskel- og skjelettplager. Hos pasienter med en P-diagnose var det nesten dobbelt så vanlig å føle seg trett, ha smerter i mage og i muskler og skjelett, sammenlignet med de mer psykisk friske. Det å ha en P-diagnose var også signifikant forbundet med somatiske plager som hodepine, urininkontinens, hjertebank og uregelmessig menstruasjon

Uselekterte journaldata

Den retrospektive studien omfatter journaldata fra 15.750 uselekterte fastlegepasienter i Groruddalen i Oslo – en bydel med høy andel minoritetsbefolkning. Journaldata ble innhentet over 12 måneder fra 2015 til 2016 og omfatter data fra pasienter i alderen 16-65 år, fordelt på seks fastlegekontorer med i alt 35 fastleger.

Dataene er basert på fastlegers koding ut ifra kode- og klassifiseringssystemet ICPC-2, og P-diagnoser, som hoved- eller bidiagnose, omfatter både symptomdiagnoser og sykdomsdiagnoser. De somatiske diagnosene er symptomdiagnoser.

– Styrken ved studien vår er at vi har et komplett datasett. Men det er også mange variabler som er ukjente. Vi må ta høyde for at fastlegene diagnostiserer litt ulikt. Vi vet at psykiske lidelser kan være underdiagnostisert. Og kanskje har en pasient en kjent depresjon, uten at det kommer frem i studien vår – fordi dette ikke var tema i de konsultasjonene som inngår i studien, kommenterer fastlegeforskeren.

I studien er det ikke sett på når de ulike symptomene ble rapportert og når en psykisk diagnosene ble satt.

– Hvor sannsynlig er det at pasientene har hatt flere ulike somatiske symptomer i starten og så til slutt har fått diagnostisert en psykisk lidelse?

– I den studien som nå er publisert, har vi sett på forekomsten av og mønsteret av symptomer. I tidligere forskning har vi sett at symptomene på en psykisk sykdom kommer opp etter hvert. Vi har også sett at de som får en P-diagnose har flere konsultasjoner hos fastlegen enn dem uten en P-diagnose. Det behøver ikke bety at det var nødvendig med flere legebesøk for å kunne stille en P-diagnose, men det kan også være et uttrykk for at disse pasienter fikk god hjelp og derfor var oftere hos fastlegen, sier Mina Piiksi Dahli.

Stopp-knappen

Studien hennes er en del av doktorarbeidet som er finansiert av Allmennmedisinsk forskningsfond. Piiksi Dahl har jobbet som fastlegevikar og på legevakt og er under spesialisering i allmennmedisin.

– Som fastlege hadde jeg veldig god erfaring med å ta meg god tid. Når jeg bruker tid på å fortelle hva plagene kan skyldes, og hvordan alt henger sammen, får jeg høre at det «endelig er noen som kan forklare meg hvorfor jeg har det sånn.» Pasienten føler seg sett og får muligheten til å tolke symptomene på en annen måte.

– Var det noen funn som overrasket dere?

– Andre studier har sett at inkontinens og forstoppelse er forbundet med psykiske lidelser, og det var interessant at det fremkom i vår studie også. Det var også interessant at stressrelatert lidelse er forbundet med mange somatiske symptomer. 

– Hvordan kan forskningen komme til nytte i allmennpraksis?

– Funnene våre viser viktigheten av at vi som leger ser alle symptomene og i en større sammenheng. Pasientene kommer jo med hele livet sitt. Vi forskriver statiner og blodtrykksmedisin for å forebygge hjerte- og karsykdom. Vi må også se hele bildet når pasienter kommer med langvarig vondt i ryggen eller nakken, vondt i magen, slitenhet og hodepine. Ser vi bare hvert enkelt symptom, finner vi ofte ikke løsningen. For noen pasienter blir det for mye, og vi må hjelpe dem å trykke på stopp-knappen.

Støtter annen forskning

Det er mye og god dokumentasjon på at personer med psykisk sykdom rapporterer flere somatiske symptomer enn folk uten psykisk lidelse.

Også norsk forskning finner dette. Blant andre så lege og forsker Mona Kjeldsberg i sin nylige publiserte studie at fastlegepasienter med depresjon eller angst hadde henholdsvis 44 prosent og 23 prosent flere symptomer enn dem uten en slik diagnose.

Fastlege og Ph.d. Gunhild Felde fant i sitt doktorarbeid at urininkontinens hos kvinner var forbundet med angst og depresjon og at alvorlig depresjon opptil tredoblet risikoen for utvikling av inkontinens.

Utfordrende fastlege-press

Mina Piiksi Dahli poengterer at pasienter med mange ulike symptomplager der man ikke finner noen underliggende årsak, kan føle seg oversett i helsevesenet.

– Mennesker er komplekse, og alt henger sammen med alt. I virkeligheten er det ikke noe skarpt skille mellom fysiske og psykiske plager. Vi må ha gode måter å favne dette på i helsevesenet, så vi kan gi gode forklaringer som er forståelige for pasientene. Fastlegen er som oftest den eneste kontakten pasienter har med helsevesenet, de færreste henvises videre, sier hun og føyer til:

– Under så hardt press som fastlegeordningen er i dag, med veldig hektiske dager, er det ikke lagt til rette for at pasienten og legen kan bruke den tiden som er nødvendig for å sortere og finne ut av plager som kan være komplekse eller uten åpenbar forklaring. Hvis vi ikke kan romme denne kompleksiteten i allmennpraksis, blir det umulig å gi god hjelp.