Fra 2013 til og med 2021 har den nasjonale forskerskolen i allmennmedisin (NAFALM) fått til sammen 23,8 millioner kroner i prosjektstøtte fra Forskningsrådet – som en av flere nasjonale forskerskoler. Fra 2022 opphører bevilgningene fra Forskningsrådet til NAFALM.
Inneværende år blir dermed det første året som Forskerskolen i allmennmedisin selv må finne midler til drift. Det har de også gjort. Men fra å disponere i gjennomsnitt 2,6 millioner i året, landet driftsbudsjettet for 2022 på cirka 100.000 kroner.
– De allmennmedisinske forskningsenhetene – AFE-ene – og universitetsmiljøene har gått sammen om et spleiselag. Egentlig er det en dugnad. Vi er blitt enige om 100.000 kroner til driftsmidler for Forskerskolen i allmennmedisin, sier Anja Brænd, leder av NAFALM og førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo.
Usikker bærekraft
Hun forteller at AFE-ene og universitetene i tillegg stiller med veiledere, selv om NAFALM-budsjettet er marginalt.
– Det at de velger det, oppfatter vi som at Forskerskolen er viktig både for stipendiatene og for de allmennmedisinske forskningsmiljøene. Det er en samstemt vilje fra det allmennmedisinske forskningsmiljøet om at dette er noe vi må få til. Men jeg er usikker på hvordan Forskerskolen i praksis vil bli for alle involverte fremover. Vi vet ennå ikke hvor bærekraftig dagens løsning er.
Ifølge Forskningsrådet er neste utlysning for forskerskolene planlagt i 2024.
– Våre sjanser til nye midler kommer veldig an på utlysningen, på hva Forskningsrådet er ute etter. Vi vil selvsagt følge med på utlysning og vurdere å søke.
Slutt på utenlandsopphold
Som NAFALM-student har 20 stipendiater hatt et kortere eller lengre forskningsopphold i utlandet. Frem til i år var det mulig å søke om opphold i utlandet og få støtte fra Forskerskolen. Nå er det ikke penger til dette, og heller ikke til dekning av kostnader ved reise og opphold i forbindelse med kurs og samlinger – eller til kursavgift.
– De store linjene blir som før. Vi viderefører nettkurs og én årlig samling. Andre kurs som vi tidligere har arrangert, blir det liten mulighet til å gjennomføre. Det samme gjelder eksterne forelesere, der vi nå er avhengig av at folk mer eller mindre stiller opp uten honorar. Mange av studentene har stipend som ikke omfatter driftsmidler, så vi må gjøre samlingene så billige som mulig. Utenlandsopphold blir nok helt uaktuelt, fordi det er lite støtte til korttidsopphold å søke på, og for mange er lange opphold uaktuelt på grunn av klinisk jobb ved siden av. De fleste av de 20 studentene som har hatt utenlandsopphold har hatt korte opphold fordi det har vært mulig å kombinere med fastlegepraksis, forteller Brænd.
51 disputaser hittil
2022-kullet er det tiende kullet ved Forskerskolen. Ti forskere søkte om opptak for i år, og alle fikk plass.
– Et av de viktigste kriteriene for opptak ved Forskerskolen er at prosjektet skal ha relevans for allmennmedisin. Og det var tilfelle for alle de 10 stipendiatene som fikk plass i år. Mange av dem var allerede godt i gang med forskningen.
Siden det første kullet i 2013, har 118 forskere vært studenter ved Forskerskolen. Så langt har 51 disputert.
– Hvilke tilbakemeldinger får dere fra stipendiatene?
– Noen er blitt overrasket over hvor mye Forskerskolen har betydd for dem. Ikke bare opplever de kursene som lærerike, men jeg tror også de har vært igjennom en viktig modningsprosess. De blir godt kjent med hverandre og hverandres prosjekter. De får felles erfaringer og gode diskusjoner, og blir utfordret og får brynet seg på hverandre. Det kan være ensomt å være stipendiat, selv om alle er tilknyttet et universitet. I tillegg til fellesskapet ved Forskerskolen, får de et nettverk med forskere og veiledere fra andre universiteter. Alle studentene følger jo ph.d.-kurs ved sitt universitet. Men dette er kurs i en mye større målestokk, med kanskje alle doktorgradsstipendiater fra medisinsk fakultet. Det å være student på Forskerskolen i allmennmedisin blir derfor noe helt annet.
– Hvor mange studenter har gitt seg underveis?
– Det er ikke mange, kanskje bare en håndfull som har avbrutt Forskerskolen eller ph.d.-løpet. Så er det fire som har avbrutt skolen, men likevel har fullført ph.d.-løpet.
Student i første kull
Mange av stipendiatene bruker opptil seks år på å fullføre et ph.d.-løp. En av forklaringene er at forskning kombineres med en fastlegejobb eller annen klinisk jobb. Pandemien har ført til at noen forskere har fått utsatt prosjektet sitt. Forskerskolestudentene er tilknyttet et fast kull i tre år, men kan ha en tilknytning lengre enn det.
Anja Brænd var selv én av 16 studenter i det første kullet av Forskerskolen i 2013, og har vært leder av NAFALM siden 2019.
– For det første kullet, lå alt i støpeskjeen. Jeg var engasjert som stipendiat-representant og fikk være med på beslutninger om hva Forskerskolen skulle være og hvordan vi kunne tilby noe vi ikke ville fått ellers.
– Hvilket utbytte hadde du selv av Forskerskolen?
– Det betød mye for meg, og blant annet gjorde det meg godt kjent med forskere og veiledere i Oslo og andre utenfor Oslo, som jeg ellers ikke ville ha blitt kjent med.
FAKTA om Nasjonal forskerskole i allmennmedisin (NAFALM)
- NAFALM var statlig finansiert i årene 2013-2021 med totalt 23,8 millioner kroner fra Forskningsrådet.
- Ifølge Forskningsrådet skal forskerskolene bidra til å heve kvaliteten på doktorgradsutdanning gjennom samarbeid i nettverk.
- Kriteriene for opptak ved NAFALM er at prosjektet skal være et ph.d.-prosjekt og ha relevans for allmennmedisin.
- Søker bør være i gang med prosjektet og være tatt opp/i ferd med å bli tatt opp i ph.d.-programmet ved hjemmehørende universitet.
- Prosjekter som ikke er finansiert gjennom Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), Forskningsrådet eller ved universitetsstipend, skal kvalitetsvurderes av NAFALMs styringsgruppe.
- Søkerne må beherske et skandinavisk språk samt engelsk.
- Årlig opptak, og opptak gjelder en periode på inntil tre år, eventuelt frem til disputas.
- Søknadsfrist for opptak til 2022-kullet er 29. mai.
Hvilket utbytte fikk du av å være student på Forskerskolen?
Dette svarer NAFALM-studenter:
Ingvild Vik (2013-kullet)
PhD, rådgiver ved Antibiotikasenteret for primærmedisin, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo (UiO) og ass. seksjonsoverlege ved Allmennlegevakten, Oslo kommunale legevakt
«Jeg var helt fersk i forskerfaget da jeg ble tatt opp på NAFALM, og jeg hadde veldig stort utbytte av både det faglige innholdet og det å møte andre forskere innen allmennmedisin. Det var nyttige samlinger som omhandlet både strukturering av forskningen, artikkelskriving og forberedelser til disputas. Gjennom Forskerskolen fikk jeg innpass i et større forskningsmiljø enn jeg fikk ved universitetet. Det var veldig fint å kunne utveksle erfaringer med forskere på samme nivå som meg selv, og spesielt med dem som hadde mer erfaring og var kommet litt lenger i PhD-løpet.»
Odd Martin Vallersnes (2013-kullet)
PhD, førsteamanuensis ved Avdeling for allmennmedisin, UiO og legeskiftleder ved Allmennlegevakten, Legevakten i Oslo kommune
«NAFALM var en god skole i forskerhåndverk og bød på en grundig innføring i det særskilte ved den allmennmedisinske tradisjonen, både som tilnærming, fag og akademisk virke. I tillegg var det et sted å bli kjent med andre allmennmedisinske forskere, ikke bare medstudenter, men etter hvert også store deler av det allmennmedisinske akademiet.»
Anne Jølle (2014-kullet)
PhD, fastlege ved Saksvik legekontor og forsker ved NTNU
«Forskerskolen ga meg impulser, horisont og nettverk. Den bidro til at jeg ble skolert inn i en forskningstradisjon på en måte som jeg ikke hadde klart selv, og jeg fikk mer kunnskap om og perspektiv på vår egen fagtradisjon. Diskusjoner med nestorene i norsk allmennmedisin ga læring samt inngang til og videreutvikling av faget som jeg ikke visste at jeg savnet. Jeg fikk et nettverk av gode kolleger over hele landet, som jeg kunne sparre og jamføre med under Phd-en, og som jeg fortsatt har stor glede av, både faglig og sosialt.»
Juan Carlos Aviles Solis (2015-kullet)
PhD, forsker ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Tromsø, UiT Norges arktiske universitet
«Jeg synes det var nyttig å delta på forskerskole fordi kursene var tilpasset refleksjon rundt forskningsmetoder og forskningsresultater fra et allmennmedisinsk perspektiv. Diskusjonene som foregikk når alle var samlet, var uten tvil det jeg hadde mest utbytte av. Det var veldig interessant og lærerikt å høre erfarne allmennleger snakke om gjennomføring av forskningsprosjekter ved et allmennlegekontor eller gi gode analyser av de praktiske konsekvensene ved å implementere resultatene fra forskningen.»
Kjersti Nøkleby (2016-kullet)
Fastlege ved Østensjø legesenter i Oslo og stipendiat ved Avdeling for allmennmedisin, UiO
«Det viktigste for meg med Forskerskolen var identitetsbyggingen, ved blant annet å lære om historien til det allmennmedisinske faget, inkludert utviklingen av den akademiske grenen. Det gjorde meg enda mer stolt over faget mitt. Møtene med stipendiatene fra andre fakulteter var også veldig verdifullt, sammen med praktiske øvelser iblant annet skriving og framlegging av resultater. I tillegg fikk jeg støtte fra NAFALM til å reise på kurs i epidemiologi og statistikk i Japan. Det var nyttige kurs og en utrolig spennende reise.»
Anneli Borge Hansen (2020-kullet)
PhD-stipendiat ved NORCE, Universitetet i Bergen og lege i spesialisering i allmennmedisin
«NAFALM gir meg muligheten til å treffe andre stipendiater fra ulike deler av landet. Sammen har vi gjennomgått prosjektet til hver av oss, og vi har fått og har gitt konstruktive tilbakemeldinger. Jeg har fått gode råd om artikkelskriving, kritisk lesing av vitenskapelige artikler og hvordan lage gode postere samt tips fra veilederne om aktuelle kurs, innsending av abstrakt og deltagelse på kongresser. Nå studerer vi vitenskapelige artikler som har fått stor betydning for allmennmedisin. Det er gode diskusjoner i trygge rammer, der fokuset er å løfte hverandre og motivere til læring. I pandemitiden har ikke stipendiatmiljøet akkurat blomstret. Derfor har det vært fint å møte likesinnede stipendiater både digitalt og ikke minst på fysisk samling på Sommarøy.»