Forskningsnytt

- Har vi ikke stilt pasientene spørsmål om økonomi før, må vi gjøre det nå

Kan spørsmål fra fastleger om pasienters privatøkonomi bidra til raskere hjelp for dem som sliter finansielt? Ja, mener fastlege, som er medforfatter på en ny studie.
5. juni 2020
økonomi og helse
Drøyt én av ti fastlegepasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som påvirket økonomien, ifølge norsk studie. Illustrasjon: Colourbox

Forskerne fant blant annet at drøyt én av ti pasienter hadde pengebekymringer som førte til helseproblemer, eller helseplager som  påvirket økonomien.

– Problemstillingen er enda mer aktuell nå i dag med langt flere som er i en vanskelig økonomisk situasjon enn da studien ble gjennomført. Vi vet at økonomiske vansker er negativt for helsa til folk. En person som er søvnløs og sliten vil også være dårligere stilt til å komme tilbake til arbeidslivet. Har vi ikke stilt pasientene spørsmål om økonomi før, må vi gjøre det nå, sier sisteforfatter Per-Arne Gjelsvik, fastlege ved Røros legesenter.

Foto: Marit Langseth, Fjell-Ljom

Han er en én av de åtte fastlegene som deltok i studien.

30-åringene mest utsatt

Studien ble publisert i mai i Scandinavian Journal of Primary Health Care. 

Prosjektet pågikk i Røros over fire uker våren 2018. Samtlige pasienter som kom til fastlegen sin ble stilt seks spørsmål om privatøkonomi og helseplager. Svarene fra de 565 pasientene var anonymisert, og kun alder og kjønn og svar på spørsmålene ble registrert.

11 prosent av pasientene svarte at de enten bekymringer for privatøkonomien som påvirket helsen deres, eller hadde helseplager som førte til økonomiske bekymringer.

– Det var de pluss minus 30 år som slet mest, og noen av dem var spilleavhengige, forteller Gjelsvik.

Drøyt hvert femte pasient i trettiårene svarte at helseplager ga dem økonomiske problemer, og nesten like mange oppga helseproblemer knyttet til økonomi. Særlig utsatt var menn i denne aldersgruppen: 27 prosent av dem som oppsøkte fastlege i studieperioden hadde økonomiske bekymringer som førte til at de fikk helseproblemer.

De med problemer fikk tilbud om enten personlig rådgiving i NAV eller telefonsamtale via NAVs anonymiserte økonomiveilednings-tjeneste. 28 prosent ønsket å få økonomisk rådgiving. Av disse ville drøyt halvparten helst snakke med en rådgiver ved det lokale NAV-kontoret. Flere måneder etter at prosjektet var over, fortalte fastlegene i studien av flere pasienter nå enn før fikk rådgiving hos NAV, fordi legene oftere enn før stilte spørsmål om økonomiske bekymringer.

– Det var flere som sa de skulle benytte seg av tjenestene enn de som faktisk gjorde det. Etter studien har jeg faktisk hatt tre-fire pasienter som har kommet til meg for å få hjelp videre hos NAV. Det er positivt at vi fastleger kan være et bindeledd, mener Gjelsvik.

Beskyldt for å være NAV-agenter

Førsteforfatter er samfunnsøkonom og seniorforsker Solveig Osborg Ose ved Sintef Helse. Hun poengterer at kommunene er lovpålagt å gi rådgiving til folk som sliter økonomisk.

Foto: Sintef

– Derfor kan det være like viktig å henvise pasienten til økonomisk veiledning som til en legespesialist, mener Ose.

– Hvor annerledes ville svarene ha vært i en storby?

– Det er vanskelig å si, men tallene våre stemmer ganske godt med tall fra SIFO på hvor mange som har økonomiske problemer.

Prosjektet ble omtalt i lokalavisa på forhånd, og i et krast leserinnlegg etterpå ble fastlegene beskyldt for å være agenter for NAV. Solveig Ose skrev et tilsvar med en grundig forklaring av prosjektet og hvilke spørsmål som ville bli stilt av legene.

Per-Arne Gjelsvik sier at motsvaret ble en god kvalitetssikring.

– Folk var bedre forberedt da de kom til oss. Men i starten var det veldig vanskelig å stille spørsmål om privatøkonomien deres – det var personlige forhold vi vanligvis ikke spør om. Vi kunne jo vise til at dette var et forskningsprosjekt. Skulle vi startet på helt bar bakke, ville det vært mer krevende. Det har ikke vært noen tradisjon i helsevesenet for å spørre om pasienters privatøkonomi.

– Hvilken nytte hadde du selv av å spørre pasientene dine om privatøkonomien?

– I noen tilfeller gikk det opp et lys for både pasienten og for meg, som for eksempel at søvnproblemer hadde en sammenheng med inkassobrev fra banken. Noen av dem som hadde problemer var kjent for oss allerede, men det var også overraskende tilfeller.

Et ubrukt verktøy

Ifølge Gjelsvik ble spørsmålene om økonomi stilt og besvart innenfor den ordinære konsultasjonstiden.

– Hvordan opplevde pasientene dette?

– Ingen av mine pasienter opplevde det vanskelig. Men det var et par tre av de i 565 pasientene som ikke opplevde dette som greit. Vi fastleger har høy tillit i befolkingen, og den tilliten må vi ikke misbruke, svarer Gjelsvik.

I studien forteller fastlegene at det ikke vil være aktuelt å stille slike spørsmål rutinemessig.

– Det kan være naturlig å spørre om arbeidssituasjonen til pasienter med diffuse plager som søvnproblemer, muskelsmerter eller slitenhet og som fungerer dårlig. Og har vi først stilt det spørsmålet, er det lettere å spørre om økonomi. I ettertid ser jeg at vi har fått et nytt verktøy i verktøykassa som vi tidligere ikke brukte.

Bæreposer med regninger

Nav var initiativtaker til studien. Medforfatter Arman Vestad var i 2018 prosjektleder i Nav for nasjonalt prosjekt på personlig økonomi.

– Vi oppdaget at mange som var sykmeldt også hadde økonomiske utfordringer. Derfor ville vi se om legene kunne være en egnet aktør til å avdekke økonomiske bekymringer, slik at Nav kunne sette inn riktige tiltak, sier Vestad og legger til:

– Folk kom til oss med bæreposer fulle av ubetalte regninger, og de kom så sent at de økonomiske problemene var blitt veldig store. Problemene burde vært oppdaget langt tidligere fordi de bidro til mye dårlig helse.

Den gang varierte ventetiden på personlig rådgiving ved de lokale Nav-kontorene i hele landet fra et par uker til åtte måneder.

– Uansett hvor lang ventetiden er, er det viktig at fastlegene spør pasienter, så Nav kan fange opp folk tidligere. Og særlig ved sammensatte problemstillinger er det viktig at Nav-ansatte spør om privatøkonomien.

Første i sitt slag

Ifølge Solveig Ose er dette den første studien i allmennpraksis som har sett på helseproblemer knyttet til økonomiske bekymringer.

– I Norge har SIFO forsket på privatøkonomi, men de har aldri brukt helsedata. Samarbeidsprosjekter som dette, mellom NAV, fastleger, forbruksforskere og helsetjenesteforskere, er veldig interessant. I forbindelse med pandemien venter mange fortsatt på utbetaling fra NAV i forbindelse med pandemien, og da er det lett å bygge seg opp kortsiktig gjeld. Folk som ikke har slitt tidligere, kan ha fått økonomiske problemer nå som kan påvirke helsen. Det bør fastlegene være oppmerksomme på. De er i en posisjon hvor de følger folk over lang tid, og bør vite om det ligger økonomiske bekymringer til grunn for søvnvansker, stress og depresjon. Jeg har jobbet mye med psykiatrien, og her er det et annet fokus på slike forhold. Jeg tenker at alle ansatte i helsetjenesten bør være i stand til å forstå hele mennesket.

Lite forskning

Det er lite forskning på området. For eksempel ga et søk på «suicide» i pubmed for et år siden 81.758 treff, men bare 53 treff når ordet «dept» ble lagt til. Tilsvarende ga «cancer» mer enn 3,8 millioner treff, men bare 85 i kombinasjon med «dept», ifølge en kommentarartikkel i The Lancet i fjor sommer.

Forfatterne, som den norske studien viser til, etterlyser samarbeid for å få kunne koble helsedata med data fra låneinstitusjoner.

–  I Norge har vi ikke hatt gjeldsregister for kredittkortgjeld og forbrukslån før i fjor. Men dette registeret kan ikke utlevere data til forskere – Sintef Helse har prøvd å få tilgang uten å lykkes. Hadde vi fått bruke dataene, kunne vi koblet til andre registre og fått mer kunnskap om hva som fører til helseplager og vanskelige livssituasjoner, og hvilke grupper som er mest utsatt, sier Solveig Ose.

Tekst: Lisbeth Nilsen