Helseforetakene stod for 6 ganger flere forskningsartikler innen kommunal helse og omsorg enn kommunene

Fra 2017 til 2019 kom 26 prosent av forskningspublikasjonene innen kommunale helse- og omsorgstjenester fra sykehusforskere, mens kommunenes andel utgjorde 4 prosent.

– Nedslående, mener lederen av Norsk forening for allmennmedisin.
Woman in front of window inside, Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin, Arkivfoto Vidar Sandnes
– Selvfølgelig kan også forskningsmiljø med utgangspunkt i helseforetakene utføre viktige og nyttige studier i primærhelsetjenesten. Vi ønsker oss allikevel en mye tydeligere satsning på forskning med kommunalt utgangspunkt, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond. Arkivfoto: Vidar Sandnes

I perioden 2017-2019 publiserte norske forskningsmiljøer totalt 2.262 forskningsartikler relatert til kommunale helse- og omsorgstjenester. Av disse bidro universitets- og høgskolesektoren med cirka 55 prosent, mens helseforetakene (sykehusene) stod for 26 prosent. Forskningsinstituttene, som blant andre Folkehelseinstituttet og NORCE, stod for 11 prosent.

Kommunenes bidrag utgjorde bare 4 prosent at det totale publikasjonsomfanget – som betyr mer enn seks ganger høyere andel fra helseforetakene enn fra kommunene selv.

Det fremgår av rapporten «Forskning og innovasjon rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester – kartlegging av resultater av forskningen og erfaringer fra kommunal sektor».

Ikke overraskende

Rapporten, som kom i desember 2020, er utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i samarbeid med Agenda Kaupang. Oppdragsgiver er Forskningsrådet.

– Dette er ikke overraskende, men det er nedslående tall, sier Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin og styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond. Noen av publikasjonene har utgangspunkt fra organisasjoner med solide allmennmedisinske forskningsmiljø, og selvfølgelig kan også forskningsmiljø med utgangspunkt i helseforetakene utføre viktige og nyttige studier i primærhelsetjenesten. Vi ønsker oss allikevel en mye tydeligere satsning på forskning med kommunalt utgangspunkt.

Tallene var heller ikke så overraskende for NIFU: «Oppsummert, og som forventet, står de store forskningsmiljøene ved universiteter og helseforetak for den store majoriteten av forskningsomfanget målt som publikasjoner på dette feltet», heter det i rapporten.

Kvittum Tangen er opptatt av at det trengs mer forskning i allmennmedisin – også i kommunene:

– Praksisnær, klinisk utforskning av de helseproblemer som bringer pasientene til fastlegen og legevakt er helt avgjørende for å bygge kunnskapsgrunnlaget for det allmennmedisinske faget og for å bedre kvaliteten på pasientbehandlingen.

Ingen FoU-enhet

Nesten alle de 72 kommunene som har svart på spørreundersøkelsen som inngår i NIFU-rapporten, oppgir at de har et formalisert samarbeid med en FoU-/innovasjonsinstitusjon. For noen av kommunene er samarbeidet i hovedsak knyttet til praksis- og/eller turnusplasser for helsefagstudenter.

Kun 11 prosent av kommunene har en egen FoU-enhet. Og mer enn syv av ti kommuner har ikke noe system for å melde inn behov for FoU. I rapporten understrekes det imidlertid at den lave deltagelsen i spørreundersøkelsen – kun 20 prosent svarte – gjør at det ikke kan fastslås hvor utbredt egne FoU-enheter er i kommunene.

Om lag en tredjedel av kommunene som deltok i undersøkelsen er vertskommune for ulike FoU- eller innovasjonsinstitusjoner, og nær syv av ti kommuner har et formelt samarbeid med et FoU-/innovasjonsmiljø.

Ifølge NIFU-rapporten er behovet for å levere gode og effektive tjenester den viktigste motivasjonen for å forske i kommuner som er engasjert i forskning. Nær ni av ti av kommuner som svarte på undersøkelsen mener lederforankring er veldig viktig for å lykkes med et FoU-prosjekt. Nær åtte av ti fremholder interesserte medarbeidere og økonomiske ressurser, mens 68 mener frigjort tid fra daglig drift er en viktig faktor for å lykkes. Under halvparten ser på politisk forankring som veldig viktig.

 

Woman portrait. Kristin Weidemann Wieland portrett foto johnny syversen

Ikke bærekraftig

Også KS mener det trengs økonomiske ressurser for å få til mer forskning i kommunene.

– Drøyt 15,6 milliarder kroner av 2022-statsbudsjettet til forsknings- og innovasjonsstøtte for næringslivet, mens 453 millioner gikk til kommunal sektor. Minst ni av ti forskningskroner blir brukt i spesialisthelsetjenesten eller for å understøtte sykehusenes samhandlingsbehov, selv om mange av utfordringene ligger i primærhelsetjenesten. Dette er ikke bærekraftig. Men det er foreløpig få tegn til at staten virkelig vil få til et kunnskapsløft i kommunene, sier Kristin Weidemann Wieland, direktør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS.

Hun viser til at kommunene i perioden 2009 til 2020 bare fikk 170 millioner kroner til innovasjonsprosjekter av en totalpott på 7,6 milliarder statlige kroner.

– Og mens næringslivet mottok to milliarder kroner i forskningsstøtte fra Forskningsrådet i 2020, gikk bare 200 millioner til kommunal sektor. Det er en enorm skjevfordeling. Vi ser det også ved representasjonen i Forskningsrådets porteføljestyrer. Tidligere hadde KS representanter både i flere programstyrer og ett divisjonsstyre i Forskningsrådet. Nå er det snaut 2 prosent av deltagerne i porteføljestyrene til Forskningsrådet som kommer fra kommunal sektor, noe som på ingen måte står i forhold til sektorens størrelse og store samfunnsmessige betydning.

Oftere på dagsorden

Ifølge områdedirektøren er det fra mange hold meldt et behov for mer forskning i kommunene. Pilotprosjektet Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) er en nasjonal forskningsinfrastruktur for kommunal sektor som nettopp skal bidra til blant annet mer forskning innen kommunale helse- og omsorgstjenester.

Les også saken om at KS vil ha økonomisk drahjelp til forskning innen allmennmedisin.

– Flere og flere kommuner gjør avtaler med utdanningsinstitusjoner, og i økende grad settes forskningsarbeid på dagsorden. Ett eksempel er Arena Unikom, en nettverksstruktur for kommuner med forskningssamarbeid med akademia. Vi opplever også at Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet ser viktigheten av et kunnskapsløft og satsing på forskning i kommunesektoren.

Ingen kategori for allmennmedisin

Fagområdet medisin og helsefag stod for 79 prosent av publisert forskning rettet mot kommunale helse- og omsorgstjenester i perioden 2010-2019. På området medisin og helsefag bidro 71 ulike kommuner til vitenskapelig publisering med i alt 152 publikasjoner.

De største fagfeltene var samfunnsmedisin og sykepleie. Allmennmedisin er ikke en egen kategori. Heller ikke i den norske forskningsdatabasen Cristin, i offisiell FoU-statistikk i Norge og internasjonalt er det en kategori for publikasjoner innen allmennmedisin.

I rapporten vises det til nøkkelord som er oppgitt i 3.769 publikasjoner i internasjonale tidsskrifter. Det ordet som hyppigst er nevnt, er nursing home (sykehjem) med 277 treff. Dernest kommer general practice/general practitioner (allmennpraksis/fastlege) med henholdsvis 266 og 265 treff.