Personer som ikke hadde vært hos fastlege eller på legevakt de siste tolv månedene, hadde en gjennomsnittlig helseangst-skår på 1,9. Til sammenligning var skåren 2,3 hos dem med én konsultasjon i denne perioden og 4,9 blant dem med over fire legekonsultasjoner.
Ett poengs økning i helseangst-skår var forbundet med 7 prosent signifikant høyere sannsynlighet for å ha vært i kontakt med primærhelsetjenesten én gang, sammenlignet med ingen legebesøk.
– Vi finner at de med mest helseangst har vært oftere hos legen. Med en én enhet økning i skår på helseangst, var det 15 prosent høyere sannsynlighet for å havne i den kategorien med mest helsetjenestebruk i primærhelsetjenesten, sammenlignet med alle andre kategorier, sier førsteforfatter Anja Davis Norbye, stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.
For spesialisthelsetjenesten var tilsvarende prosentandeler henholdsvis 5 og 14. Selv når det ble justert for et utvalg av selvrapporterte diagnoser, endret prosentandelene seg ikke for primærhelsetjenesten og i svært liten grad for spesialisthelsetjenesten.
Helsetjenestebruk er klassifisert i tre grupper (se også faktaboks):
- Primærhelsetjenesten: Fastlege og legevakt
- Somatisk spesialisthelsetjeneste: Innleggelse på sykehus (uansett årsak), poliklinikker og private spesialister
- Psykiatrisk helsetjeneste: psykiatrisk poliklinikk, psykolog og psykiater
Ingen klar grense
Anja Davis Norbye er i sluttspurten av doktoravhandlingen sin og har så langt fått publisert to artikler fra forskningen på helseangst. Dataene er hentet fra den 7. Tromsø-undersøkelsen, med 18.064 deltagere over 40 år. Helseangst er kartlagt ved en kortversjon av Whiteley Index (se faktaboks).
Den første artikkelen ble publisert i 2020 i Psychological Medicine, og den andre i BMC Health Services Research i februar i år.
Median skår på helseangst i studien var 2 av en maksimal-skår på 24. Gjennomsnittlig skår var 3,3, og tre av fire hadde en totalskår på 5 eller lavere. Bare én prosent hadde en skår på over 14.
– Vi finner at helseangst ikke er jevnt fordelt; De fleste i studien har lite helseangst, mens en mindre andel har mye helseangst. I forskningen kalles dette for eksponentiell fordeling, som skiller seg fra en jevn fordeling. I alle subgruppene, for eksempel grupper ut ifra utdanning eller inntekt, finner vi ulike grader av helseangst.
– Dere skriver at andelen med helseangst er lav, men hvor går grensen for hva som er høy grad av helseangst?
– Det er bevisst at vi ikke har sett en grense, en cut-off. Noen studier har en slik grenseverdi, men det er ingen faglig enighet om hvor grensen går. Vi har prøvd å ta vare på idéen om at vi ikke skal vise et syk-frisk-skille, men få frem ulike grader av helseangst, svarer Davis Norbye.
Hun forteller at artikkelforfatterne har støttet seg på forskning som viser at det er ulike grader av helseangst, og at hypokondri ligger helt på toppen.
– Forskningen på helseangst er stort sett gjort på personer som ligger nær opptil diagnosen hypokondri. Vi vet derfor mye om dem med alvorlig helseangst, men lite om dem som har mindre alvorlig helseangst. Det var utgangspunktet for studien vår. Og så ønsket vi å se om det var noe som karakteriserte dem med høy helseangst, forteller den engasjerte forskeren.
Få venner – mer helseangst
Både utdanning, inntekt, kvaliteten på vennskap og deltagelse i organisert aktivitet på fritiden var forbundet med helseangst. Forskerne fant derimot ingen kjønnsforskjeller, og i multivariate analyser hadde sivilstand heller ingen sammenheng med helseangst.
Særlig to faktorer var forbundet med høyere sannsynlighet for helseangst: det å ha få nære venner og ikke delta i organisert fritidsaktivitet.
De som svarte «nei» på spørsmålet om de har nære venner, hadde 61 prosent høyere sannsynlighet for å skåre høyt på helseangst – sammenlignet med de som svarte «ja». Selv de som svarte «i noe grad» på spørsmålet om nære venner, hadde også økt sannsynlighet for en høyere helseangst-skår.
– Dette var kanskje ikke så overraskende, men interessant. Ensomhet er jo en risikofaktorer for mange mentale og fysiske lidelser. I studien vår var det å ha få nære venner den faktoren som i sterkest grad var forbundet med nivået av helseangst.
Blant dem som mer enn én gang i uken deltok i en eller annen form for organisert aktivitet på fritiden, var sannsynligheten for helseangst 17 prosent lavere enn for dem som ikke deltok i fritidsaktiviteter.
– Dere fant signifikant mindre grad av helseangst hos eldre. Hvordan forklarer dere det?
– Det var heller ikke så overraskende. Flere andre har funnet det. I studien var det likevel variasjoner også blant de eldre, med en skår på helseangst fra 14 til 22 av i alt 24 poeng. Kan hende er frykten for sykdom og død mindre når man blir eldre. Eller kanskje er dagens unge mer redde for sykdom enn dagens eldre var som unge. Hvis det siste er tilfelle, kan det tyde på at helseangst er økende. Uansett, vi har ikke et svar. Min spekulasjon er at vi utsettes for mye helseprat i mediene og at det gjør noe med oss.
Korrigert for angst og depresjon
De norske forskerne har tatt høyde for at helseangst kunne være tegn på generell angst.
– Vi korrigerte for angst og depresjon. De som skåret over 15 av 42 poeng på HADS – Hospital Anxiety and Depression Scale i studien ble definert å ha symptomer på angst eller depresjon. Også hos dem med lav HADS-skår, avdekket vi helseangst. Andre studier har også vist at selv om helseangst har en sammenheng med generell angst, er helseangst et eget fenomen.
– Dere vet jo ikke om de med helseangst hadde en god grunn til være engstelige?
– Vi har korrigert for dem med alvorlig sykdom, som kreft, men vi vet ikke om deltagerne fikk en alvorlig diagnose senere. Det kan også tenkes at de med helseangst går oftere til legen, og derfor har høyere sannsynlighet for å få en diagnose. Vi har hatt en hypotese om at helseangst leder til helsetjenestebruk, men det kan jo være slik at de som er i kontakt med tjenesten blir mer redde. Og for eksempel kan profesjonell usikkerhet fra legens side ha betydning for videre henvisning av pasienter som er bekymret. Det er mange faktorer knyttet til helseangst som er usikre. Vi fant konsistent sammenheng mellom helseangst og helsetjenestebruk i et populasjonsperspektiv, så det er nok «noe» her – selv om det er komplisert og kan gå i mange retninger, svarer Davis Norbye.
– Tittelen på artikkelen om helseangst og helsetjenestebruk er «Health anxiety is an important driver of healthcare use». Har dere da belegg for å si det?
– Det er en spenstig tittel som nok går litt utover det vi har hold for å si. Vi finner en tydelig sammenheng mellom økt bruk av helsetjenester med økende helseangst – og en sammenheng også ved lavere grad av helseangst. Men vi kan ikke fastslå at helseangst er hovedgrunnen til flere legekonsultasjoner.
– I studien skiller dere ikke mellom konsultasjon hos fastlege og hos legevakt?
– Nei, vi har slått sammen disse to, og all samling av kategorier vil jo føre til at vi mister noe informasjon. Vi har mulighet til å gjøre dette i etterkant – å se på fastlege og legevaktlege hver for seg. Men for å vise en sammenheng mellom helseangst og det å oppsøke lege i primærhelsetjenesten, tenker vi det ikke har så stor betydning å skille mellom disse to.
Overraskende funn
– Hva skiller deres studie fra annen forskning på feltet?
– Vi prøver å ivareta helseangst uten å skille på høy og lav grad av helseangst, og vi ser på om ulike grader oppfører seg ulikt. Vi har et stort materiale, som er en stor styrke ved studien. Det meste av tidligere forskning på helseangst er gjennomført i selve helsetjenesten – blant folk som allerede er hos en lege. Slike studier vil ikke fange opp personer som ikke går til legen, men som kanskje likevel er redde for at de er syke.
– Hvilket funn er dere mest overrasket over?
– Vi ser en like tydelig trend for spesialisthelsetjenesten som for primærhelsetjenesten, og det var overraskende. Vi hadde forutsett at helseangst var forbundet med mer bruk av fastlege og legevakt, men hadde nok trodd at deres portvaktfunksjon ville bidratt til en minimal økning i bruk av spesialisthelsetjenesten.
Få i psykisk helsevern
– Hva vet dere om bruken av private spesialister?
– Dette kan vi dessverre ikke si noe om, med de grove kategoriene vi hadde der all somatisk spesialisthelsetjenestebruk ble analysert samlet. Så vi vet ikke om sammenhengen mellom helseangst og helsetjenestebruk er annerledes i det private enn i det offentlige helsevesenet.
I studien var økende helseangst også forbundet med økende bruk av helsetjenester i psykisk helsevern. Men bare 4 prosent av deltagerne i studien hadde vært i kontakt med psykiatrisk helsetjeneste, så forskerne mener materialet er for lite til å kunne konkludere.
– Hvorfor så få hadde vært i kontakt med psykisk helsevern, kan skyldes flere faktorer, for eksempel vanskeligheter med å få hjelp. Uansett var fire prosent en så liten andel at vi ikke kan si noe sikkert om sammenhengene her. Som fenomen er helseangst ofte knyttet opp mot somatisk sykdom. Det bekrefter også vår studie, og er også min erfaring fra klinikken. Kanskje er vi klinikere mest opptatt av å avkrefte somatisk sykdom, sier Davis Norbye, som i flere år har jobbet som fysioterapeut på sykehus.
– Hvordan kan resultatene fra forskningen din brukes i praksis?
– Vi har hatt et befolkningsperspektiv, så det er litt vanskelig å trekke direkte paralleller til klinikken. Fordi diagnosen hypokondri er sjelden, må vi være opptatt også av de som er bekymret for at de er syke. Når vi nå ser at helseangst er forbundet med høyere helsetjenestebruk, må vi som helsepersonell kanskje ta større ansvar for å snakke om pasienters bekymringer. Vi vet at det finnes behandling for helseangst, som kognitiv terapi eller antidepressiva, men vi har kanskje ikke vært flinke nok til å kommunisere dette, sier forskeren og legger til:
– Mange trenger kanskje ikke behandling for sin angst, men bare å få satt ord på bekymringene sine til helsepersonell. Jeg har jobbet på sykehus i åtte år, vi gjør det samme der og sier til pasienten: «Her er det ikke noe somatisk sykdom, du kan reise hjem». Men vi bør ta den pausen, ta den praten, og for mange er det nok at vi spør om bekymring.
FAKTA/Helseangst og helsetjenestebruk
I studien har forskerne brukt data fra den 7. Tromsø-undersøkelsen. Helseangst ble kartlagt med Whiteley Index (WI-6), med nedenstående seks spørsmål. Svarene ble angitt ved én av fire graderinger, fra «ikke i det hele tatt» til «i stor grad».
- Tror du at det er noe alvorlig galt med kroppen din?
- Bekymrer du deg mye for helsen din?
- Er det vanskelig for deg å tro på legen når han forteller deg at det ikke er noe å bekymre seg for?
- Hvis du hører om en sykdom, for eksempel via TV, i radio, internett, aviser eller fra en bekjent), blir du engstelig for å få denne sykdommen selv?
- Er du plaget av mange ulike symptomer?
Bruk av helsetjenester ble kategorisert i fem grupper ut ifra konsultasjoner siste 12 måneder. For primærhelsetjenesten ble det skilt mellom: Ingen konsultasjon, 1 konsultasjon, 2 konsultasjoner, 3-4 konsultasjoner og mer enn 5 konsultasjoner.