Forskningsnytt

Norske fastlegers håndtering av Covid-19

Tidlig i pandemien hadde flertallet av fastlegene klare mål og tiltak for å forebygge og redusere smitte, ifølge en ny, norsk studie. – Denne typen forskning handler om å finne forbedringsområder, men det ble nærmest en beskrivelse av hvor flinke legene hadde vært, sier førsteforfatter.
Lisbeth Nilsen
15. januar 2021
Ingvild Alsnes
– Det ville være lett å tenke at i områder med liten eller ingen smitte, ville ikke legene ha meldt seg på kurs og heller ikke ha implementert tiltak. Men slik var det ikke, sier Sandnes-fastlege Ingvild Vatten Alsnes. Foto: Privat

I april 2020 hadde alle legekontorene i studien info-skilt om COVID-19 ved inngangen, og cirka ni av ti hadde oppdatert informasjon på hjemmesiden, tilbød telefon- og e-konsultasjoner og videokonsultasjon.

Snaut ni av ti svarte at de hadde kompetanse til å bruke smittevernutstyr, men 37 prosent oppga at de manglet utstyr. Drøyt halvparten hadde eget isolatrom på legekontoret, og 88 prosent hadde tilgang til en feberklinikk eller Covid-19-klinikk i kommunene.

Det er noen av resultatene fra observasjonsstudien som er publisert i BMJ-tidsskriftet Family Practice and Community Health. Studien omfatter 100 legekontor, med i gjennomsnitt 5,63 fastleger ved hvert kontor – et utvalg som representerer cirka ti prosent av alle fastlegene i Norge. De nær 200 fastlegene som var med i studien, hadde alle deltatt på digitalt smittevernkurs i regi av Senter for kvalitet i legekontor (SKIL) i april i fjor.

– Stor omstillingsvilje

Hovedmålet med studien var å beskrive kvalitetsforbedringsmål som norske fastleger hadde satt for sin praksis samt undersøke om legekontorene hadde forberedt seg ulikt i forskjellige regioner – med ulik forekomst av Covid-19.

– Denne typen helsetjenesteforskning er veldig spennende. De fleste fastlegene er selvstendig næringsdrivende, noe som kan ha motivert dem til rask omstilling. Samtidig er driften av et fastlegekontor helt annerledes enn sykehusdrift. Vi kunne tenke oss at det var vanskeligere med omstilling når det offentlige ikke styrer, men studien vår viser stor vilje til rask omstilling. Nesten alle i studien hadde på veldig kort varsel gjennomført smitteforebyggende tiltak, sier førsteforfatter Ingvild Vatten Alsnes, fastlege i Sandnes og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger. 

Ingen regions-forskjeller

– Hva var det mest overraskende funnet?

– Vi ble positivt overrasket at så mange hadde implementert endringer så raskt. Denne typen forskning handler om å finne forbedringsområder, men det ble nærmest en beskrivelse av hvor flinke legene hadde vært. Det største forbedringsområdet var tilgangen til smittevernutstyr, men det er jo noe som fastlegene selv ikke har noen kontroll over.

– Det er også interessant og litt overraskende at vi ikke fant noen forskjell mellom regionene. Det ville være lett å tenke at i områder med liten eller ingen smitte, ville ikke legene ha meldt seg på kurs og heller ikke ha implementert tiltak. Men slik var det ikke.

Nærmere 40 prosent av legekontorene hadde delt personalet inn i team for å unngå at samtlige eventuelt måtte i karantene samtidig. Ved 98 prosent av kontorene hadde minst én av legene muligheten til hjemmekontor, men bare 36 prosent hadde den samme muligheten for legesekretærene.

Få hadde isolatrom

Studien viser at 12 prosent av legekontorene ikke hadde tilgang til en offentlig Covid-19-klinikk i kommunene. Åtte prosent hadde ikke tilgang til verken Covid-19-klinikk eller isolatrom, og 15 prosent hadde et eget isolert rom, men ikke nok smittevernutstyr.

Nær tre av fire leger visste hvordan de skulle dekontaminere et rom. Men blant dem som hadde tilstrekkelig smittevernutstyr og isolatrom, hadde kun halvparten kunnskap om dekontaminering. Det synes artikkelforfatterne var en litt uventet lav andel.

– Har du en Covid-pasient, bør du vite hvordan du dekontaminerer et rom. Men dette var tidlig i pandemien, og mange legekontor hadde ikke hatt noen smittede ennå og hadde nok også screenet korona-syke over telefon, kommenterer Alsnes.

– Hvor stor er sannsynligheten for at resultatene ville sett helt annerledes ut for de øvrige 90 prosent av fastlegekontorene?

– Det vet vi jo ikke, men jeg tror ikke det ville vært så stor forskjell, selv om de som meldte seg på det første kurset nok er veldig motiverte fastleger. Tre av fire leger som deltok på kurset mente selv det var rom for forbedring på legekontoret deres. Deltagerne var veldig jevnt fordelt geografisk, og som sagt fra regioner med både ingen og mye smitte. Andelen leger fra de ulike regionene korresponderer godt med antall leger i de ulike delene av landet, svarer Alsnes.

– Hva vet dere om resultatene ut ifra fastlegenes kjønn, alder og erfaring?

– Svarene er anonymisert, så vi har ikke kunnet se på det.

Retningslinjer

Tre av de fire artikkelforfatterne jobber som allmennlege.

– Det er hyggelig for oss å se at det er en sånn omstillingsevne når vi rammes av en pandemi – det viser styrken ved fastlegeordningen. Pandemien viser også hvor ekstremt viktige fastlegene er, både ved håndtering av sykdom og for å forhindre smitte, mener Vatten Alsnes og legger til:

– Fastlegene har jobbet veldig hardt og veldig lenge. Alle er slitne og lei av Covid. Det er viktig å se at man gjør en god jobb. Gjennom forskningen kan vi se tilbake på hva som kunne ha vært gjort bedre. Jeg mener vi ikke alltid bare skal være opptatt av hva som kunne vært gjort annerledes, men også se på hva som har vært bra. Det er viktig med mer forskning på Covid-19 i fastlege-settingen for å kunne utarbeide gode retningslinjer ved fremtidige pandemier.

Høyrisikopasientene

I fjor høst lanserte SKIL en kvalitetspakke i smittevern som er en videreutvikling av Covid-kurset.

– Hittil har nesten 400 meldt seg på, og 188 har startet. Kurset tar for seg organisering av smittevernet på legekontoret og er gratis, sier Nicolas Øyane, SKIL-leder og sisteforfatter på studien.

Ingvild Vatten Alsnes forteller at de har ytterligere én innsendt artikkel som er til fagfellevurdering.

– Denne artikkelen handler om sårbare pasienter, altså pasienter i risikogrupper, som bør opprettholde kontakten med helsevesenet til tross for pandemi. Vi ser på om vi har systemer i allmennpraksis som fanger opp dette og hvordan vi kan sørge for at disse pasientene får den oppfølgingen de trenger.

Er du interessert i melde deg på digitalt smittevernkurs, gå inn på: https://www.skilnet.no/pakker/smittevern-smv