Det var et historisk faktum som fikk Gunhild Alvik Nyborg inn på tanken om å ta en doktorgrad: For hundre år siden fantes det knapt legemidler. Nå utvikles det nye legemidler i et hurtig tempo.
- Mange av sykdommene som det nå finnes medisin mot er hyppige blant eldre mennesker og de eldre settes derfor på stadig flere medisiner, sier Nyborg.
- Når vi vet at eldre er spesielt utsatt for bivirkninger og interaksjoner på grunn av aldersfysiologiske endringer må vi spørre oss: Er flere legemidler bare bra?
Nyborg så at det var gjort lite forskning som kunne svare på spørsmålet og bestemte seg derfor for å ta opp tråden. I januar disputerte hun ved Avdeling for allmennmedisin ved Universitetet i Oslo med en avhandling om eldre og legemiddelbruk støttet av Allmennmedisinsk forskningsfond.
Eldre klaget over sløvhet
Utgangspunktet til Nyborg var erfaringer fra å ha jobbet som fastlege og sykehjemslege i ulike deler av landet.
- Jeg møtte mange eldre og pårørende som klaget over at de eldre brukte mange legemidler. De eldre selv følte seg sløve og lurte på om det kunne komme av bivirkninger, forklarer hun.
Nyborg så også stor variasjon i forskrivningen.
- Det var ulik forskrivningspraksis mellom leger. For min egen del oppdaget jeg at det var lite faglig jeg kunne lene meg på, det fantes ikke retningslinjer jeg kunne bruke. Det gjorde at det heller ikke var så rart at praksisen var forskjellig fra lege til lege, sier hun.
Overraskende høye tall
Nyborg startet med å gjennomføre en analyse av alle uthentede resepter for hjemmeboende eldre personer over 70 år i 2008 fra Reseptregisteret. Hun brukte de nyutviklede NORGEP-kriteriene fra Avdeling for allmennmedisin til å analysere dataene og fant store avvik.
- Tallene var høyere enn jeg trodde, konstaterer hun.
- Hovedresultatet er at 34,8 prosent av de eldre fikk minst én potensielt uhensiktsmessig forskrivning i løpet av 2008.
Psykotrope medikamenter er spesielt mye brukt blant eldre for å redusere smerter og psykiske problemer. I tråd med NORGEP-kriteriene vurderte Nyborg samtidig bruk av tre eller flere psykotrope legemidler som potensielt uhensiktsmessig.
- Denne typen medikamenter kan gjøre pasientene svimle og trøtte. Med tre eller flere legemidler blir den risikoen større og risikoen for å falle øker, sier hun.
Studien viste at kvinner er mer utsatt for å få potensielt uhensiktsmessige forskrivninger enn menn.
- Vi så ikke på årsaker, så det er vanskelig å si noe om hvorfor det er en kjønnsforskjell. Jeg tenker at dette er noe det vil være relevant å studere nærmere, sier Nyborg.
Nye kriterier for sykehjem
Etter å ha etablert at de eldre sannsynligvis har en for høy bruk av enkelte legemidler gikk Nyborg og kollegaene videre med prosjektet ved å utvikle nye kriterier for å vurdere legemiddelbruk ved sykehjem. Forskerne satte opp et forslag til kriterier som så ble vurdert og utvidet av kliniske farmakologer, geriatere, allmenn-/sykehjemsleger og farmasøyter.
Retningslinjene er utviklet med spesielt henblikk på at de skal være praktiske i bruk for
sykehjemslegene.
- Vi har valgt å fokusere på de store hovedgruppene av legemidler for å gjøre kriteriene enkle i bruk i en travel hverdag, sier Nyborg.
Resultatet ble 34 kriterier kalt NORGEP- Nursing Home Criteria.
Flere medikamenter ga flere fall
De nyutviklede kriteriene for legemiddelbruk i sykehjem ble så brukt til å vurdere medisineringen av sykehjemspasienter i Vestfold. Gjennom en annen studie fikk forskerne tilgang til å vurdere legemiddelbruken til 881 sykehjemsbeboere med akutt sykdom.
- I denne gruppen hadde 43,8 prosent en potensielt uhensiktsmessig legemiddelbruk. Dette var kun de faste medisinene til pasientene. Vi så at kvinner var overrepresentert også her, forklarer Nyborg.
Sykehjemspasientene lå altså enda høyere enn hjemmeboende eldre på skalaen for uhensiktsmessig bruk.
- Vi fant også at risikoen for å falle i forløpet av den akutte sykdommen de ble behandlet for, økte signifikant for de som brukte mer enn tre psykotrope legemidler samtidig, sier hun.
Bør gjennomgå eldres legemidler
Gunhild Nyborg mener at avhandlingen hennes tyder på at eldres legemiddelbruk er en problemstilling som bør prioriteres.
- Vi har mange retningslinjer for enkeltsykdommer som sier hvilken behandling du skal ha for den konkrete sykdommen. Samtidig vet vi at komorbiditet, det å ha flere sykdommer samtidig, er vanligere blant eldre enn mange av enkeltsykdommene. Da må vi tenke nytt om hvordan vi bruker retningslinjene, mener Nyborg.
Hun synes det er på tide å gjennomføre flere legemiddelgjennomganger med vekt på avmedisinering.
- Det kan være at å ta bort legemidler kan være rett i seg selv. Vi må spørre: Hva trenger pasienten egentlig? Hva ble de satt på for en tvilsom indikasjon for 20 år siden? Legemiddelgjennomgang er en viktig arbeidsoppgave for allmennleger og sykehjemsleger. De sitter i en posisjon hvor de kan følge pasientene over tid, sier hun.
Hun mener også at politikerne bør prioritere temaet.
- Om sykehjemsleger må bruke all sin tid til å slukke branner får de ikke gjort oppgaver som dette. Selv om det å ta bort legemidler har få bivirkninger, og ser ut til å kunne øke livskvaliteten, sier hun.