Forskningsnytt

Oppmuntrende søkertall til forskningsstipend

Antallet nye søkere til forskningsmidler innen allmennmedisin økte med nær 60 prosent fra i fjor til i år, ifølge tall fra Allmennmedisinsk forskningsfond.
1. oktober 2019
Bilde Petter Brelin
– Vi ønsker oss mange, mange flere søkere i fremtiden, så vi kan få en faglig styrking av allmennmedisinen, sier styreleder Petter Brelin i Allmennmedisinsk forskningsfond. Foto: Legeforeningen

To ganger i året tildeler Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) stipend til forskere innen allmennmedisin – fortrinnsvis til ph.d.-kandidater. Den 30. oktober blir det klart hvem som får midler ved høstens tildeling.

For to år siden fikk AMFF rekordmange nye søkere, 19 i alt. I fjor var antallet nye søkere bare syv.

Da søknadsfristen ut for andre tildelingsrunde gikk ut i midten av september i år, var bildet langt mindre dystert for styreleder Petter Brelin i AMFF: 11 av de i alt 32 søknadene for inneværende år kom fra nye søkere. Det er en økning på cirka 60 prosent fra 2018.

– I fjor var vi engstelige og lurte på om det lave antallet nye søkere var uttrykk for en reell nedgang eller en tilfeldig variasjon. Med årets søkerbunke ser jeg lyst på fremtiden, sier Petter Brelin.

Nytt forskningsnettverk
Han tror at PraksisNett, forskningsnettverket i primærhelsetjenesten, vil få betydning for rekruttering til allmennmedisinsk forskning
– Praksisnettverket som kommer i gang i år gjør det lettere å forske og gir andre muligheter for å forske i allmennpraksis.
– 11 nye søkere er likevel ikke så mye?
– Nei, fastleger som jobber med en doktorgrad utgjør en liten, eksklusiv elité nå. Vi ønsker oss mange, mange flere i fremtiden, så vi kan få en faglig styrking av allmennmedisinen.

Les intervju med prosjektleder for forskningsnettverket her

– I hvilken grad kan bedre muligheter for fastleger til å forske bidra til økt rekruttering til allmennpraksis?

– En del vil nok kunne rekrutteres gjennom muligheten for å kunne tilbys en kombinasjonsstilling som dels fastlege og dels forsker. En sånn kombinasjon resulterer ofte i nyttig, praksisnær og pasientnær forskning. Men fastlegeordningens problemer løses neppe av dette og er nok ikke et sentralt virkemiddel når det gjelder den generelle rekrutteringen, svarer Brelin.

Seks av ti nye fikk stipend
For perioden 2011-2018 fikk AMFF inn 288 søknader, hvorav 104 var fra nye søkere. Snaut halvparten av de nye søkerne fikk stipend. Blant tidligere stipendmottakere fikk 93 prosent innvilget søknaden sin. I fjor fikk nær seks av ti nye søkere stipend.

Brelin poengterer at de som ikke får stipend hvert år ikke nødvendigvis skyldes en dårlig søknad.

– Det kan være begrensede midler og at styret må sikre at det er tilstrekkelig midler til dem som allerede har begynt på et løp.

– Flere søkere betyr også at flere får avslag ut ifra de stipendmidlene AMFF har i dag?

– Hvis vi får opp forskningsaktiviteten i allmennmedisin, får vi også større oppmerksomhet fra myndighetshold – og det blir lettere å argumentere for flere ressurser.

Nær 40 har disputert
– Det er nesten viktigere for samfunnet at det er en stor forskningsaktivitet i allmennpraksis enn ved sykehusene. Det er i allmennpraksis befolkningens behov ivaretas til enhver tid. Hele 86 prosent av pasientene våre går fra fastlegen og hjem – de færreste havner på sykehus. Mye kunne vært forstått og beskrevet bedre med mer forskning i allmennpraksis, sier Petter Brelin.

I fjor disputerte 487 forskere innen medisin og helsefag. Det er det høyeste antallet noensinne, ifølge NIFU-statistikk. Et fåtall av de 487 utgår fra det allmennmedisinske miljøet. Mindre enn ti forskere ved de fire Allmennmedisinske instituttene kunne smykke seg med ph.d.-tittelen i fjor.

Siden oppstarten i 2008 har nær 40 forskere med stipend fra AMFF disputert, og de fleste brukte fire til fem år fra prosjektstart til ferdig doktoravhandling.

Tekst: Lisbeth Nilsen