Torsdag 6. oktober ble forslaget til statsbudsjettet for 2023 lagt frem. For første gang på seks år har ikke bevilgningene stått på stedet hvil. De allmennmedisinske forskningsenhetene får økt bevilgning med 3 prosent, fra 16,5 millioner kroner til 17 millioner kroner.
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM), Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) og Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) har alle fått økt bevilgningene med under tre prosent. (Se foreslåtte bevilgninger nederst i saken).
Likevel er leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marte Kvittum Tangen, langt fra fornøyd.
– For å få til den nødvendige styrkingen av forskning i allmennmedisin, trenger vi en betydelig større satsing. De allmennmedisinske forskningsenhetene er helt avgjørende, men får i år bare en liten prisvekstjustert økning. NSDM, NKLM og ASP er viktige fagmiljøer som også trenger å styrkes, men som har fått en enda mindre prosentvekst. Dette blir bare smuler, mener Marte Kvittum Tangen,
– Siden oppstarten har de allmennmedisinske forskningsenhetene reelt blitt nedprioritert – med samme kronebeløp år etter år. I forslaget til neste års statsbudsjett får de allmennmedisinske forskningsenhetene ved de fire universitetene omtrent like mye hver i tilskudd som det ekspertutvalget for fastlegeordningen alene får, med sine 4,2 millioner kroner, konstaterer NFA-lederen.
Sikret drift av PraksisNett
Hun er imidlertid glad for at PraksisNett i regjeringens forslag til statsbudsjett er sikret finansiering neste år med 10 millioner kroner. PraksisNett er en infrastruktur for forskning med fastlegedata og har til og med inneværende år vært finansiert med midler Forskningsrådet og fra partnere, som blant andre universitetene.
– Praksisnett er en helt nødvendig infrastruktur for at vi skal få mer kunnskap om diagnostikk og behandling av pasienter som i stor grad kun behandles i allmennmedisin. Relevant kunnskap gir best grunnlag for å ta gode beslutninger. PraksisNett har bygget opp en god struktur og det er brukt mange millioner på oppstarten, det er derfor veldig gledelig at de får midler, men det er svært viktig at driften fremover også sikres.
Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester (SKIL) fikk for første gang i fjor finansiering til basisdrift uten å måtte være prosjektstyrt.
– Det er både gledelig og nødvendig at denne finansieringen videreføres, og vi vil gjerne videreutvikle arbeidet med bedre kvalitet og pasientsikkerhet i allmennmedisin generelt, kommenterer Kvittum Tangen, som er styreleder i SKIL.
Ingen drahjelp fra kommunene
Kommunenes strategiske forskningsorgan (KSF) skal bidra til et kunnskapsløft for kommunene, også innen helse. Ifølge KS, som har finansiert driften av KSF, er målet å gi kunnskap om «hva som virker og hvorfor». KSF har tidligere i år uttalt at driften bør finansieres over statsbudsjettet, og at det trengs minst 12 millioner kroner. Men det er ingen midler til forskningsorganet i statsbudsjettet.
– Når Kommunenes strategiske forskningsorgan heller ikke sikres finansiering, blir det fortsatt universitetene og Allmennmedisinsk forskningsfond som må sørge for mye av forskningen innen allmennmedisin. Det er ikke realistisk å tro at kommunene selv skal prioritere dette i stramme kommunebudsjett, sier Marte Kvittum Tangen.
Stort gap opp til sykehusene
De foreslåtte bevilgningene til AFE-ene, NKLM, NSDM, ASP, SKIL, Samisk senter for helseforskning og PraksisNett, utgjør til sammen 65,6 millioner kroner.
Til sammenligning foreslås 863 millioner kroner til forskning i helseregionene (sykehusene). Det er en økning på 2,9 prosent fra forrige budsjett. Riktignok inkluderer forskningspotten 184,8 mill. kroner til Forskningsrådets program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten (KLINBEFORSK) og 31,4 mill. kroner til NorTrials, et partnerskap mellom de regionale helseforetakene og næringslivet.
Trekker vi ut disse to beløpene, står vi igjen med over 647 millioner forskningskroner til de regionale helseforetakene. I tillegg kommer bevilgningen på 528,8 millioner kroner til nasjonale kompetansesentre.
– Vi snakker i utgangspunktet om relativt små midler til allmennmedisinsk forskning, sammenlignet med forskningsmidlene til sykehusene. Vi trenger en styrkning av allmennmedisinsk forskning for å sikre riktig prioritering, gi best mulig helsehjelp og kunne vite mer om effektene av forebyggende innsats, påpeker Marte Kvittum Tangen.
Må avslå gode søknader
Hun er også styreleder i Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), som er en av de viktigste finansieringskildene til forskning i allmennmedisin. Årlig utdeles cirka 17 millioner kroner til doktorgradsprosjekter.
AMFF finansieres ikke over statsbudsjettet, men i de årlige forhandlingene mellom Legeforeningen, KS og staten om Normaltariffen, som omfatter legenes honorartakster (Helfo-refusjon) og avsetninger til ulike fond, som AMFF.
– I hver søknadsrunde vår og høst, må vi i AMFF avslå gode prosjekter på grunn av manglende midler. For å få den nødvendige kunnskapen om allmennmedisin, trenger vi flere gode prosjekter – og flere midler til å finansiere forskningen. Og midlene til allmennmedisinsk forskning må ikke konkurrere med takstforhandlingene, slik statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt uttrykte på et fagseminar om allmennmedisinsk forskning tidligere i år: «Hvis Legeforeningen og KS mener det er viktigere å prioritere penger til forskning enn til basistilskudd og takster til fastlegene, må det spilles inn i forhandlingene. Det er mulig å vri på den prioriteringen innenfor de beløpene man har, sa statssekretæren, som deltok i debatten som digital deltager».
– Vi trenger en overføring utenfor den ordinære takstrammen for å sikre mer midler til forskning, understreker Kvittum Tangen.
Som mangeårig fastlege på Tynset er hun glad for økte bevilgninger til fastlegeordningen i statsbudsjettet.
– Det gir håp at regjeringen med forslaget til statsbudsjett viser en vilje til å prioritere fastlegeordningen, men vi trenger en større helhetlig satsning hvor også behovet for forskning og utdanning ivaretas. Uten forskningsbasert kunnskap fra allmennpraksis, har vi heller ikke et godt grunnlag for å ta gode beslutninger om organisering og struktur av fastlegene.
Dette er i hovedsak de foreslåtte bevilgningene til allmennmedisinsk forskning i 2023 (endring i prosent fra 2022-bevilgninger i parentes):
De fire allmennmedisinske forskningsenhetene (AFE) 17,0 mill. kr (+ 3 %)
Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM) 11,7 mill. kr (+ 2,6 %)
Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM) 5,0 mill. kr (+ 2 %)
Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP) 7,2 mill. kr (+ 2,9 %)
Senter for kvalitet i legetjenesten (SKIL) 8,2 mill. kr (+ 2,5 %)
Senter for samisk helseforskning 6,4 mill. kr (+ 3,2 %)
PraksisNett 10 mill. kr