Statssekretæren ber fastlegene selv forhandle om mer forskningsmidler

– Hvis Legeforeningen og KS mener det er viktigere å prioritere penger til forskning enn til basistilskudd og takster til fastlegene, må det spilles inn i forhandlingene om Normaltariffen, sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i en debatt om allmennmedisinsk forskning.
Ole Henrik Krat Bjørkholt, foto Esten Borgos
– Hvor mye som settes av til forskning fra Helfo, er jo i stor grad avhengig av forhandlingene mellom Legeforeningen, KS og staten, mener statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet. Foto: Esten Borgos

Hva må til for å få mer forskning i allmennmedisin? Det var temaet for paneldebatten under digitalt seminar om forskning i allmennmedisin 18. februar.

Seminaret var i regi av Legeforeningens forskningsutvalg, og opptak fra hele seminaret finner du på youtube.

Mye av debatten handlet om finansiering av forskning. Statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) mener blant annet at legene kan få flere forskningsmidler ved å forhandle bedre om Normaltariffen.

Staten, KS og Legeforeningen forhandler årlig om Normaltariffen, som omfatter honorartakster (Helfo-refusjon) for fastleger og avtalespesialister, basis- og driftstilskudd og avsetning til ulike fond, som Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF), som finansierer en stor del av forskningen innen allmennmedisin. For perioden 1. juli i fjor til 1. juli i år ble gjennom Normaltariffen avsatt et tilskudd til AMFF på drøyt 17,4 millioner kroner, som tildeles doktorgradsprosjekter.

– Hvor mye som settes av til forskning fra Helfo, er jo i stor grad avhengig av forhandlingene mellom Legeforeningen, KS og staten. Hvis Legeforeningen og KS mener det er viktigere å prioritere penger til forskning enn til basistilskudd og takster til fastlegene, må det spilles inn i forhandlingene. Det er mulig å vri på den prioriteringen innenfor de beløpene man har, sa statssekretæren, som deltok i debatten som digital deltager.

«En grov ansvarsforskrivelse»

Leder av Allmennlegeforeningen, Nils Kristian Klev, er sterkt uenig med statssekretæren.

– Det er en grov ansvarsfraskrivelse fra regjeringen å legge ansvaret for finansiering av forskning over på legene selv. Normaltarifforhandlingene dreier seg om rammen til fastlegeordningen og avtalespesialister. Fastlegeordningen er i dyp krise grunnet mange år med underfinansiering. Hvis ekstra midler til forskning skal tas fra denne rammen, betyr det at det hadde blitt enda mindre til fastlegeordningen. Finansering av forskningen må være et statlig ansvar og ikke noe legene må dekke fra egen lomme, uttaler Klev.

Professor emeritus Jørund Straand var også deltager i paneldebatten. Han mente at økte midler må komme som et tillegg til avsetningen til AMFF.

– Jeg ser for meg at det blir satt av en viss prosentandel av Helfo-refusjonene til forskning, slik det er for sykehusene – og at dette kommer som et tillegg til og ikke som en del av Normaltariff-forhandlingene, sa Straand.

Dette kommenterte statssekretæren slik under debatten:

– De midlene RHF-ene har avsatt til forskning ble i sin tid trukket ut av rammen til RHF-ene, så forskningen er en del av totalfinansieringen.

Overordnet ansvar

Jørund Straand mener det faglige ansvaret for forskning i helsetjenesten må være et overordnet ansvar som omfatter hele helsetjenesten, uavhengig av hvem som har det økonomiske ansvaret.

– Og her etterlyser jeg politisk kløkt og ansvar for å skjære igjennom fragmenteringen og pulveriseringen av ansvar som vi ser i dag, sa Straand.

Dette var statssekretærens kommentar:

– Her må alle kikke seg i speilet og se hvilket ansvar de har. Fagmiljøet, dels, via sine prioriteringer i årlige forhandlinger. KS og kommunene må også på banene, og staten har også et overordnet ansvar.

På spørsmål til statssekretæren i etterkant om hva han mente med at staten også har et overordnet ansvar, uttaler Krat Bjørkholt i en epost til Forskningsnytt fra AMFF:

– Vi har styrket kommuneøkonomien med 2,5 milliarder kroner slik at vi kan gi innbyggerne gode helse- og omsorgstjenester der de bor. Vi jobber med ulike tiltak for å heve kvaliteten i helse- og omsorgstjenesten. Som del av dette arbeidet vil vi framover blant annet se på kommunenes rolle som bestiller av forskning og hvordan ny kunnskap og forskning implementeres i kommunene.

Ole Henrik Bjørkholt i digital debatt foto vidar sandnes
– Hvor mye som settes av til forskning fra Helfo, er jo i stor grad avhengig av forhandlingene mellom Legeforeningen, KS og staten, sa statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt da han deltok digitalt i debatt om allmennmedisinsk forskning. Foto: Vidar Sandnes

Vil heller heie på utviklingen

Direktør for helseforskning og helseinnovasjon i Forskningsrådet, Ole Johan Borge, var foreleser på seminaret og deltager i debatten. Han mente det var viktig ikke å svartmale situasjonen.

– Jeg er ikke uenig i at det er en krevende situasjon, men retorikken kan snus til å si at vi er enige om at mye kan bli bedre, men at vi har en fantastisk utvikling av forskning innen kommunale helse- og omsorgstjenester. Hvis vi kan heie på det, tror jeg vi kan mobilisere flere kommuner og aktører til å være aktive i forskning. Villigheten til å delta er stor, men hvis aktuelle forskere bare hører alle utfordringene, venter de kanskje. Allmennlegene skal tenke at det er nå vi skal få forskning ut på alle legekontorene i landet, sa Borge.