Hvert år oppsøker rundt 3000 pasienter Legevakten i Storgata i Oslo med rusmiddelforgiftning. I over femti år har alle pasienter blitt behandlet med samme kliniske prosedyre. En prosedyre som forskning viser at gir svært gode resultater: Kun 0,7 prosent av pasientene som ble behandlet for akutt rusforgiftning på legevakten i et tidsrom på ett år, kom tilbake til legevakt eller sykehus med behov for ytterligere behandling.
- Jeg håpte på gode tall, men at det sto så bra til hadde jeg ikke trodd, sier Odd Martin Vallersnes som står bak studien.
Han er legeskiftleder ved Allmennlegevakten og disputerte i 2017 med en avhandling om akutt forgiftning på legevakt, med støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond.
Få innleggelser
De aller fleste som oppsøker Legevakten i Storgata med akutt rusforgiftning, har inntatt alkohol. Opioider er også sterkt representert, blant disse spesielt heroin.
- Tilstanden til pasienter med aktutt rusforgiftning er ganske alvorlig når de kommer, men det går som regel bra. Vi legger kun inn rundt 15 prosent av de som kommer med det som ser ut som rusmiddelforgiftning, forklarer Vallersnes.
- Utfordringen er at andre tilstander kan se ut som rusmiddelforgiftning. Vi ville se hvor sikre vi kan være på at det ikke er noe vi ikke har fanget opp når skriver dem ut, sier han.
- Godt nok
I studien inkluderte Vallersnes alle pasienter over 12 år som oppsøkte legevakten mellom oktober 2011 og september 2012.
- På grunn av sesongsvingninger var det viktig å få med tall for et helt år, sier Vallersnes.
Han hentet inn data fra lokale pasientjournaler og Norsk pasientregisteret, for å se hvor mange av pasientene som gjenoppsøkte helsetjenesten én uke etter å ha blitt skrevet ut fra legevakten. Han undersøkte også Dødsårsakregisteret for eventuelle dødsfall. Av 1952 som ble skrevet ut fra legevakten, fant Vallernes at to personer var døde av nye overdoser. 169 personer kom inn med en ny overdose og 31 personer kom for å få oppfølging av en diagnose som ble oppdaget da de var inne første gang.
Kun 13 personer kom tilbake med behov for mer behandling for overdosen som gjorde at de oppsøkte legevakten, eller andre tilstander som allerede var tilstede da de var inne hos Vallersnes og kollegaene, altså under én prosent av pasientene.
- Det synes vi er godt nok, kommenterer Vallersnes.
Enkelt og systematisk
Men hva kommer så de lave tallene av?
- Det som skiller oss fra andre legevakter er observasjonsmuligheten. Det skyldes nok tradisjon og størrelse, men dette er nå mulig stadig flere andre steder, sier Vallersnes.
- Det er ikke noe revolusjonerende med det vi gjør. Man trenger egentlig bare en doktor, helsepersonell med noe opplæring, et pulsoksymeter, en blodsukkermåler - og en båre eller to. Poenget er at det må gjøres systematisk.
Legene bruker et eget skjema med en liste over undersøkelser.
- Studien viser at hvis man følger listen så vil man finne de skumle tingene. Har du gjort dette uten å finne noe skummelt, så er det ikke der, oppsummerer Vallersnes.
Nå kontaktes legevakten jevnlig av andre legevakter som vil lære om prosedyren.
- Vi har til og med blitt kontaktet av et akuttmottak på Mallorca, der har de utfordringer knyttet til fyll blant nord-europeiske turister. De har startet forsøk med en lignende ordning for å følge opp fulle ungdommer bedre, istedenfor å legge dem inn på sykehus, sier Vallersnes.
- Massiv dødelighet blant unge
Odd Martin Vallersnes har også forsket på oppfølgingen av pasientene.
- Medisinsk er det relativt enkelt å håndtere disse forgiftningene. Kompleksiteten åpnes når den akutte faren er over og pasienten våkner og spør seg «hva skjedde?», starter Vallersnes.
- Da vi begynte å tenke på dette prosjektet var det nettopp kommet en del studier av langtidsdødelighet blant pasienter behandlet for rusforgiftning. De viser at der og da går det veldig bra, men på sikt går det ganske dårlig.
20 år etter at pasientene hadde oppsøkt hjelp for rusforgiftning var dødeligheten femdoblet sammenlignet med resten av befolkningen. Verst var det for 20-30-åringene, forklarer Vallrsnes.
- Dødeligheten var ti til 15 ganger over forventet for denne gruppen, etter at det var tatt høyde for alder. Det er ganske massivt.
Økte antallet henvisninger med motiverende intervju
Vallersnes og kollegaene hans ville gjerne tilby de unge pasientene noe mer enn et «takk for i dag, kom ikke tilbake». I 2010 lagde de derfor et eget prosjekt for oppfølging av denne gruppen. Alle pasienter under 23 år fikk en samtale med sosionomen på legevakten, basert på motiverende intervju-teknikk.
- Risikofaktorer ble kartlagt for hver pasient og om det var grunnlag for det, ble pasienten henvist til egnet oppfølging. Hver pasient ble også fulgt opp med en telefonsamtale i etterkant, forklarer Vallersnes.
Antallet henvisninger viste seg å ha økt signifikant etter innføringen av ordningen med kontakt med sosionom.
Overraskende god oppmøterate
Vallersnes har også sett på hvor vidt pasienter som blir henvist til videre oppfølging i helsetjenesten faktisk møter opp.
- For de som blir henvist til spesialisthelsetjenesten, enten rusakutten eller andre tjenester, har overraskende god oppmøterate. Det er på 85 prosent, sier Vallersnes engasjert.
Dette kan være en god grunn til å henvise flere til oppfølging, men ikke bare dit, mener han:
- Jeg tror ikke alle skal henvises til spesialisthelsetjenesten, men kanskje er det rom for å henvise flere enn vi gjør i dag. Og jeg tror flere bør bli bedt om å dra til fastlege.
Det er få som oppsøker fastlegen etter en akutt forgiftning: Kun én av fire. Det økte til nesten halvparten når de ble bedt om å gjøre det på legevakten.
- Det var en overraskelse å se at man kunne øke raten fra 25 prosent til 50 prosent, sier Vallersnes.
- Mange av fastlegene har nok en mistanke om at det er et problem der, men det kan være vanskelig å få pasienten i tale om dette. En hendelse som dette kan hjelpe fastlegene til å komme i en posisjon slik at de kan ta opp problemet.
Forsker på veien videre i helsetjenesten
Vallersnes og kollegaene hans er ikke ferdige med forskningen på forgiftninger.
- Vi har enda mer materiale som vi skal publisere. Vi ser på hvordan det går med pasientene etter at de har vært hos oss, den videre kontakten disse pasientene har med helsevesenet og om de som forsvinner ut, sier han.
Legevakten driver også løpende registrering av rusmiddelforgiftninger, og spesielt GHB-forgiftning, som del av et europeisk forskningsprosjekt.
Øker stoltheten lokalt
Vallersnes jobber i dag 50 prosent som førsteamanuensis og 50 prosent som kliniker på legevakten.
- Jeg har lagt vinn på å fortsette å være mye her på legevakten, både for å være en formidler av denne kunnskapen lokalt til leger og sykepleiere, og fordi jeg da får spørsmål om forgiftninger som bidrar til at jeg har en følelse med hva som rører seg, sier Vallersnes.
Han mener prosjektet har vært veldig lærerikt for ham selv, men også en god måte å løfte arbeidet ved legevakten:
- Det har åpenbart fremhevet arbeidet gjør med disse pasientene. Det har blitt enda tydeligere at vi er en institusjon med en betydelig kompetanse på dette feltet og folk er trygge på at det er kvalitet i det de gjør, avslutter han.