Restriktiv antibiotikaforskrivning var tema for et av de første doktorgradsprosjektene som fikk støtte fra Allmennmedisinsk forskningsfond. I dag rulles det ut kurs i «vent og se-resepter» i hele landet, takket være forsker Sigurd Høyes ønske om å se om resultater fra britisk forskning også kunne være relevante i Norge.
- Hva er en Vent-og-se-resept?
- I allmennpraksis oppstår ofte gråsoner. Når det gjelder antibiotika vet vi noen ganger ikke sikkert om en forskrivning kommer til å hjelpe pasienten. Da jeg søkte om mitt doktorgradsprosjekt hadde et «vent og se»-konsept blitt testet ut i randomiserte studier i Storbritannia. Pasientene får beskjed om at det er mulig at tilstanden deres vil bli bedre av seg selv, men de får samtidig en resept på antibiotika med beskjed om å bruke denne hvis tilstanden ikke går over. Man så i studiene at mange av de som fikk «vent og se-resepter» ikke hentet ut resepten. Jeg ville prøve ut om dette virket i Norge.
- Men du valgte en annen metode enn britene?
- Ja, en ting er å sette opp et eksperiment og tvinge legene til å skrive ut denne type resepter, en annen ting er å finne ut om dette fungerer i det virkelige liv. Det er ikke sikkert legene ville synes at dette var en god metode. Det kan handle om den enkelte leges personlighet og om det å skulle uttrykke usikkerhet overfor pasienten. Vi brukte derfor kollegabasert terapiveiledning og gjorde det til et prosjekt av allmennleger, for allmennleger.
- Var legene villige til å be pasientene vente?
- Ja, hvis du oppfordrer allmennleger til å bruke vent-og-se-resepter bruker leger denne type resepter i større grad, og pasientenes antibiotikabruk går ned. Men effekten er langt lavere enn i eksperimentstudiene hvor du presser legene til å skrive ut disse reseptene. Så dette kan ikke være den eneste løsningen på overforbruket av antibiotika.
- Hvor viktig var det for deg å få støtte til prosjektet fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF)?
- Det var avgjørende for å kunne gjennomføre studien. Det er et spennende tema, men jeg kunne ikke ha gjort dette gratis.
- Det har blitt satset mer på allmennmedisinsk forskning de siste årene. Har det hatt betydning, tror du?
- Ja, jeg tror det er helt nødvendig for at pasientene skal få god behandling. Det er også viktig for allmennmedisinens status.
- Forskningen som støttes av AMFF er praksisorientert. Du har tatt utgangspunkt i legenes valg i møte med pasienter. Hvorfor er det så viktig å ta utgangspunkt i allmennlegens hverdag?
- Forskning innen allmennmedisin er et relativt nytt felt. Vi er kanskje vant til at de gode forskningsspørsmålene må være smale og spisse, og besvares av spesialistene på sykehusene. Men de spørsmålene som gjelder flest pasienter hører til i allmennmedisinen, og da må de forskes på der. Jeg synes AMFF har vært flinke til å støtte prosjekter som tar opp spørsmål som bør spørres og besvares av allmennleger selv.
- Hva skal du gjøre nå?
- Nå har jeg en post.doc-stilling for å gjennomføre en intervensjonsstudie kalt Riktigere antibiotika bruk i kommunene (RAK) som gjennomføres i 30 kommuner. Samtidig med at jeg startet i denne stillingen, bestemte Regjeringen seg for at komptansesenteret vårt, Antibiotikasenteret for primærmedisin, skulle tilby kurs i antibiotikaforskrivning til alle allmennleger i hele landet. Jeg har laget opplegget for dette kurset. Jeg veileder også studenter og allmennleger på mindre prosjekter. Nå fikk nettopp en av kandidatene mine, Bent Håkan Lindberg, AMFF-stipend for å jobbe med antibiotikaforskrivning på legevakten. Gleden var nesten like stor da han fikk stipend som da jeg selv fikk det.
- Har du et kort råd til andre som vil søke?
- Gå for det! Men vær klar over at dette ikke er noe enmannsprosjekt. Du bør ha en god veileder og være tett tilknyttet et forskningsmiljø.