Informasjon fra UiB
Alkoholforbruket i Norge har økt betydelig, og alkohol er integrert i mange sosiale sammenhenger. Alkohol er også en viktig årsak til økt sykelighet og for tidlig død. Helsemyndighetene anbefaler derfor at fastleger regelmessig kartlegger pasientenes alkoholforbruk, men forskning har vist at dette sjelden gjøres. Det er derfor et stort behov for nye tiltak for å forebygge negative helseeffekter av alkohol.
Avhandlingen drøfter om en strategi som tar utgangspunkt i pasientens helseproblem kan være bedre egnet enn regelmessig kartlegging av alkoholforbruk. Arbeidet viser at selv om regelmessig kartlegging sjelden gjøres, spør fastlegene ofte om alkohol når de tror det kan være relevant for pasientens helseproblem. I blant spør de av andre grunner. Eksempler på problemstillinger hvor det er klinisk relevant er høyt blodtrykk, fordøyelsesplager, psykiske problemer og skader. Alkohol er også relevant når en møter en ny pasient, ved helseattester og ved første svangerskapskontroll.
Flere faktorer ved legesentrene og ved legenes praksis kan styrke mulighetene for å implementere denne strategien i allmennpraksis. På tross av tidspress opplevde legene at de kunne prioritere ekstra tid når det trengtes. De opplevde også at det var enklere å spørre om alkohol når de tok utgangspunkt i vanlige helseproblem. Noen av legesentrene satset mye på felles tiltak for fagutvikling, noe som kan være viktig for implementering.
Avhandlingen bygger på to intervjustudier med fastleger og en studie av data fra 20.000 pasientjournaler. Journalmaterialet indikerer at også historiske data i journalene kan vise at det er relevant å spørre om alkohol. Avhandlingen konkluderer med at en strategi som tar utgangspunkt i pasientens helseproblem kan være et godt alternativ til regelmessig kartlegging av alkoholforbruk. En slik tilnærming kan styrke både legens og pasientens erkjennelse av alkohol som relevant for mange ulike helseproblemer, og slik forebygge negative helseeffekter av alkohol.
Artikler
1. Lid TG1, Malterud K. General practitioners' strategies to identify alcohol problems: a focus group study. Scand J Prim Health Care. 2012 Jun;30(2):64-9.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22643149
2. Lid TG1, Nesvåg S2, Meland.When general practitioners talk about alcohol: exploring facilitating and hampering factors for pragmatic case finding. Scand J Public Health. 2015 Mar
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/25564115
3. Lid TG, Eide GE, Dalen I, Meland E. Can routine information from electronic patient records predict a future diagnosis of alcohol use disorder?
https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5036010/
Avhandlingen er tilgjengelig i BORA.
Torgeir Gilje Lid (1962) tok medisinsk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1991. Han er spesialist i allmennmedisin og fastlege. Doktorgradsarbeidet utgår fra Forskningsgruppe for allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, UIB, Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse og Kompetansesenter for rusmiddelforskning, Stavanger Universitetssykehus. Veiledere har vært prof Eivind Meland, prof Kirsti Malterud, forskningsleder Sverre Nesvåg og prof Geir Egil Eide.