MED KVALITET OG FAG SOM LEDESTJERNE
Legeforeningen er en helhetlig profesjonsforening for alle leger, hele livet. Foreningen er partipolitisk uavhengig og livssynsnøytral.
I henhold til lovene i Legeforeningen er foreningens formål:
- å arbeide for høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer.
- å samle alle leger og medisinstudenter for å fremme kollegiale og felles faglige, sosiale og økonomiske interesser.
- å verne om medlemmenes psykiske og fysiske helse.
- å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling.
- å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk.
- å fremme tiltak for folkehelsen.
- å arbeide med helsepolitiske spørsmål.
Etikk i alt vi gjør
Etikk er grunnleggende for helsetjenesten og legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er implementert i internasjonale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Medisinsk utvikling og endrede krav og normer i befolkningen fører til nye etiske utfordringer. Muligheten til å gjøre riktige etiske valg utfordres også av nye prioriteringskrav, effektivitetskrav og omorganiseringer. Legeforeningen mener god profesjonsetikk må stå i fokus for å bidra til en bedre helsetjeneste – for pasienter og pårørende.
Medisinsk forskning og fagutvikling er fundamentet
Medisinsk forskning og fagutvikling er fundamentet for gode helsetjenester. Det er nødvendig for å bedre kvaliteten og sikkerheten på helsetjenestene som gis. Utvikling av kunnskap krever at kvalitets- og forbedringsarbeid prioriteres. Avvikshåndtering i trygge rammer med fokus på pasientsikkerhet og arbeidsmiljø må videreutvikles, med mål om å oppnå enda tryggere og bedre helsetjenester. Det handler om å gjøre jobben og gjøre den bedre. Fagpersoner både i lokale og sentrale kompetansemiljøer må involveres for å oppnå bedre beslutninger og resultater. Det er viktig å sikre at kunnskap raskt kommer pasienten og samfunnet til gode, og at kunnskap deles over landegrenser.
Det må legges til rette for at medisinsk kunnskap vektlegges i alle helsepolitiske beslutninger. Erfaringer har vist at helsereformer oppnår best resultat når fagpersoner involveres tidlig og tiltakene piloteres.
Bevare en sterk offentlig helsetjeneste
Den offentlige helsetjenesten er en av velferdsstatens viktigste bærebjelker. Helsetjenesten skal sikre gode og likeverdige helsetilbud til alle, uavhengig av hvem du er og hvor du bor. En sterk offentlig helsetjeneste er nødvendig for å sikre likeverdige helsetjenester for alle og motvirke et todelt helsevesen. Legeforeningen vil styrke en offentlig finansiert helsetjeneste som gir gode og likeverdige tilbud til alle uavhengig av sosial status, inntekt og bosted. Ulike private helsetjenester er viktige supplement til, og i økende grad del av den offentlige helsetjenesten. Gode arbeidsforhold for de ansatte er en avgjørende forutsetning for å bevare en sterk offentlig helsetjeneste.
God folkehelse er målet
Sosiale helseforskjeller er fortsatt for store i Norge. Frafall fra skole og manglende deltagelse i arbeidslivet er et økende problem. For den enkelte gir det tap av muligheter og økt helserisiko, og samfunnet mister verdifull arbeidskraft. Gode løsninger fordrer bredt samarbeid mellom skole og arbeidsliv, helsetjenesten, politikere og sivilsamfunn. Fattigdomsbekjempelse og utdanning er viktige helsefremmende faktorer, også i Norge.
Gode oppvekstsvilkår, deltakelse i arbeidslivet og sosiale relasjoner bidrar til god folkehelse. Målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid bidrar til god helse for enkeltpersoner og grupper av befolkningen. Legeforeningen støtter WHOs mål om helse i all politikk (HiAP), dvs. at helsehensyn skal integreres i politikkutforming på tvers av sektorer. Det er et samfunnsansvar å gjøre det enklere å ta sunne valg. Dette kan også redusere behovet for helsehjelp og bidra til mer bærekraftige helsetjenester. Viktige tiltak er blant annet å tilrettelegge for økt fysisk aktivitet, gode kostvaner og redusert bruk av tobakk, alkohol og andre rusmidler. Negativ klima- og miljøpåvirkning av folkehelsen, både globalt, nasjonalt og lokalt må bekjempes.
Gode helsetjenester til alle
Helsetjenesten i Norge står ved et veiskille. Det er alvorlige vansker med å rekruttere og beholde leger i den offentlige helsetjenesten, både i fastlegetjenesten, kommunehelsetjenesten generelt, og i sykehusene. Norge har et mål om likeverdige helsetjenester uavhengig av bosted. Legemangelen er størst i distriktene. Det er klare sammenhenger mellom avstand til sykehus og legevakt og forbruket av polikliniske tjenester, dagbehandling og legevakt, også for akutte alvorlige tilstander.
Gode helsetjenester er en forutsetning for at folk skal kunne bo i hele landet. Det er viktig for landets verdiskaping og beredskap. Dersom legemangelen vedvarer utgjør det en trussel mot et Norge med bosetting i hele landet, og dermed verdiskaping og trygghet. Legeforeningen vil jobbe for at folk i hele landet skal ha gode, tilgjengelige helsetjenester.
Legeforeningen skal jobbe for å øke antallet legeårsverk i kommunene. En robust allmennlegetjeneste vil dempe behovet for leger i spesialisthelsetjenesten.
Helsetjenesten skjer i møtet med pasienten
Møtet mellom mennesker, mellom lege og pasient, er grunnleggende for å yte god helsehjelp. Helsetjenesten må verne om dette møtet. Helsetjenesten må organiseres slik at helsepersonell får bruke mer tid sammen med pasientene. Kontinuitet i lege-pasientforholdet er viktig for god behandling. Helsetjenesten må legge til rette for kontinuitet. For å frigjøre tid til pasientrettet arbeid trengs støttepersonell og velfungerende, brukervennlige og sikre IKT-løsninger. Ved investering i IKT-løsninger er det viktig at ressursbruken står i forhold til gevinstene. Da kan leger gi god behandling, til rett tid, og med riktig kompetanse. God tilgjengelighet, kvalitet og samhandling er avgjørende for pasientenes tillit til helsetjenesten.
Utdanning og kontinuerlig kompetanseutvikling er fremtiden
Kontinuerlig kompetanseutvikling kjennetegner legeprofesjonen. I takt med den medisinske utviklingen utvikler og fornyer leger sin høye kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Medisinstudiet må være et dynamisk studium som til enhver tid gjenspeiler helsetjenestens behov for kompetanse. Utdanningen må ha høy faglig kvalitet, både akademisk og praktisk. Utdanningskapasiteten i Norge må økes for å dekke fremtidige behov, både for å gjøre oss mindre avhengig av import av spesialister utdannet i andre land og for ikke å tappe andre land for egne fagfolk.
Spesialisering og etterutdanning skal være målrettet, systematisk og av høy kvalitet. Det må satses offensivt på medisinsk forskning. Leger må få starte LIS1 umiddelbart etter utdannelsen. All videreutdanning av leger skal holde høy kvalitet og være i tråd med helsetjenestens behov. Det må tilrettelegges økonomisk og faglig for at leger skal utvikle sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet.
Gode rammer for fagutøvelsen
Legevirksomhet er arbeidsintensiv og krever høy kompetanse. Leger har stort ansvar, fatter vanskelige beslutninger og utsettes for økende arbeidsbelastning. Det vil bli økt konkurranse om arbeidskraften i årene fremover. Dersom den offentlige helsetjenesten skal klare å beholde kompetent arbeidskraft, må arbeidsgivere ha god dialog med de ansatte om hva som skal til for at helsetjenesten fortsatt skal være en god arbeidsplass. Legene må ha trygge arbeidsforhold som gir tid til og mulighet til å gi pasientbehandling av høy kvalitet, personlig og faglig utvikling, attraktiv lønn og en arbeidsplass der de blir satt pris på. Arbeidstidsordningene må ivareta god fagutøvelse, forsvarlighet, legers helse og pasientsikkerhet. For å sikre at legens lojalitet til pasienten må det være et sterkt vern av legens ytringsfrihet. Legeyrket skal være et attraktivt yrkesvalg. Avtale- og lønnssystemer skal belønne kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse.
Åpenhet og trygghet på arbeidsplassen er avgjørende for å skape et godt arbeidsmiljø og sikre god kvalitet. Legeforeningen vil jobbe mot diskriminering på grunnlag av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel og adopsjon, etnisitet, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, religion, livssyn, politisk syn, alder eller andre liknende vesentlige forhold ved en person, og arbeide aktivt for likebehandling og like muligheter.
Likestilling mellom kjønnene er viktig for arbeidsmiljøet, for god ledelse og for samfunnet. Det bør tilstrebes kjønnsbalanse i medisinstudiet. Det er et mål at flest mulig leger og medisinstudenter er tilsluttet Legeforeningen.
God ledelse er en forutsetning for gode helsetjenester
Den pasientnære ledelse må styrkes i både primær- og spesialisthelsetjenesten. Medisinskfaglig kompetanse er viktig for å lede i helsetjenesten. Legeforeningen har som mål at flere leger går inn i ledelsen, og at ledere får mulighet til å utvikle sin kompetanse. Helseledere må ha tilstrekkelig administrativ støtte, og tid og rom for å utøve ledelse.
Legeforeningens internasjonale samarbeid
Legeforeningen skal være en aktiv medspiller på relevante internasjonale helsepolitiske arenaer. Norge må være et foregangsland i arbeidet med globale helseutfordringer, gjennom bl.a. forskning, bistand og kunnskapsdeling. Internasjonalt arbeid bidrar til å styrke foreningen gjennom kompetanseheving og informasjonsdeling. Retten til å utøve legeyrket på uavhengig og faglig grunnlag er en prioritet i Legeforeningens internasjonale engasjement.
Ulikhet i helse er en global helseutfordring. Pandemi, sult, krig, konflikter og klimaendringer krever internasjonalt samarbeid for å ivareta befolkningens grunnleggende helsebehov. Alvorlige epidemier og økt forekomst av livsstilsykdommer er blant de fremste internasjonale trusler mot befolkningens helse. Det bør legges til rette for at norske leger får mulighet til å jobbe i land med svakt utbygd helsetjeneste.
Klima og miljø
Klimaendringer er en alvorlig trussel mot folkehelsen, både lokalt og globalt. Utslipp av klimagasser har omfattende negative helsekonsekvenser. Den norske helsetjenesten står for en vesentlig del av Norges klimagassutslipp. Utfordringen angår hele sektorens verdikjede, herunder utslipp fra bygg, transport, farmasøytisk industri og medisinsk aktivitet og behandling. Norske myndigheter har etter FNs klimatoppmøte i 2021 forpliktet seg til et mål om klimanøytral drift i helsevesenet innen 2045, samt en bærekraftig lavutslipp helsesektor innen 2050. Legeforeningen vil jobbe for å løfte frem både hvordan klimaendringer påvirker folkehelsen og for tiltak for å redusere klimagassutslipp i helsesektoren.
Kunnskapen som Legeforeningen besitter, kan og må anvendes på flere ulike arenaer og beslutningsnivå. Muligheten for å utøve innflytelse spenner fra hva vi gjør som enkeltpersoner og leger i vår lokale arbeidshverdag, til hvordan vi som nasjonal forening, gjerne i samarbeid med søsterorganisasjoner i andre land, bidrar i det internasjonale arbeidet for å redusere helsekonsekvenser av global oppvarming.