Medisinsk kunnskap - bedre helsetjenester
Den norske legeforenings formål er:
- å arbeide for høy faglig og yrkesetisk standard blant foreningens medlemmer.
- å samle alle leger og medisinstudenter for å fremme kollegiale og felles faglige, sosiale og
økonomiske interesser. - å verne om medlemmenes psykiske og fysiske helse.
- å fremme kvalitet i legeutdanningen og den medisinske fagutvikling.
- å fremme medisinsk vitenskap, herunder medisinsk forskning og forskningsetikk
- å fremme folkehelsen
- å arbeide med helsepolitiske spørsmål
Etikk
Etikk er en grunnleggende del av legegjerningen. Viktige etiske avveininger og krav er implementert i internasjonale konvensjoner og lovgivning. Muligheten til å gjøre riktige etiske vurderinger utfordres i dag av effektivitetskrav, omorganisering, og behandlingsmessige nyvinninger. Legeforeningen skal bidra til å øke legers bevissthet om legerollen, de etiske sidene ved legers virksomhet og de krav det internasjonale og nasjonale samfunnet stiller til yrkesutøvelse og til behandling og oppfølging av pasienter og pårørende.
Medisinsk forskning og fagutvikling
Helsetjenestens virksomhet bygger på kunnskap. En av Legeforeningens hovedoppgaver er å arbeide for å fremme medisinsk forskning og fagutvikling, både for å bedre den generelle folkehelsen, kvaliteten og sikkerheten på helsetjenestene som leveres. Utvikling av kunnskap krever satsing på forskning og på kvalitets- og forbedringsarbeid. God avvikshåndtering øker kvaliteten og ivaretar pasienter og helsepersonell.
Folkehelse
Oppvekstvilkår, familierelasjoner, utdanningsnivå, arbeid og inntekt påvirker fysisk og psykisk helse. Negative miljøfaktorer i luft, vann og mat kan også skade helsen. Tobakksbruk, rusmisbruk, overvekt og manglende fysisk aktivitet er i dag de viktigste årsakene til redusert folkehelse i høyinntektsland. Målrettet forebyggende og helsefremmende arbeid kan bidra til at flere bevarer god helse i større deler av livet. Medisinsk kunnskap er viktig i arbeidet med forebygging, ved at årsakene til sykdom kan beskrives. Målrettet forskning kan dokumentere hvilke tiltak som vil bedre folkehelsen. Forebygging av sykdom krever samarbeid mellom flere samfunnssektorer. Helsetjenesten er også viktig i det sekundære forebyggende arbeidet for å forsinke eller forhindre videreutvikling av sykdom. Legenes rolle i primær- og sekundærforebyggende arbeid må defineres bedre. Legeforeningen vil aktivt støtte opp om arbeid som bidrar til at enkeltpersoner selv kan ta gode og velbegrunnede valg.
Sosial ulikhet i helse
Helsetjenesten skal sikre gode og mest mulig likeverdige helsetilbud til alle. I Norge øker den sosiale ulikheten i helse. Årsakene er komplekse og må kartlegges bedre, slik at det kan planlegges og iverksettes tiltak for å motvirke utviklingen.
Internasjonalt skaper sosial ulikhet store helseutfordringer. Lav- og mellominntektsland har de største helseutfordringene men samtidig størst mangel på leger og annet helsepersonell og helseinstitusjoner. Norge bør sikre tilstrekkelig nasjonal utdanningskapasitet for å forhindre uheldig rekruttering av helsepersonell fra lav- og mellominntektsland. Det må legges til rette for at norske leger som ønsker å bidra med medisinsk arbeid i disse landene får mulighet til dette.
Organisering av helsetjenestene
Helsetjenesten har gjennomgått viktige og nødvendige strukturreformer med innføring av fastlegeordningen og overgang til statlig eierskap av sykehusene. Nå må det faglige innholdet og kvaliteten på helsetjenestene få økt oppmerksomhet. Medisinsk kunnskap må tillegges større vekt ved politiske og administrative beslutninger på alle forvaltningsnivåer både i kommunehelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten. En større andel av ressursene i helsetjenesten må brukes på pasientrettet arbeid.
Legeforeningen vil arbeide for en offentlig finansiert helsetjeneste som gir gode og likeverdige tilbud til alle uavhengig av sosial status, inntekt og bosted. Private helsetjenester er et viktig supplement til den offentlige helsetjenesten.
Det er betydelig forskjell på legedekning og antall leger innenfor de ulike spesialitetene i forskjellige deler av Norge. Oppbyggingen og organiseringen av helsetjenestene i alle deler av landet må sikre god geografisk fordeling av leger i alle relevante spesialiteter.
Utdanning og kompetanseutvikling
Den medisinske utviklingen gjør at leger må fornye sin kompetanse gjennom hele yrkeslivet. All utdanning av leger skal ha høy kvalitet. God veiledning og supervisjon er avgjørende i kvalitetssikringen av all medisinsk utdanning. Medisinstudiet må være et dynamisk studium slik at grunnutdanningen til enhver tid gjenspeiler helsetjenestens behov for kompetanse. Den praktiske tjenesten for nyutdannede leger må gi et godt grunnlag for videre yrkesutøvelse. Spesialiseringen av leger skal være effektiv, etterutdanningen av spesialistene skal være systematisk, og satsingen på medisinsk forskning skal være offensiv. Det må legges til rette for at leger sikres gode muligheter til å oppdatere og utvikle egen kompetanse gjennom hele yrkeslivet. Det må avsettes tilstrekkelige økonomiske og faglige ressurser for legers videre- og etterutdanning.
Gode rammer for yrkesutøvelsen
Legeyrket skal være et attraktivt yrkesvalg. Det må være gode utviklingsmuligheter i et bredt og variert arbeidsmarked både innen offentlig og privat sektor. Avtale- og lønnssystemer skal belønne kompetanse, ansvar, innsats, forskning, undervisning og ledelse. Arbeidstidsordningene må ivareta krav til god fagutøvelse, forsvarlighet, pasientsikkerhet og legers helse. Godt arbeidsmiljø er avgjørende for gode, sikre og effektive helsetjenester. En god fordeling mellom kjønnene bidrar positivt i arbeidsmiljøet, og det bør derfor være kjønnsbalanse i medisinstudiet og i de forskjellige spesialitetene. Det er et mål at flest mulig leger og medisinstudenter er tilsluttet Legeforeningen.
Ledelse
God ledelse er nødvendig for å levere helsetjenester av høy kvalitet. Leger har kunnskap og kompetanse som er verdifull i planlegging og ledelse. Kombinert med formell lederutdannelse gir dette et godt grunnlag for å inneha lederposisjoner på alle nivåer i helsetjenesten. Flere leger bør bli ledere og den medisinske ledelsen i helsetjenesten må styrkes.